DE VANT: Prestisjeseier for Russland og Darja Klisjina. Men hvilke verdier er det vi kaster bort i forsøket på å holde russerne i leken? FOTO: Reuters/Kai Pfaffenbach.
DE VANT: Prestisjeseier for Russland og Darja Klisjina. Men hvilke verdier er det vi kaster bort i forsøket på å holde russerne i leken? FOTO: Reuters/Kai Pfaffenbach.Vis mer

Russland tilbake i Verdens Antidopingbyrå

Sjefene hennes vant: Et pinlig knefall for Russland

Russerne er fortsatt med i idrettens gode selskap. Men sånn kan det jo ikke fortsette om ikke internasjonal idrett forandrer seg selv.

LEDELSEN i det russiske antidopingbyrået (RUSADA) ba pent om at idrettsverdenen skulle tilgi dem en lass med dopingsynder og en brutt tidsfrist. De ble hørt. I dag vedtok styret i det Verdens Antidopingbyrå (WADA) at idretten fortsetter som før. Altså med russerne i det såkalte «kampen mot doping» og uten for plagsom dopingmoral.

Og tro ikke at det med svindel og juks er en ensidig russisk sak. Riktignok er det pinlig at sjefene til Darja Klisjina i dag vant på tross av at de i årevis har svindlet alle konkurrentene. Men det verste er at denne tvilsomme dopingmoralen forlengst har vunnet i de fleste idrettsgrener verden rundt.

For dette er ikke snakk om at russerne bryter frister, men at vi bryter verdier.

Og akkurat det er ingen nyhet i internasjonal toppidrett.

DE lederne som i dag sørget for å beholde Russland i det som burde vært en velfungerende felles antidopingbevegelse, er de som i årevis har sørget for at idretten har fått dømme seg selv. I praksis er idrettens høyeste tilsynsmyndighet WADA styrt av de samme som dette byrået er ment å ha tilsyn med. Og det til og med i et system der innsynet i denne forunderlige rettspraksisen er mest mulig hindret.

Vi vet altså at reven passer hønsegården, men får ikke se når det virkelig er spisetid.

ALT kan riktignok bli annerledes når WADA nå setter i gang med verifiseringen av det russiske datamaterialet som er hentet ut av dopinglaboratoriet i Moskva. Dagens vedtak innebærer at det kommer øyeblikkelige sanksjoner mot Russland hvis disse datafilene er blitt manipulert.

Samtidig er en helt ærlig gjennomgang av bevisene for svindelen rundt Sotsji-OL 2014, ikke til å tro. For er det grunn til å vente at de ulike internasjonale særforbundene som i en årrekke har kviet seg for å utforde den utbredte russiske dopingen, plutselig gjør maksimalt for å straffe så mange russiske utøvere som mulig?

Og er det noen grunn til å regne med at straff mot den enkelte får fram en sannere fortelling om hvilke valg hver og en av de russiske utøverne egentlig har hatt i et russisk toppidrettssystem basert på felles juks?

WADA-SJEFENE rettferdiggjør sin beslutning om å holde Russland innenfor med forventning om det store rettsoppgjøret som nå skal komme på grunn av disse datafilene. I virkeligheten kommer dette oppgjøret bare dersom den enkelte idrettsgren ser kritisk på sine egne systemer, og sikrer både uavhengighet og innsyn i de ulike rettsprosessene.

Der har ikke minst vår egen skipresident Erik Røste en utfordring i det nye styrevervet sitt i det internasjonale Skiforbundet (FIS). Hvordan kommer han til å presse fram en ny, rettferdig rettsordning i et forbund som er vant til å avgjøre det med lov og rett på kammerset?

Etter våre to siste dopingrelaterte saker i langrenn, er det i hvert fall et skimiljø som er spent på hvordan norske rettsverdier står seg i møte med internasjonal innflytelse.

DET viktigste er uansett at vi krever noe av oss selv. At vi midt i en skakkjørt internasjonal idrettsverden, holder fast på helt avgjørende demokratiske verdier. Altså slik den europeiske friidrettspresidenten Svein Arne Hansen rett fra å ha ansvaret i en flau nasjonal dopingsak, er blitt en positiv kraft i det europeiske arbeidet for en ærligere idrett.

Den nye dopingjakten i friidrett der ansvaret er flyttet over i en egen, uavhengig gruppe (Athletics Integrity Unit), er lyspunktet i et ellers trist globalt sportslandskap. Sånn er det ikke tilfeldig at det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) har gjort det motsatte av WADA når det gjelder Russland. De har krevd ærlighet først, og ventet med tilgivelse.

Det betyr i praksis at hver og en av de russiske utøverne må bli godkjent for å være med i internasjonale konkurranser. Tidligere i dag offentliggjorde IAAF en liste med 42 russerne som denne sesongen får lov til å konkurrere under nøytralt flagg. Der var ikke Darja Klisjina med. Hun har ironisk nok trukket seg unna miljøet før hennes gamle sportsledere nå opplever at juks fortsatt kan lønne seg.

Men i lengden vil mer juks bare splitte og ødelegge internasjonal toppidrett.

Da kan vi ikke bare jatte med.

HVOR lenge idrettens vaklende dopingkontroll får fortsette, vet ingen. Idretten og de sivile internasjonale deltakerlandene fordeler presidentmakten i WADA seg imellom. Når IOC-medlemmet Craig Reedie gir seg som president til høsten, er det myndighetenes tur til å bestemme over byrået.

Neste uke skal Europarådet velge sin kandidat til vervet som ny WADA-president. Linda Hofstad Helleland er en av tre mulige valg. Hun har definitivt vært den tydligste motstanderen av å gi Russland tillit før datamaterialet fra Moskva-laboratoriet er undersøkt, men i dag tapte hun både statsrådjobben og dopingkampen.

De siste årene har motstanden mot idrettens tilnærmete rettsmonopol kommet fra uavhengige vestlige antidopingorganisasjoner. Det er disse miljøene som har frontet verdier som er helt sentrale i europeisk tenkning. Selv om det ikke er gitt at Europas kandidat til slutt vinner fram, vil i det minste valget fortelle om styrkeforholdet i kampen for å få en renere idrett.

Rett etter at svindlerne har fått viljen sin, er det lett å føle seg liten i dette avgjørende spørsmålet om hvilken toppidrett vi vil ha.