Jakob Ingebrigtsens første VM-gull:

Sjokkerer USA

NRKs løperguru er ikke alene om å knytte sterke følelser til Jakob Ingebrigtsen.

FULL KONTROLL: Jakob Ingebrigtsen parkerte rivalene og tok VM-gull i 5000 meter. Video: NRK. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I NATT ble det overlegne VM-gullet til Jakob Ingebrigtsen litt for mye for NRKs løper-guru Jann Post:

- Du skjelver jo på hendene, sa Christina Vukicevic Demidov; den nye, flinke kollegaen hans i kommentatorboksen.

Da hadde en rørt Post akkurat ramset opp lista med navnene på de siste verdensmesterne på 5000 meter; alle legendariske utøvere med afrikansk bakgrunn, og hadde merket at dette idrettsøyeblikket ble for stort for en som elsker det å løpe.

For nå er en begynnende løperlegende norsk, og bare 21 år. Med Ingebrigtsen kommer det han selv mer enn noen annen ønsker med løpingen sin:

  • Noe helt nytt. Noe ganske annerledes.

Og det ser amerikanerne. På bare noen uker har det spesielle ved friidrettens nye langdistansekonge blitt framhevet i medier over hele USA.

Det er den sjokkerende åpenheten.

DE ulike amerikanske mediene har ivrig fortalt hvordan TV-dokumentaren om Ingebrigtsen-familien oppnådde utrolige seertall og samlet opp mot en femtedel av Norges befolkning.

Og hvordan denne avslørende dokumentaren fikk Jakob til å endre seg. At han til slutt også ble overraskende åpen:

- Vi er en kompetitiv familie der det å vise følelser er blitt sett på som en svakhet, sa Jakob Ingebrigtsen til New York Times forleden, og forklarte:

- Følelser gjør ikke at du løper fort. Hvis de føler for mye, blir det et problem.

Nåja; det hørtes ikke sånn ut i minuttene etter at han utklasset konkurrentene på 5000 meter og som mannlig utøver tok Norges første VM-gull på langdistanse:

- Det var ikke bare seieren. Jeg følte at jeg vant hele løpet, sa Jakob til NRK, og fortalte villig vekk om hvordan skuffelsen over sølvet på 1500 meter sist tirsdag satt dypt i kroppen helt fram til han gikk inn på VM-stadion i Eugene i natt.

DET er denne ekstreme vinnerviljen som skaper historiene i amerikansk presse:

- Det er virkelig rart. Fordi jeg i virkeligheten har trent for dette spesielle løpet i hele livet, blir toppen veldig høy. Men rett etterpå går det langt, langt ned fordi jeg har klart det, siterer Los Angeles Times den unge nordmannen under tittelen «Jakob Ingebrigtsens finger-stunt viser hans "dårlige" trang til å vinne».

Denne vinnerviljen var igjen den ekstra drivkraften også i en VM-finale der han fysisk sett var så overlegen at han nesten ikke trengte den. For konkurrentenes krefter tok slutt da Jakob i front dro til med en sugende 54-runde før spurten:

- Jeg får en boost når de andre fikk det mot slutten, sa han til NRK etter å ha overtatt ledelsen fra de afrikanske konkurrentene, sprengt feltet og deretter lett spurtet fra alle ut av den siste svingen.

FOR det var dette løpet og denne overlegne seieren Jakob Ingebrigtsen ventet så inderlig på. For en som ikke tåler å tape, var dagene etter den unødvendige sølvmedaljen på 1500 meter forleden en tilnærmet evighet:

- Jeg venter alltid på noe og trener alltid for noe, sa Jakob selv til New York Times i en ærlig og god prat med det utlendingene ser på som friidrettens mest spesielle utøver:

- Mitt liv er først og fremst snakk om det å vente, tilføyde han.

Det han snakket om var de helt nødvendige lange pausene mellom treningsøktene, men det kunne like gjerne vært de endeløse dagene fra han misset med taktikken på 1500 meter til alt var som det skulle på 5000 meter.

Altså at Ingebrigtsen er blitt verdens desidert beste langdistanseløper etter å ha distansert de to andre gullvinnerne fra sist OL etiopiske Selemon Barega (10 000 meter) og ugandiske Joshua Cheptegei (5000 meter).

I FAMILIEN Ingebrigtsen er den tryggheten på egen styrke bare slik det skal være.

- Jeg er ikke fornøyd hvis jeg ikke blir den beste noensinne, sa Jakob for et par år siden i et intervju med European Athletics. Han var 18 og allerede dobbelt Europamester, og syntes vel at han måtte forklare den ekstreme selvtilliten:

- Jeg har alltid vært vant til å vinne. I vår familie er alt konkurranse. Det er ikke det å løpe som er vår lidenskap, la han til.

Underforstått:

  • Det eneste som teller er det å vinne på bemerkelsesverdig vis.

Da føltes det meningsløst å gi bort VM-gullet på 1500 meter. Også bare minutter etter at han hadde knust resten av verdenseliten på 5000 meter:

- Folk får si det de vil. Jeg hadde all rett til å være skuffet, forklarte Jakob i natt, og konkluderte VM-innsatsen sin:

- Totalt sett er dette ganske bra. Men ett sølv og ett gull, kunne vært to gull.

DA hadde Jakob så vidt rukket å gi storebror Henrik den klemmen han fortjente. Helt siden bruddet med trenerpappa Gjert i vinter, har Jakob vært opptatt av å vise takknemlighet for alt den eldste løperbroren har betydd for denne eventyrlige karrieren.

I framstillingen av den historien er Jakob blitt mer og mer åpen om hvordan det føles å være løpingens vidunderbarn. Litt om forventningene rundt ham, men mest om kravene han stiller til seg selv. Om hvor tøft han har trent:

- Det ser ut som om han er født til dette her. Men det har vært hardt arbeid hver jævla dag, sa en rørt Henrik om lillebror etter gullet i natt.

DET er mer og mer blitt de to nå, og samarbeidet har gjort Jakob til en bedre løper enn han noen gang har vært.

For en verdensstjerne som fortsatt bare er 21 år, forteller det om noe enda større som kommer. Det er vel derfor Jakob allerede har fått tatovert "Rex" - konge - nede på det venstre låret sitt.

Men det sier også noe om den fortida som han stadig åpner mer om:

- Kanskje vi nå kan fortelle en annen historie, sa Jakob til New York Times forleden.

Og amerikanerne vil garantert høre.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer