Langrennsjentene skiller seg ut:

Sju av ti føler kroppspress

45 prosent av ski-jenter og -gutter som er med i Dagbladets store undersøkelse, sier at de har følt et press for å se ut på en spesiell måte for å lykkes. Sju av 10 langrennsjenter føler kroppspress.

FÅR KOMMENTARER: En av fire i Dagbladets spørreundersøkelse sier de stadig får kommentarer om kroppsvekt i skimiljøet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FÅR KOMMENTARER: En av fire i Dagbladets spørreundersøkelse sier de stadig får kommentarer om kroppsvekt i skimiljøet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Nesten én av fire har opplevd «stadige kommentarer om vekt» i skimiljøet (se lenger ned i saken).

En undersøkelse Dagbladet har gjort blant 300 norske skiungdommer innen langrenn og skiskyting, avdekker nå flere svært oppsiktsvekkende detaljer og funn. Blant dem:

  • 45 prosent av respondentene er helt eller delvis enig i at de «har følt et press for å se ut på en spesiell måte for å lykkes i sin idrett» (langrenn/skiskyting).
  • Av langrennsjentene sier over 68 prosent at de har følt på dette presset. 30 prosent av langrennsgutta har følt på det samme.
  • Andelen langrennsjenter som har følt på presset om å se ut på en spesiell måte for å lykkes, er dobbelt så stor som andelen av skiskytterjentene som føler på det samme.

Espen Bjervig, langrennssjef i skiforbundet, sier til Dagbladet at han syns debatten og temaet er utrolig viktig.

- Man kan legge ned all verdens av tall og diskutere om de er valide - det syns jeg er uinteressant. Alle vet at utfordringen er der. Om tallet er 68 prosent eller 50 prosent, det spiller ingen rolle. Det er altfor stort uansett. Og det er et dilemma vi må ta tak i, sier han.

Gjelder mange

Likevel: At nær halvparten av alle har følt et kroppspress, synes han høres ut som et høyt tall.

- Det er jo ikke sånn vi ønsker at ting skal være. Vi ønsker ikke at unge utøvere skal føle et press på å se ut på en spesiell måte eller veie noe spesielt. Vi ønsker at man skal være fornøyd med den man er. Der tror jeg vi kan være flinkere i langrennssporten og kommunisere ut at vi har både høye, kraftige og slanke utøvere, sier han.

Bjervig understreker at langrennssporten trenger hjelp også fra resten av samfunnet for å ta tak i dette problemet.

MÅ TAS TAK I: Akkurat hva tallet er, hvor mange som har opplevd kroppspress, er uviktig, mener langrenssjef Espen Bjervig. Uansett må de ta tak i dilemmaet, mener han. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MÅ TAS TAK I: Akkurat hva tallet er, hvor mange som har opplevd kroppspress, er uviktig, mener langrenssjef Espen Bjervig. Uansett må de ta tak i dilemmaet, mener han. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Jeg er overrasket over at så mange føler på presset. For vekt er bare en bitte liten prestasjonsvariabel i langrenn, sier Monica Klungland Torstveit, professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Hun forklarer at langrennssporten har gått gjennom endringer, blant annet med flere sprintøvelser.

- Slik kan også de mer eksplosive kroppene prestere godt. At det skal være så mye fokus på den tynnheten er derfor overraskende, mener hun.

Dagbladets innledende undersøkelse avdekket at 29 prosent av jentene har det som kalles forstyrret spiseatferd, og økt risiko for spiseforstyrrelser. Les mer om de funnene her:

-Tas på alvor

Deltakerne i spørreundersøkelsen ble rekruttert fra 16 norske videregående skoler med spesialisering i langrenn og/eller skiskyting. De gir et bilde av tilstanden blant unge aktive i langrenn og skiskyting generelt, ikke utelukkende i skolehverdagen.

300 utøvere i alderen 16 til 19 år, 201 langrennsløpere og 99 skiskyttere, har deltatt i Dagbladets spørreundersøkelse. De 300 respondentene utgjør 65,7 prosent av alle elevene ved skilinjer på de 16 skolene som har deltatt.

