ELENDIG MÅLING: Tidlig i sommer var Martin Johnsrud Sundby så svak på testene at han trodde måleapparatet hadde gått i stykker. Sannheten var at han ikke hadde trent nok på de ulike stakemusklene. FOTO: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ELENDIG MÅLING: Tidlig i sommer var Martin Johnsrud Sundby så svak på testene at han trodde måleapparatet hadde gått i stykker. Sannheten var at han ikke hadde trent nok på de ulike stakemusklene. FOTO: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Stakefrie soner Martin Johnsrud Sundby

Sjokkerende svake resultater. Plutselig var all kraften forsvunnet

Da Martin Johnsrud Sundby skulle sjekke stakestyrken sin, var målingene så svake at han trodde måleapparatet var gått i stykker.

VAL SENALES (Dagbladet): Helt siden innføringen av de såkalte «stakefrie sonene» i internasjonal langrenn for halvannet år siden, har det norske elitemiljøet sett at de har fått noen tekniske utfordringer. Da dette forbudet gjorde at det ikke lenger var mulig å stake gjennom de fleste løypene i verdenscupen uten festesmurning, forandret styrkeforholdet blant gutta seg radikalt:

  • På lengre løp går de aller beste utlendingene fra våre stjerner i diagonalgang.

Det i seg selv er et angrep midt i hjertet på skifolket. I denne sporten er lite mer hellig enn den klassisk diagonalgangen. Det er jo denne teknikken som egentlig er det «å gå på ski»

Nettopp for å ta vare på den opprinnelige stilen, fikk den mektige langrennssjefen Vegard Ulvang i det internasjonale skiforbundet (FIS) hele skifamilien med på vedtaket om å innføre stakefrie soner. Denne dramatiske lovendringen er et siste forsøk på å beskytte en flere hundre år gamle tradisjon.

Endringen har vært vellykket. Sist vinter fikk de beste diagonalløperne god uttelling for tradisjonelle ferdigheter. Men blant de beste klassiske løperne på distanserennene, var det ikke lenger nordmenn i front.

Selv Martin Johnsrud Sundby som i flere år hadde vært sportens suverene verdensener i klassisk skigåing, slet med å vinne distanserenn like ofte som før innføringen av forbudssonene.

DENNE nye utenlandske utfordringen er bakgrunnen for at diagonalstilen helt siden i våres er blitt prioritert blant de norske utøverne. Gjennomgående har distansegutta løpt mer enn de siste årene. I sommer og høst har det norske treningsopplegget lignet på tida før stjernene fra de store langløpene revolusjonerte hele sporten med sin nye ekstreme staketeknikk.

For det var jo prestisjetapet i Birken i 2015 da langløpsstjernen Petter Eliassen dro fra Olympiamesteren i lett terreng, som inspirerte Martin til å satse maksimalt på staking. Nå presser stakeforbudet fram en litt annerledes tenkning hos de fleste andre norske skiløperne. Målet er å få enda større løpskapasitet, og noen har lyktes i overkant. Forleden kjøpte Didrik Tønseth seg piggsko og ble norsk mester på terrengløp to dager seinere.

I det løpet utklasset han Marius Vedvik som var Norges mann på i sommerens friidretts-EM. Den bragden gjorde at Didrik ble tilbudt plass som tredjemann på det norske laget i terreng-EM sammen med de eldste Ingebrigtsen-gutta, men det blir med fristelsen. Moroa kolliderer med verdenscuprennene på Beitostølen i desember, samt med Didriks ambisjoner om å få full effekt i sporet ut av sin imponerende løpskapasitet.

Da er det kanskje mer snakk om mykere ski.

MENS de norske herreløperne gjorde det svært godt i staking før forbudet kom, dro de muligens med seg noen uvaner i forhold til skivalg. Effektiv staking er gjerne kombinert med stivest mulige ski. I diagonalpartiene utfordrer det både festet og teknikken.

Studier av den olympiske 5-mila har vist at både gullvinner Iivo Niskanen og Alexander Bolshunov på andreplass valgte mykere ski enn de norske gutta. Det hjalp dem nok til å bevare en riktigere diagonalteknikk lenger, mens de norske løperne slet med litt dårlig feste på denne siste OL-distansen.

Skivalget kan være forklaringen på at den unge russeren klarte å holde det gående i diagonalstilen i et voldsomt tempo helt til Niskanen til slutt skled fra på et taktisk bedre skibytte. Bolshunov mangler tilsynelatende den klare trykket i frasparket, men unngikk likevel glipptak selv da han ble svært sliten. Det tyder på myke ski.

LIKEVEL er verken mer løping eller mykere ski en løsning for hele det norske distanselandslaget for å komme tilbake i høyere diagonal marsjfart. Stakefrie soner er nok kommet for godt, men løperne tilpasser seg denne regelendringen ulikt. Martin Johnsrud Sundby som med 4.plassen ble beste norske på den nevnte 5-mila, har for eksempel på nytt prioritert mer rå stakingen.

Tross alt var det nettopp den ekstreme stakestyrken som gjorde ham til suveren verdenscupvinner gjennom flere sesonger. I forkant av sist vinter la han om treningen for å vinne OL på 15 km fri. Den endringen ble mer dramatisk for kroppen enn han hadde ventet:

  • Da Martin i våres sammen med lillebror Sondre; som i årevis har vært hans nærmeste fysiske trener, testet stakestyrken på mølle, fikk han sjokkerende svakere resultater.

Testene var så dårlige at brødrene trodde måleutstyret var feil, og forsøkte å justere apparatene. Først da de så at måleapparatet viste helt riktige verdier, skjønte de hvor overraskende mye stakekraft Martin egentlig hadde mistet bare på halvannet år.

Han som hadde vært sportens råeste staker og kom rett fra en vinter med OL-suksess, lå plutselig langt bak sitt gamle nivå. Omleggingen av treningen hadde tatt vekk Martins vinnerkort.

DET har han ikke råd til på favorittdistansen 15 km klassisk i vinterens VM. Seinest i Lahti sist mars lå han bak kasakstaneren Alexey Poltaranin i to runder, og slet hardt for å holde følge i de letteste partiene. Da brukte Martin så mye krefter, at det gikk utover trøkket i diagonal opp bakkene.

Veteranens løsning på det nye forbudet ble derfor å trene seg opp igjen på gammelt nivå i staking. Det i seg selv skal gi nødvendig overskudd til å gå bakkene teknisk riktig.

DEN første delen av målet er allerede oppnådd. Etter å ha lagt om treningen til det som ga så mange seire vinteren 15/16, har Martin fått tilbake all den stakestyrken som dengang gjorde ham til verdens beste.

I tillegg har han fått frisket opp kunnskapen om at mye av treningseffekten er ferskvare.

Selv den sterkeste kan altså fort miste det han engang trente fram.