MANGLER KONSEKVENS: Friidrettspresident Svein-Arne Hansen har i årevis vært den som har krevd de strengeste straffene for utenlandske dopingmisbrukere. Når dopingen skjer blant norske aktører, holder han seg helst unna. FOTO: Cornelius Poppe / Scanpix.
MANGLER KONSEKVENS: Friidrettspresident Svein-Arne Hansen har i årevis vært den som har krevd de strengeste straffene for utenlandske dopingmisbrukere. Når dopingen skjer blant norske aktører, holder han seg helst unna. FOTO: Cornelius Poppe / Scanpix.Vis mer

Skaff dere ledere som tør lede

Når friidrettspresidenten er redd for bråk, er det ingen grunn for resten av sporten å sitte stille.

EN ny dopingskandale i norsk friidrett viser at toppledelsen i denne sporten skjønner lite om hvordan de skal stoppe denne kreftsvulsten. Både friidrettspresident Svein-Arne Hansen og hans sportssjef Ronny Nilsen snakker gjerne om hvor mye de er imot doping, men hver gang det kommer nye dopingrelaterte saker handler de stikk motsatt.

Eller som president Hansen seinest sa det til Dagbladet som begrunnelse for at den omdiskuterte klubben Norna Salhus utenfor Bergen får lov til å bruke en dopingbefengt trener uten at friidrettsforbundet bryr seg:

- Om vi skulle hatt mening om trenerne, hadde det jaggu blitt bråk.

MEN nå bør friidrettsfolket selv bråke etter at forbundsledelsen deres først ikke våget å stå opp for en annen Bergen-klubb som ønsket å markere avstand til den samme treneren.

Sist uke sendte ledelsen i Gular mail til alle medlemmene sine om at det var forbudt å bli trent av Aage Odfjell; en famøs bergensk trenerstørrelse som for noen år siden var innblandet i byens største dopingskandale. Odfjell innrømmet da dopingbruk, og politet beslagla en treningslogg med detaljerte opplegg for bruk av forbudte stoffer.

Bakgrunnen for Gulars forbud var at ett av medlemmene deres hadde begynt å bruke Odfjell som personlig trener; en funksjon han forøvrig har hatt i Norna Salhus nesten sammenhengende siden han sist ble avslørt i 2005.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I denne lokale klubbstriden rykket så sportssjefen Ronny Nilsen ut i Bergens Tidende med støtte både til Aage Odfjell som trener og tilnærmet fri bruk av dopingtatte trenere:

_Det er opp til hver enkelt klubb hvilken trener de vil ansette så lenge disse inngår avtaler som sikrer at vedkommende anerkjenner og respekterer dopingbestemmelsene, forklarte Nilsen til Dagbladet forleden.

AAGE ODFJELL har underskrevet en slik avtale med Norna Salhus, men klubben kan jo spørre sykkelfolket om hvor mye lignende erklæringer er verdt. Dette er grunnen til at lag etter lag i internasjonal sykling nå heller fjerner doptrenerne sine enn å tro på omvendelsene deres. I norsk friidrett ønskes ironisk nok de samme trenerne velkommen tilbake så lenge de lover ikke å svindle oss mer.

Norna Salhus har hatt fem lignende svindelsaker uten å lære noe som helst. Når toppledelsen i norsk friidrett har like tungt for det, er det resten av sportens ansvar å reagere. Landets friidrettsklubber står vanligvis for noe av det beste lokale ungdomsarbeidet og har flere steder vært særlig flinke til å jobbe med integrering. Det er slike sunne holdninger som settes i spill når noen av topplederne profilerer friidretten ganske så annerledes.

For nå er det tid for å fjerne suspekte trenere, leger og ledere fra leken.  Mer og mer skjønner idretten i flere land at den er nødt til å ta et oppgjør med alle aktører som medvirker til dopingbruk. I neste uke behander styret i det internasjonale antidopingbyrået (WADA) en tilføyelse i den såkalte WADA-koden som innebærer at utøvere kan bli straffet for å ha sportslig kontakt med trenere med lignende dophistorie som Aage Odfjell. Denne endringen er ment å ha tilbakevirkende kraft i 8 år.

MEN gode ledere trenger ikke lete etter ryggdekning i de rette paragrafene for å vise rak holdning. Gjennom hele dette vonde dopingåret 2012 har topplederne i norsk idrett gjemt seg bak store norske ord og et ufullstendig internasjonalt lovverk  i stedet for å stå fram med klare handlinger som viser hva som er rett og hva som er galt.

Når fridrettsledelsen sier at det er galt å dope seg; men ikke tør styre forbundet sitt deretter, bør det jaggu bli bråk.

.