Dagbladet har fått synspunkter og råd fra forskere og fagfolk i utformingen av spørsmålene.

Wang Toppidrett, som eier tre av skolene der elever har deltatt i Dagbladets undersøkelse, forteller at de tar problemet med spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd på stort alvor. Nylig har de opprettet en prosjektstilling for å jobbe med den helhetlige oppfølgningen av utøverne, hvor spiserelaterte utfordringer er ett av temaene.

- Jeg håper at vi i framtida kan ha mer fokus på hvordan en trener skal snakke om temaet, og hvordan trener og skole kan gjennomføre forebyggende tiltak i den daglige treningen. Det betyr at trenere må få utdanning i hvordan de skal se tegn på at noe er feil, og vet hvem de skal henvende seg til med bekymringsmeldinger, og at det er et mottakerapparat til dem som en ønsker utredning på, sier toppidrettssjef i Wang, Håvard Johansen.

RÅDGIVER: Ina Høiland, ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser). Foto Kristin Svorte
RÅDGIVER: Ina Høiland, ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser). Foto Kristin Svorte Vis mer

- Mest i langrenn

Ina Høiland er rådgiver i ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) og en del av deres nyopprettede satsing inn mot idretten. Høiland har selv bakgrunn fra idretten, som aktiv i løping.

- Det er høyere forekomst av spiseforstyrrelser innen idrett enn ellers. Det har mange studier vist, sier hun.

- Langrenn er en av idrettene hvor det er høyest forekomst av spiseforstyrrelser. Spesielt de unge er utsatt. Det er ekstremt mange triste historier. De vet ikke hvordan de skal håndtere presset på høyt nivå. Det kan ha store konsekvenser for den det gjelder, men idretten mister også mange flinke folk fordi de blir syke, sier Høiland.

Hun mener det er viktig idretten tar tak i dette.

De «nest beste»

Det er ikke blant det aller beste i toppidretten spiseforstyrrelser er mest utbredt. Det er hos dem som er rett under landslaget, på vei opp, mener Høiland.

- En høy andel opplever kroppspress, og de mener det er en fordel å være tynn. Det synes jeg er veldig urovekkende, sier Therese Fostervold Mathisen om funnene fra Dagbladets undersøkelse. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og leder av Norsk selskap for spiseforstyrrelser.

Spiseforstyrrelses-ekspert Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole sier jentene opplever et dobbelt kroppspress:

- Samfunnet har et kroppsideal, og så har de også et idrettsspesifikt kroppsideal. For guttene holder det hvis de innfrir kroppsidealet på idrettsarenaen, sier Sundgot-Borgen, da Dagbladet møter henne på kontoret på Sognsvann i Oslo.

Professoren mener å se en klar forverring hos guttene, og mener at for bare 10 år siden ville man ikke fått disse resultatene for gutter, altså at én av tre blant langrennsgutta har følt et kroppspress.

PROFESSOR: Jorunn Sundgot-Borgen, Norges Idrettshøgskole (NIH). Foto: Morten Holm / NTB
PROFESSOR: Jorunn Sundgot-Borgen, Norges Idrettshøgskole (NIH). Foto: Morten Holm / NTB Vis mer

Jente-problem

Thorleif Gunhildrud, sportsdirektør i Norsk Toppidrettsgymnas (NTG), sier at vi vet fra Ung Data-undersøkelser at langt flere jenter enn gutter oppgir at de er misfornøyde med utseendet sitt.

- Vi har ikke grunnlag for å tro at dette skulle være annerledes blant idrettsungdom, sier han, og legger til:

- I skiskyting er standplassoppholdet/skyteresultatet en ekstra prestasjonsfaktor som muligens kan bidra til at det blir mindre fokus på vekt som prestasjonsfaktor.

- Vi, som ansvarlig toppidrettsgymnas, jobber forebyggende for dette. I tillegg jobber vi med å gi elevene gode verktøy for å stå trygt i sin egen utvikling og stå imot bl.a. denne typen negative ytre påvirkning, sier Johansen i Wang.

Dagbladet har vist fram svarene fra denne delen av undersøkelsen til alle de videregående skolene som har deltatt. Ingen flere skoler, ut over NTG og Wang, har ønsket å kommentere disse.

Kommentarer om vekt

  • 23 prosent av respondentene er helt eller delvis enig i utsagnet «jeg opplever stadig kommentarer om min kroppsvekt i skimiljøet».

- Det er synd at det er så godtatt å kommentere på kropp på idrettsutøvere. Hva kroppen presterer, er mye viktigere enn hvordan den ser ut, sier Ina Høiland i ROS.

Professor Monica Klungland Torstveit tror ikke det skal så mye til før kommentarer om kropp rammer hardt for unge, sårbare sinn.

En utøver hun kjenner til slet. Det som hadde utløst det for henne, var en kommentar om at «i dag ser du bra ut». «Bra?», tenkte jenta, «Er det fordi jeg har gått ned i vekt?». Det ble starten på en spiseforstyrrelse for henne. Dette var en uskyldig kommentar, men det kan komme kommentarer som er langt mindre uskyldige, forteller Torstveit:

- Den klassiske med at «du hadde litt tung rumpe opp den bakken.» hører vi gjenfortalt. Den er kanskje heller ikke ment å såre, men så gjør den det, sier hun.

SJOKKTALL: Dagbladets undersøkelse viser at 30 prosent av norske langrennsjenter har forstyrret spiseatferd. Video: Vedlog/Storyblocks. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Hun forteller at hun stadig jobber med å skolere trenere og voksne som jobber med de unge utøverne.

- Vi understreker gang på gang at de må unngå å kommentere kropp, sier hun.

- Men vi har også, dessverre, eksempler på foreldre som vil at døtrene ikke skal veie mer enn så og så mye fordi de har kjøpt nye ski, sier Torstveit, og forklarer:

- Skia er tilpasset en spesifikk vekt, og dersom utøverne øker i vekt må nye ski kjøpes, er tanken fra foreldrene.

ERNÆRINGSFYSIOLOG: Therese Fostervold Mathisen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Foto Kristin Svorte
ERNÆRINGSFYSIOLOG: Therese Fostervold Mathisen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Foto Kristin Svorte Vis mer

Være bevisst

Hun får støtte av Therese F. Mathisen:

- Vi må også være bevisste kommentarer som kan tolkes i retning kroppsvekt, slik som «formen ser litt tung ut nå».

- Dette er et holdningsarbeid vi må fortsette å jobbe med for å forebygge, sier Håvard Johansen i Wang Toppidrett om kroppskommentarer.

Gunhildsrud i NTG understreker at vi ikke vet hvordan deres skoler skårer på kommentarer på kropp, men sier de jevnlig tar opp problemet med uheldige kommentarer om kropp, med sine ansatte.

Dagbladet har valgt ikke å publisere tallene for enkeltskoler.

BEDT OM HJELP: 1 av 10 har bedt om hjelp til spiserelaterte utfordringer. Dette gjelder også gutta - mer enn seks prosent av dem har bedt om hjelp. Foto: NTB.
BEDT OM HJELP: 1 av 10 har bedt om hjelp til spiserelaterte utfordringer. Dette gjelder også gutta - mer enn seks prosent av dem har bedt om hjelp. Foto: NTB. Vis mer

«Alle» kjenner noen

Flere i undersøkelsen erkjenner også at de har oppsøkt hjelp for sine problemer.

  • 10 prosent av alle gutter og jenter i utvalget svarer at de har bedt om hjelp for «spiserelaterte utfordringer». 14,3 prosent av jentene og 6,3 prosent av gutta har bedt om hjelp. Tallene indikerer at det er noe vanligere å be om hjelp i skiskyttermiljøet enn i langrennsmiljøet.
  • 76 prosent av respondentene svarer at de «vet om noen i skimiljøet som sliter eller har slitt med spiseforstyrrelser eller utfordringer rundt spising». Av jentene sier nesten 90 prosent at de vet om noen med spiseforstyrrelser i skimiljøet.

