- Skihopping en håpløs sport

GARMISCH (Dagbladet): - Skihopping er blitt en håpløs sport, sier Torgeir Nordby, teknisk delegert og juryformann i alle fire hoppuke-rennene. Han frykter katastrofale følger dersom Trond Jøran Pedersen får det som han vil: større fart for hopperne.

- Forskjellen på en sekundmeter bakvind og en sekundmeter oppdrift, betyr 20 meter på lengden. Vi i juryen kan ikke gjøre noe med vinden, og må sørge for at den beste hopperen alltid har trygge forhold. Som teknisk delegert kan jeg ikke noe for om et renn blir kjedelig, sier Torgeir Nordby til Dagbladet.

Det han frykter mest, er at bestemann skal lande på sletta og bli skadd.

- Punkt én er løpernes sikkerhet. Det går jeg aldri på akkord med. Får bestemann både høy fart og maksimale vindforhold, kan det gå rent ille. Hvis alle skulle fått like forhold, måtte vi hoppet innendørs. Det er ennå ikke aktuelt, sier Torgeir Nordby foran morgendagens nyttårshopprenn.

- Idiotisk

Etter det første hoppukerennet i Oberstdorf, uttalte Torgeir Nordby at bakken tålte lengder på oppimot 130 meter. Lengstehoppet i rennet var 121 meter (japaneren Takanobu Okabe).

- Det er helt idiotisk å tenke på at hopperne skal komme ned i forsvarlig avstand fra sletta, sier landslagssjef Trond Jøran Pedersen.

- Det må være tillatt å hoppe bakkene ned, men ingen av juryene i vinter har gitt fart nok til at det kunne skje. I stedet har de ødelagt samtlige renn ved å gi for liten fart, mener hoppsjefen.

Bremsekloss

Den sterkeste kritikken retter han mot Walter Hofer i FIS (Det internasjonale skiforbundet), som sitter i juryen i samtlige v-cuprenn.

- Han er den største bremseklossen når det gjelder farten, sier Pedersen.

Hoppsjefens oppfatning er at Olympiabakken i Garmisch tåler omtrent like lange hopp som Schattenbergbakken i Oberstdorf, altså oppimot 130 meter.

Bakkerekorden i Garmisch er 119,5 meter.