IKKE THORIRS JOBB:  Thorir Hergeirsson skal bare fortsette å gi utøverne sine mest mulig ansvar. Det er denne lederfilosofien som har gitt håndballjentene den internasjonale suksessen. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
IKKE THORIRS JOBB: Thorir Hergeirsson skal bare fortsette å gi utøverne sine mest mulig ansvar. Det er denne lederfilosofien som har gitt håndballjentene den internasjonale suksessen. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Sjefene vet hva de gjør

Kritikken mot manglende lederskap preller av fordi den er grunnleggende feil.

UANSETT hvilken TV-kanal som har senderettighetene til håndballjentene, forbeholder kommentatorene seg retten til å kritisere lagets trenere for ikke å lede nok.

Slik kritikk er selvsagt en journalistisk jobb, og i utgangspunktet grei nok. Problemet er bare at kommentatorene gjennomgående gjør jobben dårlig fordi de ikke skjønner -- eller ikke vil skjønne -- hva som er grunnlaget for en av Norges største sportslige suksesser.

For det er vrient å argumentere godt mot suksess.

ETTER en serie med OL, VM -og EM-gull kunne vi derfor tro at debatten om hvordan det er best å lede disse norske håndballjentene hadde roet seg. Det har den såvisst ikke. Bare med et par middels norske kamper hakket kritikerne i den gamle plata igjen:

- Håper Thorir Hergeirsson viser lederskap, lød det fra NRK-boksen allerede før start mot Danmark.

Midt i førsteomgangen på ett mål under var kritikken skrudd til et hakk:

- Thorir må være råere på lederskap, krevde NRKs innleide ekspertkommentator Geir Oustorp, og glemte at han; som enkelte av oss andre, i kritikerrollen fra tid til annen sitter i et glasshus

Sekunder før slutt var anklagen mot en stadig like rolig norsk trenerbenk massiv:

- Vi har spurt om lederskap, proklamerte NRKs menn.

Men foreløpig forteller det bare om en norsk håndballgenerasjon av gutter som ikke helt har forstått hva dette begrepet dreier seg om.

EKS-TRENER Marit Breivik ble kritisert nesten helt til slutt i den fabelaktige karrieren sin for nettopp mangel på såkalt "tydelig lederskap". Der Breiviks mesterlige lederjobb først og fremst var en systematisk overføring av ansvar fra trener til spillergruppe, maste og maste sportens gutter om at hun skulle løse trenergjerningen på gamlemåten:

•• Altså dirigere og kjefte spillerne fram til suksess. For jenter trenger jo i idrett som ellers først og fremst litt styring.........

I stedet fortsatte Breivik med Thorir Hergeirsson som støtte, sin langsiktige omforming av selve trenerrollen. Treneren ble en såkalt "coach"; en som gjennom faglige innspill og fornuftig rådgivning plasserte både ansvaret og verktøyene for å nå målet hos utøverne selv. Det ble til slutt til et pionerarbeid med betydning inn i lederrollen i mange andre bransjer.

Pluss en rekke internasjonale håndballgull da.

For å bruke et argument som de fleste som er involver i norsk håndball burde forstå.

MEN DET gjør de altså fortsatt ikke.

Nå er håndballjentene på plass i kvartfinalen i OL, og det med nøkkelspillerne endelig i form. Både tvillingsøstrene Lunde og strekfantomet Heide Løke leverte flotte prestasjoner mot Danmark.

Det ga en nødvendig seier, men enda mer grunn til å tro at dette laget kan prestere opp mot sitt vante nivå. Da gjelder det igjen å skjønne hva som har skapt denne unorske vanen med å vinne i en internasjonal lagidrett. Underveis har det vært mer enn nok av tydelig lederskap, men akkurat det er altså noe annet enn det som skrikes ut foran TV-mikrofonene i timeoutene under kampen.

Slik fører Thorir Hergeirsson pionerarbeidet til Marit Breivik videre.

Nå vet han selv best hva han gjør ved å overlate den egentlige jobben til håndballjentene ute på banen.