Slakter forbundenes innsats for smørerne:

Sjokkert over smørernes arbeidsforhold

- Advarslene er ikke verdt papiret de er skrevet på, sier en av Norges mest erfarne skismørere, Ivar Michal Ulekleiv.

HAR EN LANG VEI Å GÅ: Ivar Michal Ulekleiv, her etter å ha smurt hviterussiske Daria Domratsjeva til OL-gull i Sotsji, mener fasilitetene smørerne tilbys internasjonalt er under enhver kritikk. Foto: Privat
HAR EN LANG VEI Å GÅ: Ivar Michal Ulekleiv, her etter å ha smurt hviterussiske Daria Domratsjeva til OL-gull i Sotsji, mener fasilitetene smørerne tilbys internasjonalt er under enhver kritikk. Foto: Privat Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DOMBÅS (Dagbladet): Ivar Michal Ulekleiv har vært heltidssmører i 24 år, og er en av Norges mest erfarne menn i smøreboden.

Opp gjennom åra har han smurt ski i alt fra trange kjellerrom til dagens moderne smøretrailere. Han er sjokkert over forholdene som møter smørerne i verdenscupen og i mesterskap.

Ulekleiv mener de internasjonale forbundene har sviktet smørerne. Forbundene svarer at de jobber med saken.

Da Ulekleiv startet på midten av nittitallet, etter sin egen aktive karriere som skiskytter på det norske landslaget, var det også helt uten beskyttelsesutstyr.

- Ja, det var det. Det var ingen som tenkte på masker på den tida der. Vi skulle få fram disse stjernene da vi la fluorpulver og brente det fryktelig sakte. Det osa godt, sier Ulekleiv til Dagbladet.

- Hvor lenge holdt dere på sånn?

- Jeg vet ikke. Da jeg begynte å smøre for rekruttlaget hadde jeg maske. Så til 1995, kanskje? Men dette var veldig enkle masker, så om de tok alt, vet jeg ikke. Jeg vet at det var flere norske smørere på World Cup som ikke brukte maske på den tida. Det betydde ingenting, for det var ikke farlig, liksom.

- Når skjønte du at dette ikke var bra for helsa?

- Da vi begynte å nærme oss 2000, brukte vi mye. Da fikk vi oss noen fluorsjokk også. Det var så sterke ting at de ødela filtrene i maska. De ble ødelagt på noen timer.

- Hvordan merka dere det?

- Vi kjente at vi fikk vondt i hodet, og så begynte vi å riste. Det var akutt. Vi fikk det om kvelden og natta.

- Hva tenkte du da?

- Vi måtte prøve å få tak i bedre filtre. Og det greide vi. Vi fant ut at det var andre filtre som tok mer, så da begynte vi å bruke det. Og så begynte vi å bruke hansker når vi drev med flytende ting. Vi var usikre på om det kunne tas opp i kroppen gjennom huden. Det er de uenige om fortsatt. Noen sier at det ikke tas opp gjennom huden, men vi trenger å være sikre, så vi bruker alltid hansker når vi bruker flytende produkter.

Kunnskapen om hvordan smørerne skulle beskytte egen helse mot de skadelige kjemikaliene i skismøring, måtte de i all hovedsak skaffe seg selv. Verken produsenter eller arrangører har vært i forkant. Langtidsvirkningene av kjemikalie-eksponeringen er fortsatt usikker.

LEGEN: Bård Freberg, mangeårig landslagslege for skiskytterne, har tatt blodprøvene til Dagbladets undersøkelse av amatør-skismørere. Video: Bjørn Langsem og Christian Roth Christensen Vis mer

Gullsmører

Ulekleiv har smurt skiene til flere av verdens beste skiskyttere, og står bak mange av de norske og hviterussiske mesterskapsgullene i en idrett som er mer enn bare litt marginal.

Både Ole Einar Bjørndalen og Darja Domratsjeva kan takke Ulekleiv for gull og gullski, men det Ulekleiv og de andre smørerne har lagt under skiene, har derimot ikke vært helt gull for helsa.

