Vektdebatten i langrenn:

- Skal vi beholde monsterbakken?

Skipresident Erik Røste løfter nå slankedebatten i det norske skimiljøet inn i det internasjonale skiforbundet. Om monsterbakken skal beholdes, kan bli tema.

FORTIDAS KONKURRANSE? Det tok lang tid før norske langrennsløpere vant Tour de Ski. Nå vil skipresident Erik Røste diskutere avslutningsetappens framtid etter Dagbladets avsløringer. Foto: Pierre Teyssot / Splash News/ NTB
FORTIDAS KONKURRANSE? Det tok lang tid før norske langrennsløpere vant Tour de Ski. Nå vil skipresident Erik Røste diskutere avslutningsetappens framtid etter Dagbladets avsløringer. Foto: Pierre Teyssot / Splash News/ NTB Vis mer
Publisert

Erik Røste er Norges representant i styret i det internasjonale skiforbundet, FIS. Han følger godt med i debatten som har rast om ernæring, psykisk og fysisk helse i det norske skimiljøet de siste ukene.

Røste vil nå ha opplæring om spiseforstyrrelser inn på et tidligere tidspunkt i trenerutdanningen.

I tillegg til å ha dokumentert utbredt forstyrret spiseatferd og kroppspress blant dagens unge skiløpere, har Dagbladet blant annet avdekket slankepress på landslagene utover 1980-tallet.

- Det er veldig bra at dette kommer opp og blir satt søkelys på. Det gir oss ny kunnskap og større bevissthet, sier Røste, og fortsetter:

- De beste har sannsynligvis aldri vært bedre ivaretatt enn i dag gjennom landslagssystemet og Olympiatoppen. Det har vært gjort en systematisk og grundig jobb med fagfeltet i mange år, helt siden dette ble satt på dagsorden av Jorunn Sundgot-Borgen på slutten av 80-tallet. Når så mange unge rapporterer om utfordringer med forstyrret spiseatferd, er det viktig at det forebyggende arbeidet intensiveres. De som blir syke skal selvfølgelig følges opp, men det aller viktigste er å forsøke nå ut med så mye kunnskap og informasjon både til utøvere og trenere, at tallet på syke går dramatisk ned.

Effekt av debatten

Røste understreker at han «er veldig glad for at idrettsforbundet har tatt ballen», og at dette ikke bare er et langrenns- eller skiskytterproblem. Han mener idrettsforbundet signaliserer både gjennom tiltaket Sunn Idrett og en spillemiddelsøknad, at dette vil prioriteres. Sunn Idrett fikk i januar avslag på en søknad om støtte til et prosjekt på spiseforstyrrelser, men har søkt på nytt i høst.

- Bare der har vi sett en effekt av hva det er fokusert på, sier Røste til Dagbladet.

GLAD FOR DISKUSJONEN: Skipresident Erik Røste. Foto: Terje Pedersen / NTB
GLAD FOR DISKUSJONEN: Skipresident Erik Røste. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

I tillegg til styrevervet i FIS, leder også Røste en komité i FIS, som skal se på framtida til nordisk skisport. Komiteen skal levere en rapport til styret i løpet av våren. Rapporten er ment som grunnlag for diskusjonene hele FIS-familien skal ha på kongressen neste år.

Røste ønsker å ta diskusjon om tiltak i Norge først, før han løfter konklusjonene herfra inn til FIS.

- Vi er en stor og dominerende skinasjon og har definitivt et ansvar internasjonalt, men jeg tenker at vi først må gjøre jobben nasjonalt. Med bakgrunn av det som har kommet fram, vil vi helt sikkert få gode diskusjoner nasjonalt, om hva som eventuelt skal spilles inn til FIS og i internasjonal sammenheng. Det blir neste steg.

Bra i Norge – bra i verden

Røste vil altså «først se hva som er fornuftig for Norge»

- Hvis det er fornuftig for Norge, så vil det helt sikkert være fornuftig i andre land også, fastslår skipresidenten.

Han skisserer to hovedspor i debatten. Det ene er teknisk, det andre er medisinsk.

Røste mener Ski-Norge bør diskutere om konkurranseformene slik de er i dag, bør utvides og fornyes, med mer skileik og skicross enn det er nå.

I tillegg må løypeprofilene og bruken av løyper diskuteres bredere, mener han. Denne diskusjonen, forteller Røste, ble påbegynt på høstmøtet for langrenn allerede i oktober i år.

- Vi må tørre å ta debatten om løypeprofiler. Det er ingen tvil om at det var en periode der alle løypene skulle være tøffest mulig innenfor rammene av FIS-reglementet, og dette blir det jo et lite etterslep på, for man lager ikke nye løyper hvert år.

- En fjorten år gammel jente skal ikke gå i de samme løypene som senior herrer, det blir feil, sier Røste, som signaliserer at debatten om løypeprofilene også kommer til å bli diskutert i FIS.

Må diskuterer monsterbakken

Der vil blant annet den økonomiske gullkalven Tour de Ski, som avsluttes med en etappe opp en alpinløype i Italia, være på agendaen. Det er denne som på folkemunne heter monsterbakken.

- Diskusjonen om vi skal ha monsterbakken, må vi tørre å ta. Den har vært med på å løfte og berike langrennssporten. Monsterbakken ga oss et høydepunkt i en årstid hvor vi ellers ikke hadde det. Men om det skal være sånn i all framtid, må vi tørre å diskutere, fortsetter Røste.

- KAN ALLTID BLI BEDRE: Øystein Andersen, langrennslandslagets lege, svarer på problematikken om spiseforstyrrelser som Dagbladet har lagt fram de siste dagene. Reporter: John Rasmussen. Video: Kristoffer Løkås Vis mer

I tillegg til løypeprofilene, handler diskusjonen i Norge også om den helsefaglige biten. I Dagbladet har det blitt diskutert BMI-grenser, trenerutdanning og helseattesten til Norges Skiforbund.

Juridisk diskusjon

Dette er ting Røste mener det er naturlig å løfte inn internasjonalt.

- Vi har gode erfaringer i Norge med helseattesten. Om dette er noe som kan innføres på et internasjonalt nivå må utredes med tanke på det juridiske og flere andre ting. Men det er en attest som har vist seg å fungere, og som det er oppmerksomhet rundt. Det syns jeg at vi skal vurdere om FIS har noen mulighet til å pålegge, sier Røste.

- Hva står i veien for å innføre dette internasjonalt?

- Det å gi utøvere startnekt i konkurranser handler i hvert fall om å ha det juridiske på det tørre. Det vil det i hvert fall være en juridisk diskusjon om.

- Bør Norge jobbe for å innføre en internasjonal helseattest?

- Det kan godt være at det er en god idé, for det fungerer i hvert fall i Norge, men vi må utrede om det også kan innføres av FIS. Pålegger man forbundene en helseattest, så pålegger man dem enoppfølging av den også.

En jobb å gjøre

Røste er klar på at det er ressurskrevende å følge opp spiseforstyrrelser og dårlig helse i idretten. Dagbladets tall på dagens situasjon viser at innsatsen som er lagt ned så langt, ikke har vært nok til å få bukt med spiseforstyrrelses- problemet innad i idretten.

- Det er åpenbart for meg at selv om idretten har brukt ressurser på dette, har vi ikke lykkes godt nok. Til det er tallene, spesielt i ungdomsalder, for høye. Det er fortsatt en stor jobb igjen å gjøre. Og når jeg sier vi, så mener jeg idretten i stort. Tallene er høye, det er det ingen tvil om, og det er noe vi må gjøre noe med.

Skipresidenten trekker fram overføring av kunnskap nedover i årsklasser og nivåer som det mest prekære problemet å løse i langrenn.

- Jeg er ikke sikker på at man må gjøre så mye annerledes, men jeg tror vi må intensivere det vi allerede gjør. Det handler litt om ressurser. Sunn Idrett, som før dekket de fem særforbundene som startet det, dekker nå hele idretten og er overtatt av Norges idrettsforbund. De har bare to årsverk, sier Røste.

Tidligere inn i utdannelsen

Han håper at både Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund klarer å styrke forebyggingsapparatet framover, men forteller også om konkrete grep Norges Skiforbund må gjøre:

- Vi må sørge for at dette blir en del av vårt kursmateriell. I dag kommer det først inn på trener 2-nivå. Det må være med allerede fra trener 1-nivå. Vi må bruke alle de arenaene vi har, sammen med øvrig norsk idrett, til å sette dette på dagsorden slik at kunnskap og kompetanse om temaet blir delt med så mange som mulig. Vi må bli flinkere på det forebyggende arbeidet, men det krever ressurser.

Trenerkurs 1 er for dem som trener barn opp til 12 år, men trenerkurs 2 er for dem som trener ungdom mellom 13 og 16 år.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer