Ski-topper innrømmer overdreven medisinbruk

Tidligere skipresident Johan Baumann og landslagssjef Erik Røste innrømmer at medisinering mot astma- og luftveissykdommer forekom i altfor stor grad på begynnelsen av 90-tallet.

Langrennssporten har ofte fått kritikk for å gå sine egne veier i jakten på medaljer. Lovlig medisinering er brukt og brukes stadig, men møter motbør.

- Vi hadde en forestilling om at det kunne være positivt. Senere kom undersøkelser som viste noe helt annet. For enkelte utøvere fikk det til og med negative utslag, sier Erik Røste til NTB.

Røste nøyer seg med å si at det var større bruk av den såkalte «astma-medisinen» tidligere.

Også Johan Baumann ser i ettertid at medisinbruken mot plager i luftveiene ble oppfattet som en plussfaktor, og benyttet for ofte.

- Vi stolte 100 prosent på legetamet. Ingen av dem sa det var noe problem, sier Baumann.

Ble kritisert

Onde tunger har karakterisert langrennsmiljøet som en gruppe av «astmatikere», som innenfor regelverket har benyttet seg av medisinering for å tjene sekunder.

- Vi tenkte ikke noe særlig over om dette var betenkelig. Jeg tror neppe noen av utøverne hadde diskutert høydehus heller hvis ikke saken var kommet opp i mediene, skriver Siri Halle i sin bok «Sporet fanger» som Aftenposten siterte fra torsdag.

Tidligere landslagssjef Erik Røste poengterer riktignok at det faktisk var en god del løpere som hadde lufveisplager på den tiden han var ansvarlig, og at dette kom av anstrengelser i sterk kulde.

Kuttet ned

Sindre Bergan, tidligere landslagstrener for langrennsjentene, hevder at bruken av medisiner mot luftveisplager og andre relaterte sykdommer gikk drastisk ned på midten av 90-tallet og årene framover.

- En god del av de løperne som brukte disse, har sluttet, sier han. Bergan jobber nå som utdanningskonsulent i Norges Skiforbund og er dessuten engasjert ved Norges Idrettshøgskole.

(NTB)