FORTELLER : Ivar Michal Ulekleiv , en av Norges mest rutinerte skismørere , tar imot Dagbladet hjemme på gården i Dombås. Foto: Bjørn Langsem
FORTELLER : Ivar Michal Ulekleiv , en av Norges mest rutinerte skismørere , tar imot Dagbladet hjemme på gården i Dombås. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

- Du blir ikke i toppform av dette?

- Nei, det er helt sikkert. Men det er aldri noe som har hengt i lenge. Så lenge det har gått over har vi stilt med ny frisk dagen etter, sier Ulekleiv til Dagbladet.

Han har, som nær sagt alle andre som har smurt med fluor før 2009, kjent effekten på kroppen.

- Disse fluorsjokkene går jo over på en natt, men det er ikke noe artig når det står på. Noen ganger hadde vi så vondt i hodet at det kjentes ut som om det eksploderte. Da går det ut over jobben du skal gjøre den dagen, i hvert fall.

Hadde skyhøye fluornivåer

Ulekleiv var blant dem som var med i undersøkelsene til den tidligere skiskytterlegen Bård Freberg. Frebergs undersøkelse markerte starten på de omfattende beskyttelsestiltakene som kulminerte med innføringen av smøretrailere for de profesjonelle landslagssmørerne i Norge.

Freberg påviste blant annet alarmerende høye nivåer av fluor i blodet hos profesjonelle skismørere. Ulekleiv var blant dem som testet høyest.

- Nivået har vært ganske høyt, ja, men vi har greid å stabilisere det, så nå er det på vei ned. Men det går fryktelig sakte ned, da. Det er ikke noe som skjer raskt. Selv på sommeren, der jeg ikke har vært borti ski på et halvt år, detter det omtrent ingenting.

- Hva tenker du om det?

- Nei, vi vet jo ikke om dette er farlig, men vi må jo prøve å ligge så lavt som mulig. De nye smørerne som har begynt med dette har jo veldig lave nivåer, og så lenge vi klarer å holde deres nivåer lave, så er det kjempebra.

- Bekymrer det deg at du ikke vet hva slags effekt dette kan ha for deg?

- Nei, egentlig ikke. Så lenge vi gjør det vi kan for å holde oss unna det, så …

Ble ledd av

Her er Ulekleiv ved kjernen av problemet han og de andre smørerne fortsatt må leve med. I 2019 mangler det fortsatt mye på å sikre helsa til dem som smører ski.

- Det som bekymrer meg nå er når vi er ute på plasser der det ikke er ventilasjon, slik det var i USA og Canada nå i vinter. Der var det ikke en vifte, en gang. Det var bare containere som var helt tette, og i tillegg var det 25, 30 minusgrader ute de dagene der. Da åpna vi ikke døra for å lufte heller. De aller fleste stedene er det dårlig. I Holmenkollen er det vel noe ventilasjon, og det er vel noen steder de har lite grann, men de containerne som de små nasjonene tilbys har jo ingenting. Det er jo ikke et høl i veggen, det er ingenting!

- Hva sier arrangørene til dette?

- Det er ikke så lenge siden mange av disse østblokklanda sto uten masker. De sto uten masker til langt utpå 2000-tallet og bare lo av oss som sto med masker, for dette var jo bare tull og ufarlig.

Sånn er det ikke lenger, forteller Ulekleiv. De østeuropeiske smørerne har for lengst fått på seg masker, men Ulekleiv er fortsatt ikke fornøyd med tingenes tilstand.

Partikler virvles rundt

Erfaringen hans fra åra som hviterussisk landslagssmører har gjort ham svært kritisk til hvordan de internasjonale forbundene opptrer. Alle som ikke har råd til egen smøretrailer må stå i arrangørenes smøreboder.

Da er det som regel snakk om containere uten avtrekk. Det er et hav av forskjell.

- Når du kommer inn i en trailer så er det rent hele tida, men når du kommer inn i de containerne er det helt jævlig, så du må få på deg maska fort for å prøve å ikke puste inn. Det er det samme når du går ut igjen, det blir ikke rent bare fordi du slår av jernet. De virvles rundt i lange tider disse partiklene, sier han.

