Norsk dominanse i langrenn

Sjokkforbudet stopper Norge

Den grønne bølgen feier over langrennssporten. Det betyr nye forbud mot luksus, og gjør at norsk toppidrett må tenke annerledes.

MÅ TENKE NYTT: FIS vil ha mindre ressursbruk i samtlige toppnasjoner. Det betyr at norsk langrenn må tenke nytt når det gjelder forberedelser til store mesterskap. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix
MÅ TENKE NYTT: FIS vil ha mindre ressursbruk i samtlige toppnasjoner. Det betyr at norsk langrenn må tenke nytt når det gjelder forberedelser til store mesterskap. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

DUBROVNIK (Dagbladet): Fram mot den norske suksessen i langrenn under vinter-OL 2018, ble det brukt nesten 15 millioner kroner på et felles glidprosjekt. Det blir sannsynligvis siste gang norsk toppidrett kan jobbe så detaljert for å forbedre tekniske marginaler. Nå vil det internasjonale skiforbundet (FIS) innføre regler som begrenser denne satsingen:

  • Denne uka vedtar FIS forbud mot transport av slipemaskiner til OL, VM og verdenscup, samtidig som løypene blir stengt for testing år i forveien.

Forbudet er ment å sikre konkurransen for de mellomstore nasjonene. De skal slippe å kjempe mot Norge, Russland og Sverige i størrelsen på utstyret. De internasjonale langrennslederne vil ha en grønnere, mer ressursriktig sport:

- Vi vil flytte fokuset i konkurransen fra smørebua til løypa, sier Vegard Ulvang. Han er langrennssjef i FIS, og mener at tida er inne for å gå over fra prat til handling når det gjelder det å sikre en billigere sport.

I LANGRENN har smøre -og utstyrsdelen blitt for dyr. En ny undersøkelse viser at de store nasjonene bruker 33 prosent av pengene sine på smøring, mot bare 15 prosent på treningssamlinger for utøverne. Det er et misforhold mellom utvikling av utøver og utstyr som ikke kan fortsette.

Denne skjeve fordelingen smitter på ulike deler av sporten. Over halvparten av utgiftene i verdenscupen er for eksempel knyttet til smøring. Lønn og opphold for de store støttestabene blir et problem både for nasjonene og rennarrangørene.

I tillegg har enkelte av de beste løperne sine private smørere som de betaler for selv. Det gjør klasseskillet enda større.

Dette er bakgrunnen for de nye drastiske tiltakene.

ALLEREDE til vinteren vil tilgangen til løypa bli ytterligere begrenset. Nå skal FIS prøve ut et nytt tidssystem. Det ble testet under sprinten i Drammen sist sesong og innebærer at løypa bare er åpen i korte sekvenser før start. Dermed flyttes ansvaret for ski og smøring over fra støtteapparatet til løperne selv.

I tillegg innføres forbud mot å inspisere OL -og VM-løyper på forhånd. Nettopp det nøye arbeidet med kartlegging av løypene har vært en fast del av de norske forberedelsene inn mot store mesterskap. Det blir ikke sannsynligvis ikke lenger mulig verken for Skiforbundet eller Olympiatoppen. Dermed må opplegget til vinterlekene i Beijing 2022 legges om.

toppen kommer forbudet mot flyttbare slipemaskiner. Under VM i Seefeld i vinter hadde Norge en slik på plass ved siden av den vanlige smørebussen, på samme vis som den ble sendt med båt over til Korea under vinter-OL 2018. Nå blir dette ulovlig, mens det samtidig blir innført regulering både av smørebussenes størrelse og deres energiforbruk:

- Målet er ikke å ta Norge. Dette gjelder like mye Russland og Sverige, men den ulike konkurransen tilsier at vi gjør noe, sier Pierre Mignerey, renndirektør i FIS. Han er sikker på at den norske skitradisjonen er så sterk at vi raskt tilpasser oss det nye regelverket.

Og har rett.

DE fantastiske norske resultatene i langrenn de siste årene dreier seg neppe om de marginale fordelene som ligger i et større hjelpeapparat enn de mellomstore nasjonene. Den viktigste grunnen er utvilsomt bedret dopingkontroll som gir full effekt av den sterke norske treningskulturen både lokalt og nasjonalt. Slik vil disse nye forbudene stoppe mye av det vante toppidrettsarbeidet vårt, men ikke suksessen i løypa.

Det er tross alt ikke mer enn tre år siden langrennsfamilien var samlet til internasjonalt møte i den ikke helt sentrale skidestinasjonen Cancun i Mexico. Der var oppgaven derimot sentral nok:

  • Den norske dominansen i sporten måtte stoppes!

Virkemidlene var dengang et sett nye regler som var ment å begrense den norske fordelen ved å være langrennsnasjon nummer en. Også da gjaldt det å ta ned det store norske støtteapparatet. Færre smørere, færre hjelpere ute i løypa og helst færre norske løpere til start.

For å si det forsiktig.

Det forsøket ble ingen stor suksess.

I DE tre mesterskapene som har fulgt etter dette møtet i Cancun, har norsk langrenn vunnet mer enn noen gang. VM i Lahti vinteren etter ga imponerende 7 gull, 3 sølv og 5 bronse. Så kom OL i Pyeongchang med 7 gull, 4 sølv og 3 bronse, før Seefeld-VM sist vinter overgikk alt. Der vant de norske gutta samtlige renn, mens Therese Johaug, Maiken Caspersen Falla og de andre norske jentene nesten tok resten:

  • Norge satt igjen med 10 gull, 3 sølv og 5 bronse. Ingen nasjon har noen gang dominert sporten mer.

Nå er det likevel ikke denne dominansen som er poenget. Det gjelder å se hva som er klok investering i toppidrett, og hva som bare er meningsløs luksus.

Her kommer de nye FIS-forslagene med bra innspill.

Slik er det en fordel for alle at de blir vedtatt denne uka, og at forsøket fortsetter på å lage en mest mulig fornuftig toppidrett i langrenn.