Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Salwa Eid Nasir med sjokktid og gull på 400 meter Friidretts-VM 2019

Sjokktid! Hun ble aldri testet

Nigerianske Salwa Eid Nasar tok gull for Bahrain på en tid ingen har sett siden det verste dopregimet i DDR. I hennes nye hjemland har de ikke tatt en eneste dopingtest av friidrettsutøvere.

SKJOKKLØPET: Salwa Eid Naser vant 400 meter i finalen med historiens tredje beste tid. Det er dessverre ikke til å tro. For Salwas hjemland Bahrain har ifølge WADA ikke tatt en eneste dopingprøve i siste kontrollerte sesong. FOTO:AP/Nariman El-Mofty
SKJOKKLØPET: Salwa Eid Naser vant 400 meter i finalen med historiens tredje beste tid. Det er dessverre ikke til å tro. For Salwas hjemland Bahrain har ifølge WADA ikke tatt en eneste dopingprøve i siste kontrollerte sesong. FOTO:AP/Nariman El-Mofty Vis mer

21 ÅR gamle Salwa Eid Naser er en av de utøverne du ikke har lyst til å mistro. Da hun forleden vant 400 meter på sjokktida 48.14 etter å ha løpt hele fem slike tøffe VM-løp på fire dager, var hun akkurat så herlig overrasket i sekundene etterpå at alt virket naturlig.

Og hva vet jeg; kanskje supertida akkurat denne ene gangen er som den skal være? Kanskje flotte, atletiske Salwa er den ene utvalgte kvinnen som i hver kvinnealder er bedre enn alle andre jenter til å løpe?

Altså at kvinner endelig har begynt å løpe fort igjen. Omtrent så fort som de nå 60 år gamle kvinnene som ble født på 1950-tallet og bodde i land med kommunistregimer?.

ELLER kanskje ikke? For i den presist målbare sporten friidrett spiser mistroen det meste av gleden til frokost.

- Rekordene du helst ikke skal slå, var tittelen på en kommentar jeg skrev for noen år siden. Rekorden på 400 meter var blant dem. Den har vært deprimerende god i 34 år, men i Doha ble den nesten truet av en ung løper.

SVENSKEKRANGEL: Den svenske løperen Kalle Berglund yppet seg mot Filip Ingebrigtsen etter VM-exiten. Da fikk han passet påskrevet av nordmannen. Video: Kristoffer Løkås Vis mer

Da Salwa vant VM-gullet der, løp hun samtidig inn på tredjeplass på lista over verdens raskeste 400 meter-tider. Foran seg har hun nå bare østtyske Marita Koch (47.60) og tsjekkiske Jarmila Kratochvilova (47.99). De to har begge en spesiell historie, og da kommer også Salwa Eid Nasers historie til å bli sjekket.

Den holder forhåpentligvis for noen i dag, men kanskje ikke i morgen. Og hva skjer med denne tida om noen år.

I friidrett innhenter historien de fleste av de beste.

TILGANGEN til statsarkivene i Deutsche Demokratische Republik har forlengst vist at Koch var et produkt av den dopingstyrte østtyske toppidretten. Den pinlige nøyaktigheten har jo lenge vært tyskernes svøpe når de har forsøkt å glemme sin egen skyld. I det samfunnet blir det meste nedtegnet og sirlig arkivert.

Funnene i arkivene ble grunnlaget for et sivilt rettsoppgjør som har tegnet et bilde av en hensynsløs medisinsk utnyttelse av unge DDR-utøvere. Marita Koch har ikke innrømmet noen skyld, men de utrolige prestasjonene og alt som skjedde rundt henne forteller nok. Hennes 400 meter er et østtysk laboratorieprodukt.

TSJEKKISKE Jarmila Kratochvilovas supertider på 400 -og 800 meter har en annen historie. Hun var allerede i samtiden omdiskutert slik sørafrikanske Caster Semenya er det i dag. Det maskuline trøkket i bevegelsene var åpenbart selv uten nåtidas testosterongrenser.

Jarmila var definitivt en annen type enn Salwa Eid Naser, men prestasjonene i topp sprint har heldigvis aldri vært begrenset av framtoning. Som utøver kan du se ut akkurat som du vil også i denne idretten, men så enkelt er det ikke for resultatlistene.

Og på 400 meter for kvinner er resultatlisten spesielt lite kledelige.

FOR her er det selve de historiske resultatene som er det mest problematiske:

  • Av de 15 beste tidene på 400 meter, er hele 12 satt på 1970 -og 80-tallet.

