Ski-VM slår Alpin-VM

Nye internasjonale TV-tall avsanner myten om at det viktigste på ski er å kjøre nedover bakkene.

BRA NOK LIKEVEL: Internasjonale TV-tall viser at selv skipresident Sverre Seeberg kan være stolt av sitt eget ski-VM. Illustrasjon: THOMAS ZIPFEL
BRA NOK LIKEVEL: Internasjonale TV-tall viser at selv skipresident Sverre Seeberg kan være stolt av sitt eget ski-VM. Illustrasjon: THOMAS ZIPFELVis mer

MIDT MENS vi trodde det ikke var mulig å si for mye pent om den alltid vennlige alpinverdensmester Aksel Lund Svindal, klarte skipresident Sverre Seeberg akkurat det:

- Alpint er prestisjeidretten i ski, proklamerte Seeberg først i køen av gratulanter etter Aksels gull sist uke, og glemte i gleden at han selv skulle hjem og arrangere et verdensmesterskap i resten av de ikke like viktige øvelsene han også er president for.

Som gammel hundekjører skal Sverre Seeberg slippe å bli klistret til personlige yndlingsidretter i en organisasjon med både alpint, freestyle, telemark, hopp, kombinert og langrenn på programmet, men den lett famøse rangeringen hans rett før ski-VM i Oslo er en god grunn til å avsanne en myte:

•• Alpint er ikke større enn våre nordiske grener.

Her er det er mest snakk om et norsk mindreverdighetskompleks.

DET er ikke mange slike igjen i idrett etter at Norge ble en olympisk stormakt i alle vintergrener fra tidlig på 1990-tallet. Vi trenger vel også de fleste rester av ydmykhet slik som vi ellers ser sportsverdenen fra snøborgen vår.

Men rett skal likevel være rett:

•• Det siste ski-VM i 2009 ble sett av ca. 567 millioner TV-seere verden over. Tilsvarende tall for alpin-VM det året var 517 millioner -- og det var til og med ny bestenotering for det Seeberg trodde var den internasjonale prestisjeidretten på ski.

Nå kan globale TV-tall i denne størrelsen (disse er hentet fra den etablerte rettighetsformidleren Infront som tilbyr sponsorprodukter i begge grener) manipuleres, men det reelle bildet er uansett helt annerledes enn den innbilningen som har preget vår hjemlige sportsdebatt i årevis. Blant nordmenn har de fleste regnet med at den fine utenlandske måten å renne på ski på var så mye viktigere enn vår trauste vandring i sporene helt siden Ingemar Stenmark erobret alpinsporten som enda et eksempel på at svenskene var på topp i alle de virkelig store idrettene.

Sånn er det ikke lenger selv om Aksel Lund Svindal og enkelte av de beste alpinistene fortsatt drar inn større personlige sponsoravtaler enn de beste hopperne og langrennsløperne.

HELLER ikke målt i antall nasjoner i tetstriden, skiller alpint seg ut som en særlig bredere internasjonal idrett enn de nordiske grenene. Rangeringen i de ulike verdenscupene nå midt mellom alpin-VM og ski-VM viser følgende fordeling mellom de 30 beste i hver gren:

•• Langrenn-menn: 12 ulike nasjoner. Russland flest med 5 løpere.

•• Alpint-kvinner: 12 ulike nasjoner. Østerrike flest med 7 kjørere.

•• Langrenn-kvinner: 12 ulike nasjoner. Norge flest med 8 løpere.

•• Hopp-menn: 11 ulike nasjoner. Norge flest med 6 hoppere.

•• Kombinert: 10 ulike nasjoner. Østerrike flest med 8 utøvere.

•• Alpint-menn: 10 ulike nasjoner. Østerrike flest med 8 kjørere.

Her vil både nivå og markedskraft selvsagt variere fra år til år, men gjennomgående sliter alpint med folkerike Russlands nesten totale fravær fra sporten. I Europa ellers er Tyskland regnet som det viktigste økonomiske markedet, men hos det tyske vinterpublikummet overgår skiskyting det meste av snøidrett.

UANSETT er selve skiinteressen sterkest i Norge der oppslutningen om alpint selv etter tiår med flotte norske framganger ligger langt bak langrenn.

Kraften i de norske langrennstallene vekker internasjonal oppmerksomhet. Seinest under sist vinter-OL satte NRK ny rekord for direktesendt konkurranse med over 1,8 millioner seere på herrenes stafett. Til sammenligning nådde det beste seertallet for alpint under Vancouver-OL bare 1,2 millioner i Østerrike; verdens desidert beste alpinnasjon med mer enn tre millioner flere innbyggere enn oss.

Da kan til og med en norsk skipresident med fordel justere bruken av ordet "presitsjeidrett" inn mot åpningen av sitt eget ski-VM.