AKTIV IDRETTSMINISTER: Linda Hofstad Helleland; her som entusiastisk boksetilskuer,  er blitt visepresident i Verdens Antidopingbyrå (WADA). Er det riktig å ha en norsk kulturminister i den posisjonen når det kan påvirke saker som for eksempel den pågående mot Therese Johaug? FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix.
AKTIV IDRETTSMINISTER: Linda Hofstad Helleland; her som entusiastisk boksetilskuer,  er blitt visepresident i Verdens Antidopingbyrå (WADA). Er det riktig å ha en norsk kulturminister i den posisjonen når det kan påvirke saker som for eksempel den pågående mot Therese Johaug? FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix.Vis mer

Linda Hofstad Helleland ny visepresident i WADA:

Skal Johaugs sak bli påvirket av en norsk kulturminister?

Maktkamp om hvem som skal bestemme i jakten på idrettens svindlere. 

DEN norske regjeringen fikk før helgen hjelp av erfarne bakmenn i den internasjonale idretten til å få på plass kulturminister Linda Hofstad Helleland som ny visepresident i Verdens Antidopingbyrå (WADA). De håper at hun kan gjøre WADA mer uavhengig av den internasjonale olympiske komite (IOC). Men først og fremst er den norske statsråden valgt til dette tunge vervet som representant for alle de regjeringene som betaler halve regningen for den felles globale jakten på dopere.

Det er en gentlemens agreement at idretten skal ha presidenten i WADA og regjeringene visepresidenten, men der stopper alt som har å gjøre med god tone såkalte gentlemen imellom.

For nå er det full strid om å overta kontrollen over den internasjonale dopingjakten.

STRIDEN brøt løs sist sommer idet WADA bestemte seg for å støtte den totalt avslørende rapporten fra den uavhengige canadiske professoren Richard McLaren om systematisk russisk statsdop. Kravet om å utestenge Russland fra det da kommende Rio-OL var mer enn IOC-president Thomas Bach kunne akseptere. Derfor sørget han egenhendig på IOC-kongressen rett før lekenes åpning for at utestengelsen fikk minst mulig effekt.

Siden har Bach sitt mål vært helt klart:

  • Den olympiske idretten må opprettholde kontrollen over dopingjakten.

Altså; dopingskurker må gjerne bli tatt slik det nå stadig skjer med tilbakevirkende kraft fra tidligere leker, men ikke på en slik måte at det for framtida truer det innbringende fellesskapet i den olympiske familien.

I PRAKSIS betyr det at et alt for aktivt WADA vil bli blokkert. Når McLaren 9.desember kommer med sin neste uavhengige rapport om den russiske svindelen, er ikke lenger en kollektiv straff av Russland så sannsynlig. Thomas Bach vil nok sørge for at hans medspillere stopper for eksempel et forsøk på å utestenge Russland fra ski-VM i Lathi.

På samme vis er det ikke sikkert at IOC vil følge WADAs forslag fra sist helg om å straffe Aserbajdsjan, Brasil og Indonesia for mangelfull jakt på egne dopingsyndere. For der WADA i framtida vil ha egne muligheter til ulike sanksjoner, er IOC-sjef Bach prinsipielt skeptisk til full kobling mellom lovgivende og dømmende makt.

Hvordan den felles dopingjakten så organiseres videre, er uvisst. IOC sitter med pengene, rettighetene til de prestisjetunge olympiske lekene og makta. Det tilsier at det til slutt bare blir en mer uavhengig dopingjakt på Thomas Bach sine premisser med de ulempene det har at den som kontrollerer pengesekken også bestemmer hvor mange av idrettens svindlere som skal bli tatt.

MEN heller ikke WADA styrt av politikere utenfor idretten er noen garanti for en effektiv dopingjakt. Kulturminister Linda Hofstad Helleland er selv det tydeligste eksempelet på det:

  • Da diskusjonen om dopingkontroll under X-Games i Oslo sist vinter vakte internasjonal oppsikt, var hun helt taus.

Selv om Hofstad Helleland seinere lanserte seg selv som kandidat til visepresidentvervet i WADA, var støtten til partikollegaene i Oslo Høyre som hadde invitert X-Games til byen, for anledning viktigere enn bli med på dopingjakten. Slik ble det Norges Skiforbund alene som i februar sendte brev til WADA om å få støtte til den norske dopingkampen, og måtte fronte det lite folkelige kravet om å ødelegge festen for et populært arrangement.

Først lenge etter at debatten var ferdig, kom kulturministeren med det selvfølgelige svaret at norske myndigheter ikke kan gi økonomisk støtte til et idrettsarrangement som mangler vanlig dopingtesting.

DETTE var feig, politisk opportunisme av en statsråd med internasjonale ambisjoner innen idretten, og kulturministerens unnlatelser i dopingsaker stopper dessverre ikke der:

  • Før Rio-OL nektet hun konsekvent å uttale seg om det var riktig av norsk idrett å stille med dopingdømte utøvere.

Sånt var visstnok bare idrettens sak, mente Helleland, og glemte beleilig i en vrien populistisk skvis at hun like før hadde titulert seg selv som norsk idretts øverste leder med alle rettigheter til å gripe inn mot det som måtte være galt.

GODE KAMERATER: Spanias daværende statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero og sykkelheten Alberto Contador var gode kompiser. Det influerte på det spanske rettsoppgjøret med Contador, og er et tegn på at kombinasjonen partipolitikk og dopingkamp neppe er den mest troverdige. FOTO:  AFP / Dominique Faget.
GODE KAMERATER: Spanias daværende statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero og sykkelheten Alberto Contador var gode kompiser. Det influerte på det spanske rettsoppgjøret med Contador, og er et tegn på at kombinasjonen partipolitikk og dopingkamp neppe er den mest troverdige. FOTO:  AFP / Dominique Faget. Vis mer

KOMBINASJONEN valgtaktisk partipolitikk og troverdig dopingkontroll er altså vanskelig. Det er for eksempel bare et par år siden Spanias statsminister bidro til å omgjøre en nasjonal dopingdom mot sykkelhelten Alberto Contador ved å tvitre at «det er ingen juridisk grunn som rettferdiggjør en slik sanksjon». Contador ble uansett dømt internasjonalt.

Det blir muligens også Therese Johaug, men her sitter WADA med ankerett på den kommende norske avgjørelsen. Og er det da riktig å ha en norsk kulturminister som visepresident i WADA med mulighet til å påvirke utfallet av saken?

PÅVIRKES AV POLITIKERNE? WADA med en norsk kulturminister som visepresident har ankemulighet i Johaug-saken. Er det klokt?.   Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
PÅVIRKES AV POLITIKERNE? WADA med en norsk kulturminister som visepresident har ankemulighet i Johaug-saken. Er det klokt?. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Linda Hoftstad Helleland er sikkert blitt klok nok til å holde seg langt unna selve avgjørelsen om en eventuell anke, men det prinsipielle problemet gjenstår:

  • Bare et tilsynsorgan ledet av andre enn aktive politikere og regjerende idrettstopper, kan bli tilnærmet uavhengig i dopingjakten.

Det innebærer at WADA ikke lenger både kan lage dopinglovverket og sørge for at det blir etterlevd. Lovgivende og dømmende makt må skilles i idretten som i sivilsamfunnet.

I BESTE FALL vil Hofstad Helleland bruke den nye internasjonale påvirkningskraften sin nettopp til å jobbe fram et slik uavhengig tilsynsorgan, men gjennom det siste året har hun nasjonalt handlet på en helt annen måte.

Slik framstår hun foreløpig som lite egnet til å styrke den vanskelige kampen mot doping.