Mens alt annet går framover i internasjonal idrett med nye utøvere som presterer stadig bedre , har kvinner altså begynt å løpe merkbart saktere på noe så enkelt som en runde rundt en friidrettsbane

Alle disse gamle toppresultatene ble prestert av løpere fra suspekte idrettsnasjoner. Datidas Tsjekkoslovakia hadde også sitt statlige dopprogram, selv om Kratochvilova aldri er blitt direkte linket til det.

Men hun sitter som resten fast i den historiske rekordlista som sportens ledere fortsatt dessverre nekter å stryke.

DET første nye navn på denne tvilsomme 15-på-topp-lista, kom under OL i 1996 der franske Marie-Jose Perec vant på 48.25. Også hun var en kontroversiell løper. Først gjorde hun det godt i gruppa til den dopingbefengte amerikanske trener John Smith. Så tok hun Wolfgang Meier; mannen til Marita Koch, som ny personlig trener på tross av at den stygge DDR-historien da allerede var godt kjent. Selv mener den franske jenta at hun ble presset ut av sporten.

Da Perec var på sitt beste, var ikke engang Salwa født. Det har tatt 22 nye år før noen har vært i nærheten av det historiske toppnivået på 400 meter. Men nå i VM altså Salwa Eid Naser; tidligere kalt Ebelechukwu Agbapuonwu med nigeriansk mor og far fra Bahrain, plutselig ned sin egen personlige rekord med nesten ett helt sekund helt på slutten av et tøft konkurranseprogram.

LYKKELIG VINNER Salwa Eid Naser gjorde et flott inntrykk etter gullet. Så hadde hun jo også akkurat løpt like fort som fortidas dopstjerner FOTO:AP /David J. Phillip
LYKKELIG VINNER Salwa Eid Naser gjorde et flott inntrykk etter gullet. Så hadde hun jo også akkurat løpt like fort som fortidas dopstjerner FOTO:AP /David J. Phillip Vis mer

Det skjedde i en finale der hun distanserte favoritten Shaunae Miller-Uibo fra Bahama som også overpresterte med en ny fantastisk pers på 48.45; historiens 10. beste 400 meter:

- Det er utrolig å gjøre en slik tid og likevel ikke vinne, sa Shaune etterpå, og gratulerte vinneren med en lakonisk hilsen:

- Hun presterte et helt vanvittig løp.

SLIKE dueller mellom to stjerner som setter pers i VM; er vanligvis det beste friidretten kan by oss. Men ikke denne gangen.

Denne duellen er bare suspekt. Årsaken ligger i Bahrains anti-dopingprogram. Eller rettere sagt; mangelen på et sånt program.

Den siste rapporten over internasjonal testing fra Verdens Antidopingbyrå (WADA) avslører at de arabiske landene er et mørkt område. Her har det nesten ikke vært noen nasjonal testing utover litt hos VM-arrangøren Qatar. Statistikken fra Salwa Eid Nasers nye hjemland Bahrain er sensasjonell:

  • Der ble det i løpet av dette året ikke tatt en eneste dopingprøve.

21 årige Salwa har noen sesonger vært så bra på 400 meter at hun sannsynligvis utover prøvene fra selve konkurransene, er noe dekket av testingen til den internasjonale friidrettens uavhengige Athletics Integrity Unit (AIU). Meningen er at slike internasjonale stjerner skal følges tett under treningen sin av nasjonale antidopingmyndigheter. Spesielt når de er unge, og dopingjegerne mangler en troverdig testhistorie.

Dette skjer for eksempel i Norge der våre beste utøvere blir sjekket ut fra sitt personlige blod -og steroidpass. Dess mer sannsynlig at noe er unormalt, dess oftere nasjonale kontroller.

AKKURAT det har Bahrain ikke brydd seg om, og WADA har heller ikke vært inne med sin regionale testing, Den er ellers ment å avhjelpe de enkelte nasjonenes vaklende dopforsvar, men altså ikke brukt hjemme hos Salwa Eid Naser.

Det gjør resultatet nitrist. I den nyeste statistikken står Bahrain igjen uten en eneste urin eller blodprøver av stjernene sine.

Så blir det da heller ikke blitt avslørt noen dopere derfra i et landslagssystem i friidrett der mange er innkjøp til Bahrain. De blir tatt av AIUs kontroll. Den siste tida er flere av Nasers afrikanske lagkamerater som konkurrerer for Bahrain, blitt avslørt for dopingsvindel.

DA Salwa etter sjokkløpet ble spurt om hun med tanke på alle de gamle doptidene nå anser seg som tidenes egentlig beste 400 meter-løper, var svaret nølende:

- Det må dere avgjøre, sa hun til journalistene.

Og da er det vanskelig å bli med på gleden hun viste etter VM-gullet forleden. Manglende kontroll gjør det umulig å juble over flere av friidrettens tilsynelatende utrolige prestasjoner.

For de er jo egentlig ikke til å tro på.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media