Berit Kjøll og Håndballforbundet brukte PR-byrå før presidentvalget

Skandalen vokser: Til salgs for 85 000?

Det eneste vi vet om denne regningen for skjulte PR-tjenester, er at den blir veldig vanskelig å betale. For må storsponsor OBOS bidra hver gang idretten skal ha ny president?

HØY STEMNING: Smittende glede rundt Berit Kjøll rett etter seieren på søndag. Her er det visepresident Johann Olav Koss som får en klem. Etterpå ble denne seieren dessverre noe langt mer alvorlig for den norske idrettsbevegelsen. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpix
HØY STEMNING: Smittende glede rundt Berit Kjøll rett etter seieren på søndag. Her er det visepresident Johann Olav Koss som får en klem. Etterpå ble denne seieren dessverre noe langt mer alvorlig for den norske idrettsbevegelsen. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpixVis mer

NÅR håndballpresident Kåre Geir Lio nå forteller til VG at regningen for idrettspresident Berit Kjølls skjulte PR-tjenesten kom på 85 000 kroner, forteller det ingen ting. For heller ikke denne gangen hjelper det å finne fram enkeltbilag for å bevise sannheten om idrettsbevegelsens angivelige misbruk av felles midler.

De siste åra har den jakten litt for ofte dreid seg om den moralske forskjellen mellom ett eller to glass vin til festbruk for de tillitsvalgte i idretten. Denne gangen gjelder det usikkerheten rundt den nye presidenten, men enda mer om framtida for demokratiet i den norske idrettsbevegelsen.

Ingen av delene avklares ved å angi det nøyaktige kronebeløpet som håndballpresidenten lot sporten sin i hemmelighet betale til PR-byrået Zynk.

I denne triste saken er kroneverdien uansett like devaluert som det nå alt for misbrukte begrepet «åpenhet».

OM en eller annen skulle finne det riktige bilaget, er også selve beløpet uklart. Her er det greit for både håndballpresidenten og PR-byrået å avtale den prisen for tre ukers arbeid som passer for å få saken ut av verden.

- Hvor mye penger er det snakk om, spurte Dagbladet håndballpresidenten tirsdag kveld da ingen ennå hadde kritisert bruken av PR-byrå i valgkampen:

- Det er et svært anstendig beløp som vi skal legge fram når vi får oversikt, svarte Kåre Geir Lio da.

Så kom beløpet.

Men altså først etter at saken første gang ble framstilt som den skandalen den er.

FOR i denne saken skjer visst alt i etterkant. Altså som det passer de som i mellomtida har fått det som de vil.

Før tåka seg inn over presidentvalget i Norges idrettsforbund, så dette ut som en solskinnshistorie for håndballpresidenten personlig, Oslo vest og finansstroka innafor. Det var dette miljøet som blandet miksen av dugnad og PR-tjenester til vennepris.

Hadde alt vært åpent, burde den prinsipielle diskusjonen om finansiering av presidentkandidater begynt allerede her. Nå skygger den manglende åpenheten også for den alltid vanskelige avveiningen mellom amatører og proffer i det blomstrende norske foreningslivet.

For skal egentlig presidentmakt i en frivillig folkebevegelse være til salgs?

INGEN tror at Håndballforbundet kjøpte presidentmakt til Berit Kjøll for 85 000 kroner. Denne gangen er det ikke snakk om beløp eller konkrete, avtalte gjenytelser. Derimot om skjulte og åpne transaksjoner inn i ledervalg i frivillige organisasjoner.

Når håndballpresidenten mener at det bare er rett og rimelig at han personlig betaler for utgiftene til sin presidentkandidat med håndballens felles penger, blir dette jo langt fra rimelig for nye kandidater i framtida.

Finansierte valgkampanjer innebærer i seg selv et klasseskille i idretten. I første omgang mellom små og store forbund, men kanskje etter hvert også mellom dem som bor i de rette finansstroka og de som bor utenfor.

I KRAFT av å være en betydelig idrettssponsor, har OBOS-sjef Daniel Kjørberg-Siraj definitivt bosatt seg innenfor finansstroka. Under hans ledelse har OBOS gått sterkt inn for å støtte norsk kvinneidrett. Selskapet viste både god samfunnsånd og markedsteft ved å sprøyte penger inn i kvinnefotballen akkurat mens debatten om like muligheter mellom kjønnene i den sporten var som best etter fiaskoen i EM 2017.

Her var det ikke snakk om å gi kvinnefotballen PR-tjenester til vennepris. Dette var en langsiktig avtale med en tilnærmet verdi på 60 millioner kroner, og den kommer på toppen av alt det denne medlemsorganisasjonen allerede bruker på guttas OBOS-serie. Medlemsstyrte OBOS er altså en storsponsor i norsk idrett med bra holdninger.

DET er denne storsponsoren PR-byrået Zynk på vegne av Håndballforbundet ber om hjelp fra i planleggingen av hvordan Berit Kjøll skal vinne presidentvalget:

- I dialog med konsernsjef Daniel Kjørberg-Siraj i Obos, som viser et stort engasjement for kjønnsbalanse i egen virksomhet og idretten, har vi skrevet et utkast til en kronikk han og kommunikasjonsavdelingen senere har redigert, fortalte Zynk-sjef Claus Sonberg til Dagens Næringsliv mandag.

Når håndballpresident Kåre Geir Lio seinere sier til VG at «det aldri har vært snakk om strategisk påvirkning av delegater», sier altså de som har mottatt disse pengene det stikk motsatte.

For denne dialogen mellom PR-byrået og OBOS-sjefen ble til et leserinnlegg i Dagens Næringsliv med tittelen:«Velg den kvinnelige delegaten, NIF!». Der begrunnet OBOS-direktøren hvorfor valget av Kjøll er viktig for norsk kvinneidrett:

  • Uansett hvor mye OBOS selv flikket på utkastet fra Håndballforbundets betalte PR-byrå og hvor sterkt OBOS-sjefen selv måtte mene dette, er framgangsmåten tvilsom.

En ting er at OBOS-medlemmene kanskje lurer på hvorfor det hjelper norsk kvinneidrett å vrake de av kandidatene som i tiår internt i idretten har jobbet for mer likeverd i bevegelsen, til fordel for en som inntil presidentvalget knapt har vært med i idrettspolitikk. Eller kanskje stusser OBOS-medlemmene på hvorfor organisasjonen deres plutselig går aktivt inn i presidentkampen i Norges Idrettsforbund.

Det får bli en OBOS-sak.

Norsk idretts problem er at dette er betalt, hemmelig bruk av sponsormakt.

SÅNN har det aldri tidligere vært i kampen om å få presidentmakten i Norges Idrettsforbund. Forrige gang bevegelsen hentet inn en næringslivstopp, skjedde det uten vederlag. Da Kjell O. Kran måtte gå av som idrettspresident i 2 004, var det som følge av en tilnærmet konkurs for Idrettsforbundet og påfølgende nødhjelp fra kulturdepartementet.

Finansmiljøet var da overrasket over fallet:

- Vi har sett det før, i fotballklubber og annen idrett, og nå har vi sett det igjen. Gode ledere kommer fra næringslivet, men så mister de kontrollrefleksene, sa Trygve Hegnar; redaktør i Finansavisen og nå blant Berit Kjølls venner og medhjelpere.

Men de 35 millionene som ble overforbrukt den gangen hadde lite å gjøre med Krans bakgrunn fra finansmiljøet:

  • Sammentreffet mellom en overvurdert næringslivstopp og idrettens økonomiske fallitt, var en tilfeldighet.

Da er det mye verre nå som et særforbund på forhånd har betalt regningen for å lære sin kandidat å snakke om idretten. Samt påvirket valget via en av de største sponsorene.

For den frivillige idretten er dette en annen og mye mer alvorlig fallitt. Langt dyrere enn et tilfeldig valgt beløp på 85 000 kroner.

Og det handler nettopp om å miste kontrollrefleksene.

DET er akkurat den erkjennelsen som siger inn i bevegelsen etter disse avsløringene uten at de som sitter nærmest den nye presidenten våger å si så mye om det.

Stillheten er til å forstå. I utgangspunktet skal jo dette vare i fire år, og det i et skjørt nasjonalt idrettsforbund som har lite å tjene på intern strid. Da bør initiativet til løsning heller komme fra Berit Kjøll og håndballpresident Kåre Geir Lio selv.

Foreløpig har de begge slitt med erkjennelsen av at denne saken med kjøpte hemmelige PR-tjenester var veldig dum. Hver eneste beklagelse, er blitt presset fram.

Denne manglende selvkritikken er det lett å gjøre noe med:

  • To ellers flinke folk må rett og slett tørre å snakke høyere om plutselige anfall av egen dumhet.

Men det er bare et gratis råd.

Og da spørs det om sånt fortsatt blir verdsatt av dem som nå styrer idretten vår.