Thomas Wassberg om Dagbladet-funn:

- Sjokkerende

Thomas Wassberg (65) skjønte ikke hva som foregikk i norsk kvinnelangrenn samtidig som han jublet for svenske OL- og VM-gull. Men han har i seinere tid sett fra innsida hvor galt det kan gå med unge skiløpere som tukler med maten. Nå roper han varsko, i kjølvannet av Dagbladets funn.

ADVARER: Thomas Wassberg er overrasket over Dagbladets funn - og advarer mot det han selv har sett av slanketrender på svenske skigymnas. Foto: Ole Morten Melgård
ADVARER: Thomas Wassberg er overrasket over Dagbladets funn - og advarer mot det han selv har sett av slanketrender på svenske skigymnas. Foto: Ole Morten Melgård Vis mer
Publisert

Den svenske langrennslegenden Thomas Wassberg triumferte i verdenscupen sammenlagt i 1977 og vant totalt sju OL- og VM-gull i perioden 1980-1988.

Wassberg var en av de største internasjonale langrennsstjernene i perioden hvor ernæringsutfordringene inntok sporten. Flere tidligere landslagsløpere peker på 1977 som året hvor norsk langrenn endret form og fasong - med økt fokus på vekt og kosthold.

KAMP: Sissel Bjerkenås kjempet seg til gull i junior-NM og landslagsplass. Så måtte hun kjempe for livet. Video: Hans Arne Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Dette kommer fram gjennom Dagbladets nye undersøkelse, hvor de 40 kvinnene som var på Norges junior- og/eller elitelandslag i langrenn i epoken 1978 til 1986, er kontaktet. 31 av dem har besvart Dagbladets undersøkelse.

Wassberg: - Sjokkerende

Av disse erkjenner 35 prosent at de selv slet med en spiseforstyrrelse i løpet av skikarrieren.

- Jeg visste ikke at det var et så stort problem da, sier Thomas Wassberg om Dagbladets funn.

Omfanget av spiseforstyrrelser var betydelig større i den sårbare alderen på juniorlandslaget enn på elitelandslaget:

Blant juniorlandslagsløperne som ikke klarte å ta steget opp til elitelandslaget, oppgir hele 67 prosent av respondentene at de slet med en spiseforstyrrelse.

- Disse tallene er sjokkerende. Det er veldig, veldig mye, sier Wassberg.

SPISTE GODT OG VANT: Thomas Wassberg vil få fram at man må spise godt for å få ut potensialet sitt som langrennsløper. FOTO: NTB / EPU / NTB
SPISTE GODT OG VANT: Thomas Wassberg vil få fram at man må spise godt for å få ut potensialet sitt som langrennsløper. FOTO: NTB / EPU / NTB Vis mer

- Fryktelig synd

Historien som tidligere juniornorgesmester i langrenn, Sissel Bjerkenås, åpenhjertig og modig delte i Dagbladet lørdag - om da hun fikk spiseforstyrrelse på landslaget, veide 36 kilo og var døden nær - går hardt innpå mange.

- Det er helt galt. Det er fryktelig synd at det går så langt, sier 65-åringen fra Sverige.

Den svenske langrennslegenden forteller at han først innså hvor omfattende ernæringsutfordringene er i skisporten da han begynte å jobbe på skigymnas i Järpen i Sverige i 1999.

- Det var på skigymnaset jeg virkelig fikk øynene opp for dette og innså at dette var et stort problem. Dessverre er ikke problemet borte i dag heller, sier Wassberg til Dagbladet.

- Farlig

Han påpeker at temaet er komplekst - og at trenerne må være varsomme, presise og kunnskapsrike.

- Det er en fryktelig vanskelig balansegang. I dag er det farlig for en trener å snakke om idealvekt, sier Wassberg og utdyper:

- Om en trener sier til en utøver at vedkommende har et sportslig forbedringspotensial ved å nå sin idealvekt, kan andre utøvere - som absolutt ikke bør gå ned i vekt - høre det og gjøre det samme. Det er ikke bra. Da blir det en ond sirkel, påpeker han.

Det var akkurat det som skjedde med tidligere juniornorgesmester Sissel Bjerkenås.

- Noen av oss fikk beskjed om å gå ned i vekt og at vi hadde for mye på rumpa. Jeg fikk ikke den beskjeden selv, men ble påvirket av miljøet rundt meg på landslaget.

- Jeg tenkte: «Hvis hun skal ned i vekt, bør jeg også ned i vekt», forteller Bjerkenås, som mistet så mye muskelmasse at hun ikke klart å gå opp en trapp, da problemene var som størst.

Advarer

Det mener Wassberg bør få alle trenere og ledere til å tenke nøye gjennom hvordan de uttrykker seg.

- Det er et stort dilemma. Mange langrennskvinner ligger på grensa i dag. Det er fort gjort at det tipper over. Problemet er at de ofte får en rask framgang – og så skal alle gjøre det. Det er da det går over styr. Det er da det går galt, advarer svensken.

Hans mantra er klart:

- Trener du mye, kan du omtrent spise så mye som du vil. Man forbrenner så mye. Jeg var stor og sterk som langrennsløper og oppnådde gode resultater. Det er viktig å minne om at man ikke må være syltynn for å vinne skirenn. Det er det mange av oss som har bevist, sier Wassberg og påpeker:

- Man trenger muskler i langrenn. Da må man spise godt nok.

- Lei meg

Dermed er han enig i budskapet som Ingrid Kristiansen, tidligere landslagsløper i langrenn og friidrettslegende, forfektet i Dagbladet søndag kveld.

- Jeg blir så lei meg når jeg hører utøvere som har et så anstrengt forhold til mat. Det blir så nevrotisk. Man må ha idrettsglede, sier Ingrid Kristiansen til Dagbladet og fortsetter:

- Jeg mener at når du trener så mye, kan man spise hva som helst. Du trenger ikke bare å spise sunt. Man trenger kalorier også, minner hun om.

- Må få lov til å legge på seg

Wassberg er helt enig.

Han er opptatt av at utøverne må være tålmodige - og har selv sett at mange skijenter i pubertetsalderen forsøker å overstyre og motarbeide sin naturlige, biologiske utvikling.

I de tilfellene har det gått galt.

- Når ei jente blir en kvinne, må man få lov til å legge på seg litt. Det er viktig at trenerne har kunnskap og forstår hva som skjer. Det er spesielt viktig på juniorlandslaget. Ellers kan det gå fryktelig galt, advarer Sveriges langrennshelt.

Dagbladets undersøkelse hvor 31 tidligere landslagsløpere fra 1978-1986 har medvirket, underbygger Wassbergs utsagn.

Det var nemlig på det norske juniorlandslaget at spiseproblemene var størst på 1980-tallet.

Les mer om det her:

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer