I EN olympisk bevegelse som til fest gjerne kler seg med luftige gevanter, var disse vinterlekene ment å være en slags renselse for den skakkjørte russiske idretten. Etter at de olympiske sjefene før jul bestemte at Russland måtte utestenges fra OL, strakk IOC-president Thomas Bach ut en hånd til de unge, rene russerne; de som skulle endre en råtten sportskultur:

Russland fullstendig ydmyket: - Mordet på vår nasjonale sport

- Vi skal la russiske utøvere få en mulighet til å være med, og slik gjøre en ung, ny generasjon russere til ambassadører for en ny, ren russisk sport, erklærte Bach; og så strømmet en stor gruppe unge russerne til den OL-festen som var ment å bli avsluttet på søndag med å heise det russiske flagget.

Nå spørs det hvordan det blir med akkurat den flaggheisingen. For med på det russiske lasset til Pyeongchang satt den gamle støttespilleren Jurij Tsjarkovskij; av mange sett på selve edderkoppen i russisk elitelangrenn.

Da minner dette ikke så mye om full renselse.

For alle som ønsker en renest mulig skiidrett er denne russeren OLs mest uønskede mann.

MEN hos russerne er han ønsket. Han er en vennlig, språkmektig kar som alltid har hatt det meste av kontakten med utlendingene. Slik er Jurij Tsjarkovskij gjennom 30 år blitt ansiktet på Russlands langrenn. Det er han fortsatt:

- Han er en stor mann; en viktig person i laget vårt. Han støtter oss i alt og sier det vi behøver å høre både i medgang og motgang, sier Julia Belorukova, den unge russiske bronsevinneren på sprinten, til Expressen.

Therese avslører: Alt går galt for dopfamiliens døtre

Andrej Larkov; startmann på sølvlaget til de unge russiske herrene, er enda tydeligere:

- Han er nummer en på laget. Han styrer alt

HVORDAN Tsjarkovskij selv etter dette store dopingoppgjøret med Russland klarte å komme seg til OL, er en gåte. Bortsett fra at han som den samlende figuren i landslagsmiljøet har hatt en egen evne til å overleve enhver russisk dopingkrise.

Det skyldes muligens at Jurij Tsjarkovski er gjennomtrent i akkurat den øvelsen. For denne russeren har vært langrennssjef og har hatt andre sentrale posisjoner på landslaget siden slutten på 1980-tallet og sett sine dopingskurker komme og gå.

De har vært mange. I etterkant var det lett å skjønne at de russiske jentene som begeistret skiverdenen med farten i bakkene seint på 1990-tallet, gikk på bloddop. Ljubov Jegerova ble avslørt rett etter VM i Trondheim 1997. Så forsvant resten av de andre største stjernene som Larissa Lazutina og Olga Danilova under OL i 2002. Bare den nåværende langrennsjefen Jelena Välbe kom seg igjennom kontrollen.

Sammen med Tsjarkovskij selvfølgelig.

I NESTE dopingrunde høsten 2009 da OL-mestere som Julia Tsjepalova og Jevgenij Dementjev ble tatt, satt den daværende sjefstrener Tsjarkovskij like trygt. Det fikk den norske skisjefen Vidar Løfshus til å utforde den skiidretten som ikke hadde vett nok til å ta et oppgjør med bakmennene:

- Han kommer vel med det samme smilet når han møter opp på åpningsrennet på Beitostølen også i år. Det irriterer meg faktisk, sa Løfshus.

Muligens irriterte det også noen russere. Da det inn mot neste OL i 2010 kom enda flere dopingavsløringer, gikk sprintstjernen Nikita Kriukov ut i russisk media og forlangte endring:

- De siste årene har vi pådratt oss en mengde problemer som gjør at vi ikke konkurrerer på det høyeste nivået. De trenerne og lederne som har gitt utøverne ulovlige preparater blir aldri straffet og får jobbe videre rundt landslaget. På den måten forblir dopingproblemet uløst. Hele systemet må endres, sa han til avisa Sport-Express.

Ikke så lett uten dop

AKKURAT det skjedde tilsynelatende to år etter da den gamle storløperen Jelena Välbe gjorde come back i sporten som russisk skipresident og avsatte alle de gamle doptrenerne bortsett fra; ja nettopp, Jurij Tsjarkovskij.

Han fikk jobben som sjåfør på det russiske laget som forberedte seg til OL på hjemmebane i Sotsji. Seinere fikk vi smertelig erfare at han muligens holdt i mer enn rattet, men så var det bevisene da. Mens en etter en av Tsjarkovskijs OL-løpere mistet medaljene og så fikk igjen medaljene av CAS; var bakmannen selv imun.

Og mer enn det:

• Mens disse frikjente løperne aldri ble invitert av IOC til å være med i Pyeongchang, er mannen bak alt i russisk langrenn på plass som leder for OAR; altså alle de nye unge og rene:

- Jeg trodde faktisk ikke at han skulle bli invitert, men det ble han åpenbart, innrømmer Russlands tyske Markus Cramer til Expressen.

DENNE tyskeren som følger sine russiske venner i stormen, har selv ingen dopingfortid- Cramer fikk invitasjon fra IOC for å passe på de russiske utøverne som er kommet med på "Olympic Athletes of Russia” (OAR).

Men hvordan det samme skjedde med den vennlige mannen som har en av skihistoriens verste CV'er, er helt uklart:

- Vi forstår ikke hvordan den gruppen som kontrollerte invitasjonene har jobbet. Hvilke kriterier som gjelder, sier Cramer.

Sist ble jeg lurt trill rundt. Men jeg heier fortsatt gjerne på en russer

DET forstår ingen. Det er tross alt ikke så lenge den såkalte «WADA-koden» som er lovverket i dopingkampen ble revidert nettopp for å stoppe slike bakmenn. Og om man har manglet bevis for å klare det, har IOC selv fått lov av CAS til å ha en høyere terskel for invitasjoner til OL.

Mulighetene til å stoppe denne russiske veteranen og ta et oppgjør med den gamle dopkulturen, har altså vært der, men den ble ikke brukt.

Da blir det heller ingen olympisk renselse.

Ikke så lenge en dop-nisse som Jurij Tsjarkovskij ble med på lasset inn i dusjen i Pyeongchang..

Vekker avsky og harme: - Helt sykt

-

​