GULLØPET: Håvard Holmefjord Lorentzen vinner 500 meter skøyter for menn i Gangneung Oval. Selvfølgelig i blått etter de vitenskapelige resultatene fra "Prosjekt Toppfart". FOTO: Lise Åserud/NTB scanpix
GULLØPET: Håvard Holmefjord Lorentzen vinner 500 meter skøyter for menn i Gangneung Oval. Selvfølgelig i blått etter de vitenskapelige resultatene fra "Prosjekt Toppfart". FOTO: Lise Åserud/NTB scanpixVis mer

"Prosjekt Toppfart" norsk skøytesport

Sjokkerte Nederland: Blått er fortsatt den raskeste draktfargen

Når de sensasjonelt raske norske skøytegutta beholder blåfargen på løpsdressene også denne sesongen, er det gode nok grunner for det.

I GÅR hadde Olympiatoppen åpen høring om hvordan norsk idrettsforskning bidro til tidenes beste resultater i vinter-OL. Og for å ta det muligens minst viktige funnet først:

  • Blått er fortsatt vurdert som den raskeste fargen. I hvert fall på skøytebanen.

Også byttet fra rød til blå landslagsdrakt hjalp på sitt vis skøyteløperne til to gull og fem medaljer totalt i Pyeongchang. Hvor mye er det fortsatt ingen sikre tall på.

Men om tro kan flytte fjell, kan et fargebytte kanskje nærme seg ett hundredels sekund.

For det var den differansen det var snakk om da Håvard Holmefjord Lorentzen tok sitt historiske OL-gull på 500 meter.

50-ÅRS jubilanten Norges Idrettshøyskole ble nylig ranket som verdens neste beste høyskole på sitt fagfelt, men fortsatt er ikke norsk idrettsforskning eldre enn at den tidvis sneier innom gråsonen mellom tro og viten. Ganske enkelt fordi det sannsynligvis er marginer å hente også der.

Da de norske skøyteløperne for snart ett år siden innledet OL-sesongen på glimrende vis iført sine nye blå drakter, ble det sammentreffet bevisst gjort større enn det var:

- Nederlenderne er grønne av misunnelse, sa Sverre Lunde Pedersen i et TV-intervju som raskt spredde nyheten om nye norske drakter i det lille internasjonale skøytemiljøet. Så var den artige fargediskusjonen i gang med norsk skøytesport som stort oppslag i New York Times. For hva er egentlig den raskeste draktfargen av grønt, oransje, rødt eller blått?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det avhenger muligens av idrett, men enda mer av tro. Derfor endte selve striden om de personlige rekordene til lagene på fargekartet med at nederlenderne; som i tiår har frontet utstyrsutviklingen i sporten; til slutt vraket sitt eget oransje draktprosjekt rett før lekene startet. De norske utfordrerne kom derimot til OL med maks selvtillit fordi løperne følte at de endelig hadde det samme gode utstyret som den dominerende skøytenasjonen.

Slik var dette vitenskapelige prosjektet også en følt suksess.

MEN mest var den målt. Da midler fra Olympiatoppen ga Skøyteforbundet mulighet til å hyre forskeren Håvard Myklebust til «Prosjekt Toppfart» to år før Pyeongchang-OL, ga det fakta til å fornye den vel konservative nasjonalsporten.

Med engasjert forskerhjelp fikk daværende landslagstrener Sondre Skarli kraft til å utfordre gamle sannheter i skøytemiljøet om hvordan man burde trene og konkurrere for å gå fortest på isen. For selv med hjelp i viktige detaljer på utstyr og teknikk er det jo kvaliteten i det daglige treningsarbeidet som avgjør framgangen.

Også i den eventyrlige norske skøytesuksessen utgjør forskningsgevinsten det lille ekstra.

HÅVARD MYKLEBUST startet dette OL-prosjektet med å sette et mål som kunne gi 10 prosent flere norske medaljer. Det var en minimum forbedring på 8 hundredels sekund pr. runde avhengig av distanse. Så fortsatte jobben med å se på de faktorene som ville gi denne effekten.

Helt i starten samarbeidet skøytegruppa med skiløpernes langt eldre «Glidprosjekt» som har sklidd inn flere norske OL-gull. Den type utviklingssamarbeid er malen i en norsk toppidrett som forsøker å dele kunnskap på tvers av idrettene. Altså utnytte forden ved at vi er en liten toppidrettsnasjon med et begrenset antall eliteutøvere og en samlet ledelse gjennom Olympiatoppen..

Prosjektleder Myklebust så imidlertid tidlig at det å minske luftmotstanden var viktigere for skøyteløperne enn å optimalisere gliden. Da ble det raskt klart at den daværende røde norske landslagsdrakta uansett farge langt fra var perfekt.

Og ettersom den ble levert fra en produsent i Nederland, var kanskje ikke det så rart.....

DA den nye norsksydde drakten fra den lille bedriften «Spinno» på Geithus ble klar, var den fysiske effekten av selve klesplagget tydelig:

- Hadde jeg vært bruktbilselger ville jeg sagt at dette prosjektet ga oss OL-gull, sa Håvard Myklebust på gårsdagens forskerkonferanse, og tilføyde med et flir:

- Som forsker vil jeg si at vi ikke skal utelukke at draktskiftet hadde en slik effekt.

MEN denne framgangen stopper ikke der. Under testingen av luftmotstand i vindtunnellen på NTNU i Trondheim, fant forskere og trenere ut at enkelte løpere hadde stor tidsgevinst ved å gå den vanskelige 1 500 meteren med begge hendene på ryggen. Lagets allroundstjerne, Sverre Lunde Pedersen, la om hele løpsopplegget sitt etter disse testene, og Norge ble beste nasjon på distansen i fjorårets verdenscup.

Så kan man nok mene at slik forskning kommer lovlig seint. Vindtunnell er ikke akkurat noen nyvinning og det er blitt jobbet med armene ut i noen tiår rundt og rundt på skøytebanene med håp om at det hjelper for å komme raskest mulig fram. Da er vel kanskje stilskiftet på 1500 meteren en påminning om at idrettsforskning fortsatt er ung vitenskap

Men om det fortsatt skulle være noen tvil.

Det blir blå landslagsdrakt på de norske skøyteløperne også denne vinteren. For at blått er den raskeste fargen på isen, er Norge helt sikre på..........

FOTNOTE: Ryktet om effektiv sportsforskning har hjulpet norske utøvere før. Da norske langrennsløpere plutselig begynte å slå svenskene igjen på den magiske førsteetappen på herrestafetten under VM i 1991, fortalte svenske aviser om den hemmelige norske «Dundersmurningen» som totalt forandret konkurransen. Det overraskelsemannen Øyvind Skaanes i virkeligheten hadde under skiene var fra en boks «Blå Extra» fra 1970-tallet.