SUNT: Elitemiljøet i Skiforbundet har lenge framstått som grunnleggende sunt. Så får skisporten se om medisineringen av luftveiene har vært i orden. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
SUNT: Elitemiljøet i Skiforbundet har lenge framstått som grunnleggende sunt. Så får skisporten se om medisineringen av luftveiene har vært i orden. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Therese Johaug tatt for doping

Ski-opprøret som forsvant: Hvor ble det av Therese-effekten?

Helgas krisemøte ga full støtte internt til de norske skilederne

DET var ment som en ganske ordinær høstsamling for lokale og regionale skiledere fra hele Norge, men selvsagt var det i realiteten et krisemøte:

  • Det var her de flittigste løypetråkkerne i norsk skisport skulle fullføre den jobben kulturministeren hadde påbegynt i NRK-debatten for halvannen uke siden; altså få ryddet unna skipresident Erik Røste fortest mulig.

Den agendaen gikk helt skeis. Helgas nasjonale ledermøte i Norges Skiforbund på Helsfyr Hotell i Oslo var historien om ski-opprøret som forsvant, og i beste fall starten på enda en flott vinter for langrennsfolket.

De fortjener det.

OM de også fortjener en ny toppledelse, må de bestemme selv. Der det tidligere i høst var stor skepsis i langrennskomiteen mot Erik Røstes håndtering av saken til Martin Johnsrud Sundby, var det fortsatt misnøye med at styret i Norges Skiforbund erstattet rundt en million av premiepengene hans. Men nå er det blitt skværet opp innad i sporten.

Det er selve poenget i denne prinsippløse konflikten mellom kulturministeren og norsk idrett. Ikke hvorvidt noen presidenter eller generalsekretærer skal beskyttes. De sitter i fine verv og gode stillinger, og skal hver for seg bedømmes etter den jobben de gjør.

Men altså av sine egne medlemmer.

DET var en gang kulturminister Linda Hofstad Helleland var enig i det. Faktisk for under fire år siden da hun ennå satt i opposisjon:

- Høyre mener at idretten er en grasrotbevegelse som bygges best nedenfra og opp. Som politikere er vår rolle å bidra til gode rammebetingelser for idretten, slik at idrettsbevegelsen selv kan finne de gode løsningene, skrev Linda Hofstad Helleland på nrk.no desember 2012, og forklarte videre:

- Suksess forutsetter at idrett og frivillighet er uavhengige og at norsk idrettspolitikk er forankret i idrettens lokale miljøer. For sterke statlige bindinger er ikke et gode for idretten.

er Hofstad Helleland selv blitt kulturminister; eller «øverste leder i idretten» som hun definerer den rollen, og «forventer» stadig at den norske skiledelsen tar statlig instruks.

Der tror jeg hun feilberegner sitt vinterpublikum grovt. For langrennsfolket flokket seg bak sine ledere denne helga, og vet hvilken jobb som venter dem i klubbene Norge rundt:

- Alt det vi gjør for og med løperne våre må tåle en åpen diskusjon, sa nestformann Nils Kristian Nakstad da han og langrennkomiteenes sjef Torbjørn Skogstad ledet en troverdig gjennomgang av de mulige konsekvensene av de siste måneders dopingdebatt.

LØYPETRÅKKERNE skjønte langt bedre enn kulturministeren hva som nå kreves for å ta vare på den tradisjonstunge norske skikulturen:

- Denne jobben går langt utover det tekniske i «åpenhet». Dette er et verdi -og kulturarbeid, og da gjelder det å ha perspektiv, sa Knut Erling Flataker fra Trøndelag; selveste Skifylket, og fikk støtte nordfra:

- Jeg har vært desillusjonert og sliten disse ukene, men så tenkte jeg på hvorfor jeg egentlig jobber med skiidrett. Det var som å skru på lyset, sa Tine Klevstad Finnmark , og trakk linjen fra det holdningsarbeidet som gjøres med eliten inn til den daglige frivillige jobben med å lære barn og unge og gå på ski.

DET er der mange flere enn kulturministeren foreløpig har tatt helt feil. Det er ikke noe systemsvikt i norsk skisport som har skjøvet langrenn inn i gråsonen for hva som er ok idrett, og som gir en fjerdedel av befolkningen en unnskyldning til å tro at de norske løperne doper seg. Dette er en sport som har hatt - og har - de grunnleggende verdiene i orden.

Derfor kommer det ingen Therese-effekt i norsk skisport. Dette var en enkeltstående hendelse på grunn av menneskelige feil. Det er medisineringen av toppløpernes luftveisproblemer som er den etiske utfordringen for en nasjonalsport som til vanlig er så langt unna ukultur det er mulig å komme

Der blir rapporten fra det internasjonale granskingsutvalget om de etiske og medisinske grensene lagt fram over nyttår. Den gir grunnlaget for å diskutere videre om eliteidretten jager resultater på en måte som ødelegger skisporten.

Først da kommer testen på hvorvidt skisporten tar vare på det sunne arbeidet sitt. Eller enda enklere sagt:

  • Skiungene må tåle å høre hva de voksne løperne driver med.

Og da snakker jeg ikke om en så etisk nøytral og medisinsk praktisk innretning som en såkalt «forstøver».

TIDLIGERE kunne sikkert kulturminister Hofstad Helleland vært fin å ha med i den praten. Det var dengang hun skrev på nrk.no:

«Engasjementet som driver alle frivillige må ikke kveles av statlige bindinger og et snikende byråkrati som følger av direkte offentlig støtte».

Men det var altså før Hofstad Helleland selv overtok som kulturminister med ansvar for å støtte og utvikle en av de fineste kulturene i norsk idrett, og før hun og noen andre begynte å heie fram et skiopprør.

Det opprøret forsvant i helga.