Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Sjarmoffensiv for en plass i sola

Marit Breivik håper jentene hennes serverer magiske øyeblikk under EM. Det kan trengs.

DEBRECEN (Dagbladet): Kvinnehåndballen har hatt sin plass i sola. De siste par åra har tilværelsen vært mer skyggefull.

Veien tilbake behøver ikke være verken lang eller kronglete.

Det holder fort med et EM-gull, litt sjarm og flørting, noen smil og en fem-seks magiske øyeblikk i form av unike idretts-prestasjoner.

Verre er det egentlig ikke.

HÅNDBALLFORBUNDET

har fått merke den dalende interessen for kvinnehåndball. Så mye merket de det at jeg og flere andre mediapersoner ble innkalt til seminar sist vinter. Forbundet ville ha råd og innspill for hvordan de kunne få idretten sin i fokus igjen.

De vet godt hva fokus og mediaoppmerksomhet betyr. Mye oppmerksomhet er det samme som gode levevilkår og ditto vekstmuligheter. Et liv i glemselen derimot, er ikke spesielt fett for noen.

Kampen om oppmerksomhet, sponsorenes, din og min gunst er tøffere enn noensinne.

Selv det å kle av seg på en kalender er ikke lenger noen garanti for mer enn en notis i avisa. Kanskje derfor har både Bækkelaget og Nordstrand gått nye veier, de kledde seg til neste års trykksak. Så originalt var det at i alle fall vi i Dagbladet ga BSK-jentene ei helside.

Nakenhet er heldigvis ikke noe must, men sjarm er utvilsomt et pluss.

Vi vil kunne identifisere oss med idrettsheltene våre, føle at vi kjenner dem, være på fornavn med dem, la oss sjarmere av dem.

HÅNDBALLJENTENE

har personlighetene som er i stand til å flørte både seg selv og idretten sin inn i din og min bevissthet i så stor grad at vi er villig til å bruke av sofatida vår til å se på dem.

De har jentene som kan bli folke-darlings som Susann Goksør Bjerkrheim, Kjersti Grini, Cecilie Leganger og Trine Haltvik var i forrige generasjon.

 Kjersti Beck, for eksempel, keeper med evne til å gjøre det helt spektakulære kombinert med folkelig væremåte og glimt i øyet.

 Isabel Blanco, fighteren og hissigproppen som ofrer alt for hver eneste ball, og gjerne gjør litt ekstra ut av dem hun får tak i.

 Randi Gustad, utropt til håndball-landslagets nye babe av Mia Hundvin her i Dagbladet. Heldigvis har hun langt mer enn utseendet å fare med.

GODT HJULPET

av ei imponerende resultatrekke - og ditto mediefokus - foran EM har du trolig begynt å bli så smått kjent med disse jentene allerede.

Du får mange nye sjanser de nærmeste dagene. TV 2 sender rubbel og bit og vel så det fra EM.

Hvor godt kjent vi skal bli med dem, er litt opp til deg, men mest opp til jentene selv. For det handler ikke bare om å spille håndball lenger. Det handler om å innse, og akseptere, at håndball på toppnivå er det samme som å jobbe i underholdningsbransjen. Med alt det fører med seg.

INGEN VERDENS

sjarm eller medietekke er likevel nok i seg selv til å bære en idrett eller en utøver alene (vel, kanskje med et lite unntak for Anna Kournikova). Men det hjelper godt på.

Det ligge sportslige prestasjoner i bånn. Prestasjoner som begeistrer oss, imponerer oss og kanskje også gjør oss litt stolte. Litt sånn Liv Grete-aktig.

KLARER JENTENE

den sportslige oppgaven, samtidig som de eksponerer seg som de menneskene de er, er de godt på vei til å gjenerobre sin nisje i sola. Langt under fotballen, men i skarp fjernkontroll-konkurranse med skiskyting, langrenn og hopp.

Det er dit de vil.

Det er mest opp til dem selv å nå dit.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media