- Dette viser at spiseforstyrrelser er en del av kulturen i skimiljøet, sier Sundgot-Borgen, som er professor i fysisk aktivitet og helse.

- Sett i lys av tallene Dagbladet presenterer, burde det vært flere som ber om hjelp, sier Thorleif Gunhildsrud i NTG.

Dagbladet spør NTG i hvor stor grad de opplever spiseforstyrrelser som et problem på sine skoler.

- På NTG opplever vi hvert år at noen elever har forstyrret spiseatferd og i enkelte tilfeller spiseforstyrrelser. Hvert tilfelle er en utfordring for den som rammes, og vi jobber kontinuerlig med å bli flinkere både til å forebygge, til å oppdage og til å hjelpe. Vi opplever at økt bevissthet rundt temaene, både i idretten, i media og i samfunnet for øvrig bidrar til dette, sier Gunhildsrud i NTG.

Sammenlikner seg med andre

Dagbladets funn fra undersøkelsen viser også at en stor andel unge langrennsløpere og skiskyttere ser på bilder av de aller beste i langrennssporet, og sammenlikner seg med dem:

  • 51 prosent er helt eller delvis enig i påstanden «Jeg ser på bilder av profesjonelle skiløpere og sammenlikner min kropp med deres». 62 prosent av jentene og 45 prosent av gutta sier seg helt eller delvis enig i utsagnet.

- Slik sammenlikning er det som i litteraturen står fram som en sentral risikofaktor for utvikling av forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser, både i og utenfor idretten. Når det gjelder disse løperne, sammenlikner de seg ikke bare med en annen de synes har en fin kropp, men de ser at det er en slik kropp som skal til for å bli god, sier Jorunn Sundgot-Borgen.

Hun fortsetter:

- De er i et miljø hvor de opplever at vekt eller optimal kroppssammensetning er kjempeviktig for å prestere. Og de er i et miljø hvor de hele tiden sammenlikner seg.

PROFESSOR: Monica Klungland Torstveit, professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder.
PROFESSOR: Monica Klungland Torstveit, professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder. Vis mer

Professor Monica Klungland Torstveit er ikke overrasket.

- Unge utøvere sammenlikner. Jeg forstår at det ikke er lett for dem. På den ene siden skal de sammenlikne resultater, for det er det idrett handler om. På den andre siden skal de ikke sammenlikne på kropp, vekt og matinntak, sier hun.

Det å trygge de unge på at de skal følge sin egen utvikling og ta sine egne valg knyttet til trening og mat, tror professoren er helt essensielt.

- Vi ser at det kan være vanskelig for unge utøvere å reflektere over hvor i utviklingstrappa de er sammenliknet med sine forbilder. Vi jobber kontinuerlig med å øke elevenes evne til kritisk refleksjon, sier Gunhildsrud i NTG.

- Jeg vil tro at dette gjelder for nær alle idretter. Unge utøvere ser opp til og studerer sine idoler i ett og alt – med mål om selv å komme til det samme nivået, sier Johansen i Wang.

Søker forbildene

Nesten én av fire oppgir at de går enda lengre når de skal studere hvordan de beste ser ut:

  • 23 prosent er helt eller delvis enig i påstanden «Jeg søker opp profesjonelle utøveres høyde og vekt, og sammenlikner de med min egen.»

- De gode utøverne bør være utrolig bevisste på at det er kroppen deres som unge utøvere sammenlikner med. Dette bør være en dytt for at de selekterer bildene de viser i sosiale medier. Pressen bør heller ikke ta bilde idet de vrenger trøya og skifter til noe tørt, sier Mathisen.

Slik sammenlikning er noe lærerne adresserer og vektlegger i undervisningen, forteller Gunhildsrud i NTG.

- Vi som driver i toppidretten, ønsker ikke å skape inntrykk av at man må være spesielt tynn for å hevde seg. Det verdens beste utøvere gjør, er å sørge for å få i seg riktig ernæring og nok av det for å tåle den treninga de har. De som ikke gjør det, faller utenfor, sier Bjervig i skiforbundet.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer