IKKE SNAKK OM EGEN DOPING:: Som i London-OL for fire år siden marsjerer Norge inn med en dopingdømt utøver i troppen. Det vil kulturminister Linda Hofstad Helleland ikke snakk om.. FOTO:: Heiko Junge / NTB scanpix.
IKKE SNAKK OM EGEN DOPING:: Som i London-OL for fire år siden marsjerer Norge inn med en dopingdømt utøver i troppen. Det vil kulturminister Linda Hofstad Helleland ikke snakk om.. FOTO:: Heiko Junge / NTB scanpix.Vis mer

Skandalen fortsetter: Her er Norge verre enn Russland

Kulturminister passer gjerne på lunsjregningene, men nekter å si noe om vår egen dopmeny.

grunn av feigheten i den internasjonale olympiske komite (IOC) fikk Russland til slutt likevel med 271 utøvere i Rio:

  • Ikke en av dem er tidligere dopingdømt.

Selv IOC-president Thomas Bach i all sin redsel for å splitte den olympiske bevegelsen, holdt fast på at russerne måtte la de dømte bli hjemme.

De gjør ikke vi. Norge er blant de mange landene som kritiserer Russland, mens vi selv benytter oss av en dopingdømt i kampen for å ta OL-medaljer.

På denne triste dagen for idrettens antidopingarbeid, ser det usedvanlig stusselig ut.

DET er ikke kultur -og idrettsminister Linda Hofstad Helleland sin skyld at Norge i natt marsjerer inn til OL-start med vår dopingdømte i troppen. Det ansvaret ligger hos de idrettslederne som nekter å ta inn over seg at Norge historisk har en rolle i antidopingarbeidet som krever mye mer mot enn det IOC har vist i denne saken. Som regjerende minister for denne kulturen, har Høyres såkalt lovende Hofstad Helleland det politiske ansvaret på vegne av oss alle. Da lover det ikke godt for en renest mulig idrett, at hun går ut og inn av det ansvaret etter forgodtbefinnende.

Ærlig talt: I det store dopingåret 2016 er det ikke spesielt tillitsvekkende at Norge har en kulturminister på plass i Rio som tilsynelatende er mer opptatt av å begrense idrettsledernes lunsjregninger enn å diskutere hva de har på dopingmenyen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR når Dagbladet i snart en måned har bedt om å få høre kulturministerens politiske vurdering av det å ha en norsk OL-tropp med dopingdømte, har svaret vært at dette er noe idretten selv må ta seg av. Den er jo så selvstendig......:

  • Ja, selvstendig nok til å bestemme den norske dopingmenyen til Rio-OL , men altså ikke til å avgjøre hva som er passe betaling for lunsj på konferanser og møter i utlandet.

Dette ifølge den samme kulturminister Hofstad Helleland som i god tid før hun nektet å uttale seg om behovet for en helt ren norsk OL-tropp i norsk idrett, presiserte hvem som bestemte over lunsjregningene:

- Det er idretten selv som har mest å tjene på full åpenhet. Når de ikke tar nødvendige grep for å sikre fullt innsyn om bruken av fellesskapets penger, er det min plikt som idrettsminister å iverksette tiltak, skrev kulturminister Helleland i en VG-kronikk 17.april.

AV OG TIL SJEF: Kulturminister Lina Hofstad Helleland er Idrettsminister med full myndighet bare når det passer henne. Her fotografert på bedre dager med idrettspresident Tom Tvedt (til venstre), Marit Bjørgen og toppidrettsjef Tore Øvrebø.FOTO:Terje Pedersen/Scanpix.
AV OG TIL SJEF: Kulturminister Lina Hofstad Helleland er Idrettsminister med full myndighet bare når det passer henne. Her fotografert på bedre dager med idrettspresident Tom Tvedt (til venstre), Marit Bjørgen og toppidrettsjef Tore Øvrebø.FOTO:Terje Pedersen/Scanpix. Vis mer

Da var tiltak mot for dyre lunsjer altså så viktig at idrettsministeren ifølge seg selv hadde plikt til å gripe inn. Når enkelte idrettsledere er så korttenkte at de sender av gårde dopingdømte til Rio derimot, er dette derimot ikke noe som trigger idrettsministerens pliktfølelse.

Forstå det den som kan.

kunne vi vært så ekle at vi hadde minnet om at den dyreste lunsjregningen som ble funnet da Helleland følte seg kallet til å gripe inn i idrettens økonomiske selvstyre, tilhørte den private kommersielle fikseren til X-Games i Oslo.

Den lød ifølge VG; som med glans frontet disse avsløringene, på 3461 kroner,. Lunsjen ble betalt blant annet av Hellelands partifeller i hovedstaden som ivret for dette populære showet, og var sikkert vel unt. Det syntes i hvert fall fikseren selv.

Men poenget her er ikke forholdet mellom privatdrevet, kommersiell idrett og den demokratiske idrettsbevegelsen. Dette gjelder hvordan vi tar vare på idrett som norsk kultur.

Derfor angår debatten om hvem som skal representere Norge i Rio-OL både kulturministeren og alle oss andre som pleide å være så stolte over vår egen etiske standard i forhold til akkurat det å bekjempe juks i idretten..

lekenes åpningsdag har vi lite å være stolte over. Når det gjelder bruken av dopdømte, holder vi altså en lavere standard enn det IOC håndhever mot Russland. Og faktisk lavere enn det russerne skjønte at de måtte sette for seg selv.

For bare halvannen måned siden da russerne fortsatt kjempet for å få med friidrettsutøverne sine til Rio, lovet de russiske idrettslederne at de skulle ta bort alle dømte utøverne fra den russiske OL-troppen.

Det løftet kom før den drepende McLaren-rapporten avslørte hvordan den russiske staten systematisk dopet sine beste OL-deltakere for å vinne internasjonale medaljer.

Men denne rapporten avslører også oss.

FOR som et vedlegg til Richard McLarens systematiske gjennomgang av hvordan russerne de siste årene har bedratt en hel idrettsverden, kom et notat som Grigory Rodchenkov; den tidligere sjefen for dopinglaboratoriet i Moskva, i januar 2015 utarbeidet for det russiske sikkerhetspolitiet (FSB).

Notatet omhandlet hvordan Russland best kunne omgå den stadig strengere internasjonale dopingkontrollen, og rettet besk kritikk mot den heostratisk berømte russiske kappgangtreneren Viktor Chegin som lot sine suspenderte utøvere få trene som normalt med sportens beste trenere:

- På grunn av dette, kommer vi alle til å svi, skrev Rodchenkov i notatet. Han var da den faglige hjernen i den russiske svindelen før han ett år seinere stakk av til USA i frykt for å bli drept for sine tjenester for russisk idrett:

- Slik trening er et direkte brudd på WADA-reglene. Dømte utøvere skal trene alene hjemme. Chegin har mistet virkelighetssansen sin, tilføyde den russiske sjefssvindleren før han altså byttet side i dopingkampen.

ER det da noen som husker hva norsk idrett for fire år siden i samme situasjon gjorde med vår dømte helt? Jo, han fikk hjelp til trening under soning. Og hva sier det om virkelighetssansen til norske idrettsledere når vi nå har gjentar feilen ved å sende en dopingdømt til OL?

I hvert fall at det hadde vært ok å ha en idrettsminister på plass i Rio som snart gjør seg ferdig med kontrollen av lunsjregningene og våger å si noe om det adskillig viktigere husholdningsregnskapet for norsk idrett.

For vi kan -- og skal -- si mye om den frastøtende russiske statsdopingen. Men i OL har Norge forsatt en dopingdømt og Russland ingen.

FOTNOTE: Den juridiske muligheten til å holde dopingdømte unna Rio-OL, blir forløpende utfordret av stadig nye dommer fra Idrettens Voldgiftsnemd (CAS). Her stopper CAS nå konsekvent alle regler som direkte kobler tidligere dopingdom og utestengelse fra OL. Det kan for eksempel åpne for deltakelse av russiske dopingdømte. Norge har imidlertid hatt full mulighet til å sette sammen vår egen OL-tropp uten bruk av slike spesialregler. Olympiatoppen tok da også ut vår dopingdømte utøver på skjønn etter at han ikke klarte det spesielle norske resultatkravet for deltakelse.