Derfor var han ekstra obs på helsebiten før han takket ja til smørerjobben i Hviterussland i 2013. Han forsikret seg blant annet om at de betalte for den maska han måtte ha for å ivareta skjøre lunger.

Men smøretrailer fikk han ikke.

- Vi måtte stå mye mer med maske i smørebuene der, og de gjør fremdeles det. Jeg hadde med meg en vifte hjemmefra, så der det var mulig la jeg en slange ut av vinduet og forsøkte å få bort noe av støvet. Det syns jeg arrangørene kunne gjort nå også, sett på et eller annet fast opplegg, sier Ulekleiv.

- Hva skal til for å få til det?

- Ikke mye. Vi må ha et hull i veggen. At vi får skifta luft i hvert fall, så det går an å ha det rent der inne en halvtime etter at vi er ferdige.

- Er det de internasjonale forbundene som må ordne opp i dette?

- Ja, det er det som er. De har jo bare satt opp en plakat på veggen der det står at din helse er viktig for oss, opphold deg så lite som mulig i smørebua, og ikke spis mat der og sånne ting. Men det hjelper ikke, du er smører, så du står jo der for å lage de beste skiene som er mulig, og det tenker jo alle nasjoner. Skal du bruke minst mulig tid, så blir det jo ikke ski.

Ikke verdt noe

Ulekleiv ler litt av de virkelighetsfjerne sikkerhetsrådene som er slått opp i containerne i verdenscupen.

- Det er ikke verdt papiret det er skrevet på, sier han og rister på hodet.

Her får han støtte fra en annen nordmann, Jan Rønning, som jobbet for kineserne fram til og med langrenns-VM i Seefeld i februar.

Heller ikke det internasjonale langrennsforbundet, FIS, klarer å sikre ordentlige forhold for de nasjonene som er avhengige av arrangørenes smøreboder.

Rønning har vært smører i Norge på forskjellige nivåer siden 1995, men er sjokkert over tilstanden som møter miniputtene i langrennssirkuset.

- Når man er på verdenscup med andre nasjoner enn Norge, Sverige, Tyskland og dem som har råd til egne smørebusser, så blir man henvist til buer som er helt forkastelige, etter min mening. Det er nesten ikke ventilasjon der, de har bare hengt opp en vifte på veggen, sier Rønning til Dagbladet.

Som smører for Kina ble han også sjokkert over at det ikke engang i VM i Seefeld, i 2019, var det skikkelige arbeidsforhold.

Selv om han begynte med maske tidlig på 2000-tallet da han la pulver, merker også han at lungene har fått kjørt seg etter mange år med dårlige arbeidsforhold.

- Jeg har vel litt lungetrøbbel jeg også. Når jeg tar sånne pusteprøver har jeg dårlig utblåsing, sier den tidligere langrennsløperen.

I BUA: Ulekleiv smører ski - med fullt beskyttelsesutstyr. Foto: Tobias Dahl Fenre, Norges skiskytterforbund.
I BUA: Ulekleiv smører ski - med fullt beskyttelsesutstyr. Foto: Tobias Dahl Fenre, Norges skiskytterforbund. Vis mer

Ingen advarsler

På slutten av nittitallet kom fluorsjokkene hyppigere og hyppigere blant Ulekleiv og de andre smørerne han jobba sammen med i skiskyttermiljøet. Det oste allerede så mye av fluorpulveret at de skjønte selv at de måtte ha på seg masker, men fluordampen brant ifølge Ulekleiv av den typen filtre de hadde i maskene.

Det tok to sesonger før de fikk orden på det, forteller han. Da fikk de på plass filtre som også tok gassene, ikke bare støvet. Problemet var at de måtte finne ut av det selv.

- Har produsentene av dette noen gang informert om hvordan dere bør beskytte dere?

- Nei, det kan jeg ikke huske å ha hørt noen gang.

- Er ikke det litt rart?

- Jo, det er vel det. Det står vel på en eske at du ikke skal varme det for hardt, og slik … Jo, det er et poeng det.

Verdens største produsent av skismøring, Swix, stiller seg uforstående til denne kritikken.

- Vi synes det er synd at smøreren ikke har fått med seg informasjon om verneutstyr. Det framstår imidlertid merkelig at en profesjonell smører ikke har fått med seg informasjon om vernemaske, all den tid dette har vært kommunisert siden 90-tallet og at budskapet er forsterket de siste 10 åra, skriver forsknings- og utviklingssjef i Swix, Christian Gløgård, i en e-post til Dagbladet.

Vil ikke skylde på smøring

Ifølge Ulekleiv har han selv sluppet unna alvorlige helseplagene andre fra hans generasjon smørere har fått. Ulekleiv er i dag glidansvarlig på det norske skiskytterlandslaget, og jobber bare med å legge fluorpulver under skiene til våre stjerner.

Skal du jobbe som smører, slipper du ikke unna fluor, men i likhet med flere smøresjefer på langrennslandslaget har også Ulekleiv merket at astmaen hans blir verre av å jobbe med smøring.

Likevel vegrer Ulekleiv seg for å legge all skylda for dette på smøringa, for han er plaget av allergier også.

- Det er mange ting som virker på det, men jeg blir tungpusta. Jeg brukte astmamedisin de siste åra jeg gikk på ski også, fordi jeg hadde kuldeastma til slutt. Blant annet under VM i Hochfilzen brukte jeg det. De siste forbedringene i trailerne har gjort det mye bedre. Jeg kjenner jo det når jeg er ute og tester ski også, jeg er bedre enn jeg var for to år siden. Det er jo litt artig, egentlig.

Forbundene svarer

Det internasjonale skiskytterforbundet, IBU, forteller overfor Dagbladet at de tar helseproblematikken Ulekleiv heiser på alvor.

Kommunikasjonsdirektør Christian Winkler i IBU peker på at det i arrangementsreglene står helt tydelig at arrangørene må skaffe til veie smørebuer som "har tilstrekkelig ventilasjon for å fjerne avgasser fra smøring".

Temaet om smørernes helse har flere ganger vært oppe i IBUs styremøter, og spesielt de siste månedene har temaet vært diskutert flere ganger for å sikre at IBU er oppdatert på den teknologiske utviklingen på området, skriver Winkler i en e-post til Dagbladet.

- Akkurat nå er IBU også i en prosess sammen med flere andre internasjonale forbund, for å håndtere dette, spesielt i lys av den dypere kunnskapen vi nå har om fluor-smøringer. I fraværet av internasjonale standarder (med unntak av EU-lovgivingen om fluor) og en perfekt ventilasjonsteknologi, kan helserisikoen for skismørere bare begrenses gjennom samarbeid mellom lagene, de nasjonale forbundene og det internasjonale forbundet. IBU har startet et analysearbeid sammen med erfarne smørere for å finne akseptable løsninger, skriver Winkler i IBU.

Også Doris Kallen, mediekoordinator for langrenn i det internasjonale skiforbundet, FIS, bekrefter overfor Dagbladet at de jobber sammen med IBU for å finne bedre løsninger for smørerne.

Kallen henviser til verdenscupreglementets formuleringer om at «smøreboder må ha tilstrekkelig ventilasjon» og at «tida smørerne eksponeres for røyk og forurensing må reduseres til et absolutt minimum hver dag», for å forklare hva slags krav FIS stiller overfor arrangørene.

I tillegg, skriver Kallen i en e-post til Dagbladet, har det vært separate spisesteder for smørere og løpere de siste fem åra, slik at ikke smørebodene skal brukes til mat- og oppholdssted.

FIS vurderer også å innføre fluorforbud om testen som ble brukt under Hovedlandsrennet i fjor blir god nok, skriver Kallen.

- Vi ser på internasjonale standarder, diskuterer teknologiske utviklinger i tillegg til at vi får innspill fra de forskjellige lagene og deres smørere. Langrennsdelen av FIS er hele tiden involvert i å finne løsninger sammen med lagene for å redusere helserisikoen for dem som jobber med dette, skriver Kallen til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer