Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Sjefen er god nok

Et par OL-medaljer færre hjem fra London, forteller lite om Jarle Aambø og Olympiatoppens jobb.

 GULL NOK: : Jarle Aambø og Olympiatoppen har vært viktig for Erik Verås Larsen sin suksess. Det er en av de gode fortellingene fra London. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
GULL NOK: : Jarle Aambø og Olympiatoppen har vært viktig for Erik Verås Larsen sin suksess. Det er en av de gode fortellingene fra London. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

NÅR norsk idrett får sitt laveste antall OL-medaljer på 27 år, er det et resultat som fort kan få konsekvenser for de ansvarlige. I toppidrett er det visstnok bare resultatene som teller. Ikke minst hos en generasjon nordmenn som har lært seg at det er typisk norsk å være god.

Toppidrettssjef Jarle Aambø har i årevis vært en av læremesterne. Etter en nesten sammenhengende storhetstid for eliteidretten har han lansert Olympiatoppen som en premissleverandør til en bredere forståelse av hva det krever å levere et toppresultat også utenfor idretten.  Aambø har snakket om en prestasjonskultur.

Det kan han fortsatt gjøre med troverdighet. Den magre fangsten av OL-medaljer er ikke fortellingen om systemet som feilet, men om et samfunn med for mye penger og velvære.

DET siste er den store utfordringen når Jarle Aambø nå vil møte motgangen i London med en ungdomssatsing fram til Rio i 2016:

•• Det norske talentmaterialet er i utgangspunktet blitt vesentlig dårligere.

Samtidig med den norske idrettsframgangen de siste tiårene, er den fysiske formen hos barn og unge betydelig svekket. Slik generell tilbakegang betyr selvsagt ikke automatisk en dårlige fysisk plattform hos de aller beste, men også de som jobber med enerne i de ulike idrettene merker denne negative endringen. Som et ekstremt velstående samfunn opplever vi velstandens bakside. Det er enkelt sagt ikke så mange unge født på 1990-tallet med Henrik Ingebrigtsen ubendige vinnervilje

MED et mindre tilfang av talenter, reduseres også antall sterke norske idrettsmiljøer. For de marginale sommeridrettene er det allerede den store utfordringen. Når Olaf Tufte feiler, er det ikke flust med roere som kan overta. Når Andreas Thorkildsen misser, står ikke spydkaster nummer to klar til å overta.

Da hjelper det tilsynelatende ingen ting at dette er idrettsgrener der Norge har hatt den regjerende olympiske mesteren i hele åtte år. Uansett tid har vi ikke klart å få fram en nasjonal elite rundt disse enerne. Det har ikke vært mange nok unge utøvere som har ønsket å bruke tida på å bli best mulig i roing og spydkast.

DERFOR  er det riktig av Jarle Aambø at han nå varsler en ytterligere spissing av Olympiatoppens små ressurser. Den felles finansieringen av norsk toppidrett må begrenses til grener som reflekterer hverdagsidretten eller til de enkelte øvelsene der utøverne i seg selv utgjør en ressurs for den felles satsingen.

Både roerne og padlerne har tilhørt den siste kategorien. Mesterne herfra har vært viktige for å vise styrken i en samlet norsk toppidrett; det at vi har en felles Olympiatopp som i beste fall sikrer en kunnskapsflyt fra idrett til idrett.

NETTOPP  dette arbeidet har fungert godt under Jarle Aambøs ledelse. På sitt beskjedne, fredsommelige vis har han fått særforbundene til å fungere sammen. Om han nå velger en tøffere sentralisert styring av ressursene, skjer det i en allerede samlet idrett.

Dessuten ga London-OL en gedigen håndballtriumf. Dette gullet var også en seier for Jarle Aambø og Olympiatoppens ledelsesfilosofi, der gamletrener Marit Breivik har vært sentral de siste årene.

Håndballjentenes gjentatte suksess viser norsk toppidrett på sitt beste. Her var seieren basert både på kunnskapsoverføring og ansvarliggjorte utøvere med ro til å stå av den beske kritikken underveis.

Det er en prestasjonskultur som gir mye bedre resultater for oss alle enn den meningsløse øvelsen det er å telle antall OL-medaljer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media