Skiforbundet krever endringer i dopingdokumentar

Før den sendes i kveld.

(Dagbladet): I kveld klokka 20 skal SVT sende den mye omtalte dopingdokumentaren «Uppdrag Granskning».

Nå kommer Norges Skiforbund med kraftig kritikk av programmet.

Forbundet krever endringer i dokumentaren før den sendes på tv, skriver de i en pressemelding.

«Påstandene om høye blodverdier fremsettes i en slik kontekst at en seer vil sitte igjen med det klare inntrykk at de utøvere som omtales kan mistenkes for doping. SVT skaper dette inntrykket ved å hevde at det er tale om sikre laboratorium tester og å hevde at blodverdier på en enkelttest over et visst nivå automatisk gir grunn til alvorlig mistanke», skriver forbundet i et brev til SVT.

Varsler oppfølging
Norges Skiforbund tar sterk avstand fra påstandene i dokumentaren som navngir tre tidligere norske langrennsløpere: Marit Mikkelsplass, Bjørn Dæhlie og Erling Jevne.

- Jeg var veldig opprørt og sint over dette opplegget til SVT i begynnelsen. Nå er jeg mer oppgitt og trist, maktesløs. Det er omtrent umulig å forsvare seg mot slike insinuasjoner, sier Dæhlie i dagens papirutgave av Dagbladet.

- Det blir nok sikkert en oppfølging på dette. Jeg regner vel nesten med det, men skaden er skjedd først når programmet er sendt, sier Dæhlie til TV 2.

Dokumentaren starter med verdenscupløpene i finske Lahti 18. og 19. januar 1997.

«Ingen av de verdiene som omtales er unaturlige verdier. Likevel brukes slike verdier til å fremsette mistanke. Det er useriøst», skriver forbundet.

Sender dokumentaren
Dagbladet har vært i kontakt med SVT onsdag kveld, som sier de vil sende dokumentaren til tross for sterke reaksjon fra både Norge og Sverige.

- Vi vil sende som planlagt, sier Nils Hanson, prosjektleder for dokumentaren til Dagbladet.

- Har dere vurdert å ikke sende den?

- Nei, det har vi ikke vurdert, sier Hanson.

Dagbladet kan i dag vise en liten del av dokumentaren øverst i denne saken.

Henter inn legehjelp
Skiforbundet har gjennom seksjonsoverlege Richard W. Olaussen ved Blodbanken, Oslo universitetssykehus gjort konkrete spørsmål knyttet til blodverdier. Dokumentaren hevder alle de tre nevnte norske langrennsløperne hadde mistenkelig høye tall.

I forbundets pressemelding stilles blant annet disse spørsmålene:

NEVNES I DOKUMENTAR: Både Erling Jevne og Bjørn Dæhlie nevnes i dopingdokumentaren på SVT som etter planen skal sendes på SVT i kveld. Dette bildet er fra 1995 i Thunder Bay.
Foto: Bjørn Sigurdsøn
NEVNES I DOKUMENTAR: Både Erling Jevne og Bjørn Dæhlie nevnes i dopingdokumentaren på SVT som etter planen skal sendes på SVT i kveld. Dette bildet er fra 1995 i Thunder Bay. Foto: Bjørn Sigurdsøn Vis mer

- Er det slik at utøvere med hemoglobin på 16-17,5 g/dl må ha manipulert med blodet og dopet seg?

- Nei, jeg sitter med data fra blodgivere som klart viser at det ikke er tilfelle, svarer Olaussen.

- Er det slik at svingninger i hemoglobin mellom 14,5 og 17, 0 ikke kan framkomme på naturlig vis?

- Nei, jeg sitter med data fra blodgivere som klart viser at det er fullt mulig. En av 20 tilfeldige uttrukne blodgivere i alderen 22-40 år svingte naturlig mellom en Hb fra 14,1 til 17,3, svarer Olaussen.

- Mangler bevis
«Norges Skiforbund m.fl. vil på denne bakgrunn kreve at SVT foretar tilfresstillende korrigeringer av de feilaktige påstandene som fremsettes i programmet, samt at SVT tar inn i programmet informasjon som er nødvendig for at programmet skal gi en dekkende og korrekt presentasjon av de faktiske forholdene», skriver Norges Skiforbund.

Skiforbundet mener det ikke kommer fram noen bevis på at norske utøvere hadde unormalt høye blodverdier - eller at de brukte doping. De mener verdiene til de norske og svenske løperne det snakkes om i programmet er innenfor hva som anses normalt.

«SVT er flere ganger varslet om feilene, feiltokningene og at vesentlige opplysninger er utelatt i dokumentaren. Når SVT til tross for dette uten grunnlag velger å fremsette alvorlige påstander om norske og svenske skiløpere, er det grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved dokumentasjonen og seriøsiteten i dokumentaren».