VRAKET: Før sesongen var Finn-Hågen Krogh sett på som kanskje den største norske gullkandidaten på 30km. Nå går han glipp av OL-starten, og må konsentrere seg om 15km enkeltstart i stedet. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix.
VRAKET: Før sesongen var Finn-Hågen Krogh sett på som kanskje den største norske gullkandidaten på 30km. Nå går han glipp av OL-starten, og må konsentrere seg om 15km enkeltstart i stedet. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix.Vis mer

Finn-Hågen Krogh vraket til 30km i OL

Sjefene gjør et dristig valg når de skuffer Finn-Hågen

Vraket den raskeste spurteren på åpningsdistansen i OL.

DET virker ganske så dristig å starte OL på 30km fellesstart med bare en utpreget spurter på laget. Slike løp har en tendens til å ende med et ganske stort felt på de par siste kilometerne. Akkurat det vet landslagsledelsen selvsagt alt om, men prioriterer likevel høy marsjfart framfor ren spurtstyrke.

Uttaket av Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund ved siden av gullkandidatene Martin Johnsrud Sundby og Johannes Høsflot Klæbo, er i utgangspunket et konservativt valg basert på kunnskap og resultater fra en lang, imponerende oppkjøring og en serie med flotte renn i verdenscupen. Lyn-duoen Krüger og Holund har løftet marsjtempoet markant både på trening og i renn, og gitt selv Sundby en utfordring med å holde følge.

Det er et godt argument for å velge sikkert.

FOR på en olympisk 30km duathlon kan ren kapasitet bli avgjørende. Seinest i sist OL var Martin Johnsrud Sundby eneste norske løper som klarte å holde tempoet til en gruppe på 16 løpere som sprengte feltet i tynnlufta i Sotsji allerede før skibyttet, for så å rykke løs en firemannsgruppe med Dario Cologna, Marcus Hellner og Maxim Vylegzhanin. Mens Martin spurtet inn bronsen og sin første individuelle OL-medalje, ble resten av de norske løperne distansert med halvannet minutt.

Slik er dette et solid faglig fundert uttak som under normale forhold sikrer et helt norsk lag fram til avslutningen. Men det kan være et vel dristig valg hvis det blir en samlet gruppe på toppen av den siste nedkjøringen mot OL-stadion.

Da har vi plutselig for mange løpere som må overgå seg selv i spurten.

MEN foreløpig har ledelsen tilsynelatende gjort alt riktig:

  • De fire plassene på 3-mila er fordelt på de fire løperne som har prestert best denne vinteren.

Dessuten gir dette tidlige uttaket den enkelte tid til å forberede seg maksimalt. Nettopp manglende ro til å spisse formen har vært et ankepunkt mot norske uttak. Den store bredden i herrelangrenn har gjort de siste månedene til et eneste langt uttak. Mens de viktigste konkurrentene som Dario Cologna, Alex Harvey og Calle Halfvarsson selv kan plukke distansene sine og styre formutviklingen deretter, må de fleste norske stjernene vise seg fram i hvert eneste uttaksrenn.

LIVET UTENFOR LANDSLAGET: Anders Aukland støtter og frir til Petter Northug, deler sin historie om uenighetene med Skiforbundet og røper oppskriften til hans unike suksess i en alder av 45 år. I panelet er også kommentator Esten O. Sæther og programleder Øyvind Godø. Video: Per Ervland Vis mer

Det jaget ble i hvert fall stoppet i går med tidlig uttak både på 30km, sprint og 15km fri.

SAMTIDIG ga langrennsledelsen fra seg muligheten til å la følelsene bestemme. Det var i seg selv overraskende. Trenerne sitter jo med dyp kunnskap om hver enkelt løper, og kunne brukt den styrken helt fram til et par dager før det første rennet. Det ville gi ulike lag basert på et reelt styrkeforhold i OL-løypene, og det ville gjøre det mulig å basere uttakene på værforholdene.

Været varierer mye i Pyeongchang og kan gi renn der for eksempel store nedbørsmengder gjør det vanskelig å sprenge felt. Da ville meterologene meldt vær for de spurtraske løperne på 30km.

Det norske herrelaget er så stort nettopp for å dekke slike form -og værsvingninger. I en vinter der bare de fire som er valgt på 3-mils laget har vært stabile, framstår det som en klar norsk konkurransefordel.

Nettopp denne bredden er enda et argument for å la sterke fagfolk bruke følelsene i laguttaket.

DET var akkurat det som skjedde sist gang norsk herrelangrenn fikk en individuell mester som ikke het Petter Northug. Før Sotsji-OL hadde sprinttrener Arild Monsen tatt ut tre av fire løpere til laget i god tid, bare for å la sin egen følelse presse fram en endring to dager før lekene begynte. Da vraket han Finn-Hågen Krogh til fordel for Petter Northug og Ola Vigen Hattestad, og følte seg altså fram til en olympisk mester.

Seinere har Monsen vært lei seg for denne vrakingen. Den ble menneskelig sett for tøft selv om Finn-Hågen som ventet hadde kvaliteter til å bære den urettferdige prosessen.

DENNE gangen er det derimot Finn-Hågen som har mistet muligheten til å bli tatt ut på skjønn. Det er overraskende etter en oppkjøring som tidlig fortalte at de vekslende OL-løypene var som skapt for hans tekniske ferdigheter. Så plundret han det til med ujevne resultater i sesongåpningen slik at ledelsen altså prioriterte det trygge.

Krogh har allerede fått klarsignal til 15 km fri med enkeltstart noen dager seinere, men den innledende fellesstarten framstår i drømmene som en større medaljesjanse. Akkurat som både Holund og Krüger i utgangspunktet er sterkere med individuell start på 15km.

MED både Klæbo og Sundby som realistiske gullkandidater på 3-mila, burde Finn-Hågens drøm fått en sjanse. I hvert fall til hele laget hadde fått testet OL-løypa, prøvd seg fram på de spesielle snøforholdene og kjent på sin egen form helt inn til fristen for påmelding.

Det kan nok fortsatt skje. Disse løperne er så ærlige at de ikke stiller uten at alt fungerer bra.

Og så går det an å drømme for alle andre enn Johannes Høsflot Klæbo at spurtstyrken plutselig kommer.