Skigutta prøver å mestre den mystiske lufta

Kanskje blir det ikke så vanskelig å være lavlandsløper i Sotsji-OL likevel?

BARE LIKSOM SKUMMELT?  Det er store forskjeller på graden av surstoff i lufta fra her rundt OL-hallen til langrennsløypene oppe i fjellet bak Sotsji, Mellomhøyden på 1 400 til 1 500 moh krever spesielle forberedelser. FOTO: Jon Eeg / NTB scanpix.
BARE LIKSOM SKUMMELT? Det er store forskjeller på graden av surstoff i lufta fra her rundt OL-hallen til langrennsløypene oppe i fjellet bak Sotsji, Mellomhøyden på 1 400 til 1 500 moh krever spesielle forberedelser. FOTO: Jon Eeg / NTB scanpix.Vis mer

LIVIGNO (Dagbladet): Det er som med litt vriene ting ellers i livet; det hjelper å snakke om det. Derfor er  gjengen med norske langrennsgutter litt mer pratsomme enn vanlig denne sommeren. For den store oppgaven til vinteren er vanskelig.

Det er mye som blir utfordrende for langrennsmiljøet i Sotsji. Konsistensen på snøen er spesiell så langt mot sør, og varmegradene kan komme fort og i flokk. Det løperne diskuterer mest er likevel lufta:

•• Litt mer hjelpsom enn tynnluft; definitivt ikke som å konkurrere i lavlandet, men noe ukjent og udefinerbart mellom 1 400 og 1 500 meter som av og til kjennes mye høyere ut for de som bruker lungene til å presse sluttida ned et par sekunder eller tiendedeler.

Det er her gutta begynner å prate.

ELLER som trener Trond Nystad formulerer den felles oppgaven gjennom sommerens og høstens  OL-forberedelser:

- Vi må avmystifisere denne høyden.

I praksis betyr det å legge inn treningsøkter som er så lik utfordringene i Sotsji som mulig for at hver enkelt løper selv skal bli vant til å disponere kreftene på en måte som gjør at sluttida blir maksimal. Dette krever ganske mange tester etterfulgt av skikkelige gjennomganger der løperne med sine erfaringer også blir hverandres trenere.

Til sammen gjør det hele gruppa tryggere på å kunne mestre det som kommer.

DET er da også nødvendig. Der hele det norske langrennsmiljøet gjennom de siste tiårene har konkurrert maksimalt godt i lavlandet på nøye opparbeidet kunnskap om høydetrening, mangler den felles erfaringen om hvordan bli best mulig i tilnærmet mellomhøyde.

Dette er en av grunnene til at det hver eneste vinter er en viss usikkerhet knyttet til det klassiske førjulsrennet i Davos (1 500 til 1 600 moh) . Der har ofte løperne som bor på tilsvarende høyde en fordel; i seg selv en åpenbar grunn til at for eksempel Petter Northug lekte med tanken om å flytte til Davos på grunn av Sotsji-OL.

SLIK ble det ikke. Nå er manglende oppfølging underveis i Northugs høydeopplegg derimot et punkt som bekymrer langrennsledelsen. De er redd han blir stående for alene til å mestre alt det praktiske rundt selve treningen i tynnluft, og er ute av stand til å gi hjelp fordi slike støtteordninger ville ha ødelagt et helt nødvendig langsiktig opplegg med de ulike landslagene. For der er Norges fremste ekspertise på høydetrening samlet for å tilføre langrenn ny kunnskap.

Foreløpig har langrennsgutta gjennomført to OL-tester. Den siste var denne uka i den svært krevende rulleskiløypa i Valdidentro nesten fem hundre høydemetere lavere enn tynnluftsbasen her på 1 900 moh i Livigno. Der konkurrerte løpere i par-stafett med en total konkurransetid på nær en time, og lærte litt mer om hvilken åpningsfart som er riktig.

NETTOPP åpningsfarten skiller tradisjonelt mellom løpere fra lavlandet og de som bor i tilsvarende høyde som Sotsji. Til den kategorien hører for eksempel Dario Cologna som er oppvokst i Val Müstar rett over fjellet fra Livigno.

Utfordringen for lavlandsløperne er gjerne å holde tempoet nede fra start, men også her er nyansene fine mellom rett belastning og det å komme i mål med ubrukt kapasitet. Det er denne justeringen som i beste fall skal bli en vane gjennom sommerens tester.

Så blir kanskje ikke langrenn i Sotsji så mystisk likevel.

 FLINK TIL Å GJØRE DET HVERDAGSLIG:  Trener Trond Nystad er opptatt av å avdramatisere OL-forholdene. FOTO: Thorbjørn Berg/Dagbladet.
FLINK TIL Å GJØRE DET HVERDAGSLIG: Trener Trond Nystad er opptatt av å avdramatisere OL-forholdene. FOTO: Thorbjørn Berg/Dagbladet. Vis mer