Karsten Warholm EM-gull 400 meter hekk

Skikkelig skremt

Det er en god grunn for at Amalie Iuel kom løpende for å gi ham en klem.

TOTALT OVERLEGEN: Karsten Warholm knuste all konkurranse i EM og løp kontrollert inn på sterke 47,12: ny europeisk mesterskapsrekord. Det var viktig for karrieren framover. FOTO: Lise Åserud / NTB
TOTALT OVERLEGEN: Karsten Warholm knuste all konkurranse i EM og løp kontrollert inn på sterke 47,12: ny europeisk mesterskapsrekord. Det var viktig for karrieren framover. FOTO: Lise Åserud / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I UKEVIS har den regjerende mesteren av all friidrett, vært usikker på om han kunne klare å komme tilbake på et like skyhøyt nivå som før. Nå vet han bedre:

  • Karsten Warholm er snart akkurat like sterk som før.

EM-gullet på 47,12 på 400 meter hekk er mer enn enda en medalje i den rekka som allerede teller alt denne sporten kan by på. Denne overlegne seieren under vanskelige forhold, er forsikringen om at det egentlig ikke har skjedd særlig stor skade selv i en sesong der alt til nå har dreid seg om skader.

Den strekkskaden som skremte ham mer enn han kanskje trodde, vil i beste fall gi revansjelyst til å løfte seg enda høyere.

Når det gjelder fenomenet Karsten Warholm, betyr det veldig høyt.

Det var derfor treningsvenninna Amalie Iuel kom løpende inn på banen og ga ham en skikkelig god klem.

Usikkerheten har vært stor i treningsgruppa deres.

FOR ett år siden sjokkerte Karsten en hel idrettsverden med sin fantastiske rekord på 45,94 på 400 meter hekk:

- Dette vil aldri skje igjen, konkluderte kommentatoren til Running Project.

- Det største løpet noensinne?, spurte fagnettstedet Lets Run imponert, vel vitende om at det er et dristig spørsmål fra et fagmiljø som lever nettopp av å få folk til å løpe fort.

Var det altså ikke mulig for et menneske å løpe bedre?

BAMSEKLEM: Treningspartner Amalie Iuel var første til å gratulere Karsten. FOTO;REUTERS/Kai Pfaffenbach
BAMSEKLEM: Treningspartner Amalie Iuel var første til å gratulere Karsten. FOTO;REUTERS/Kai Pfaffenbach Vis mer

MENINGEN var at Karsten selv skulle klare akkurat det i VM i Eugene elleve måneder seinere. Rapportene fra trening fortalte om tydelig framgang. Han var sterkere og raskere, og hadde til og med fått utviklet to i teorien enda mer effektiv sko.

Rett før sesongstarten under Diamond League i Marokko tidlig i juni, snakket jeg med teamet rundt ham om hvor mye denne stadig mer sofistikerte skoteknologien kunne presse ned verdensrekorden på 400 meter hekk. Da var optimismen i gjengen stor:

- Jeg innleder en ny epoke av karrieren min. Nå gjelder det å se hvor god jeg kan bli, fordi det er så veldige forventninger til meg. Og jeg selv så gjerne vil leve opp til dem, sa Karsten Warholm rett før stevnet, og la smått dramatisk til:

- Den reisen begynner her i Rabat.

Men så smalt det i stedet i låret i første sving, og hele sesongen ble kastet totalt om.

Den kommentaren jeg hadde forberedt om nye fantastiske tider på 400 meter hekk på grunn av nye supersko, ble den junikvelden i stedet til den dessverre presise tittelen "Kan miste VM "

FOR det var nettopp det som skjedde. Karsten kom seg til både VM-start og VM-finale, men han var ikke i nærheten av vanlig kapasitet.

Nesten alt det han hadde fryktet i de seks ukene mellom skaden og VM, slo til. Mangel på spesialtrening inn mot mesterskapet, ødela det som skulle være enda en fest. Melkesyre i beina stoppet nordmannen brutalt inn på siste langside. Det eneste positive i skuffelsen var at strekken ikke ble slått opp.

Denne motgangen satte en støkk i ham:

- Det har vært ganske nært et helvete, sa han på det internasjonale stjernetreffet før VM, før han på vanlig lekent vis ga forklaringen en humoristisk vri;

- Men så vet jeg jo ikke hvordan helvetet egentlig føles ut da......

DEN samme muntre dobbeltheten preget Karsten på hele dette treffet. På spørsmål om det ville bli noe problem med ti måneder uten en vanlig konkurranse, svarte han kjapt:

- Du vil jo gjerne ha noen løp for å få selvtillit. På den annen side; selvtillit er ikke mitt problem …

Nei, ikke til vanlig i en sportslig karriere som har gått jevnt oppover fra år til år før den endte i OL-gull og friidrettens kanskje villeste verdensrekord.

Men likevel litt nå som alt var uvisst om han ville klare å løpe videre:

- Disse uke er sannsynligvis de tøffeste jeg har hatt i karrieren min, fortalte Karsten internasjonal presse i Eugene, og fulgte for en gangs skyld ikke opp med noen fleip.

DET er ingen de utenlandske friidrettsjournalistene liker bedre enn Karsten Warholm. Han har vært deres store favoritt siden han trollbandt pressen på et treff før EM i Berlin for fire år siden. Der la han grunnlaget for de rosende omtalene som hele tida kommer kloden rundt:

- Slapp av, jeg er ingen ny Usain Bolt, sa Karsten I Berlin dengang, men det svaret viste seg å være litt for unyansert. I sesongene etterpå har han jo mer og mer vokst til å bli sportens nye frontfigur.

Da Karsten overraskende ikke ble kåret til verdens beste friidrettsutøver i 2020, ble det mye internasjonal kritikk. Så vant han sesongen etter selvsagt denne tittel for fjorårets verdensrekorder og OL-gull, og da var alle fornøyd.

ALL ære til fenomenale Jakob Ingebrigtsen, men Karsten har i årevis vært Norges desidert største navn i sporten. Mest for resultatene, men også fordi han så ubesværet tar med seg de utenlandske journalistene inn i tankene til en toppatlet.

Karsten Warholm er både en historisk sterk løper og en god, troverdig forteller.

MEN han er ikke noen særlig bedre taper enn Jakob:

- Jeg liker ikke å tape og det plager meg noe veldig. Det må jeg innrømme, sa han til Dagbladet forleden:

- Samtidig er jeg glad for det også, fordi det viser at det betyr mye for meg. Det merker jeg også. Dette betyr alt for meg. Følelsene er sterke når jeg vinner, og følelsene er sterke når jeg taper.

Slik vil motgangen fram til dette EM-gullet også fungere som drivstoff for tøffere satsing. Der praten etter den mirakuløse verdensrekorden i fjor høst gikk på hvilke utfordringer Karsten nå kunne jage, er oppgaven plutselig åpenbar:

  • Han må vise at han er verdens beste på 400 meter hekk igjen.

Når den yngre verdensmesteren Alison dos Santos har presset seg ned til 46,29, er konkurransen på distansen blitt formidabel. I OL bidro Rai Benjamin (46,17) sterkt til å gjøre dette til tidenes løp.

Nå blir det forhåpentligvis tre skadefrie stjerner som får kjempe om et nytt VM-gull i Budapest neste år og så et OL-gull i Paris i 2024.

Og da blir Karsten Warholm fort den sterkeste igjen.

FOTNOTE: Det ble en riktig fin kveld for trener Leif Olav Alnes i går. Ikke bare fikk han Karsten Warholm tilbake i form; også Amalie Iuel hadde et EM med god framgang. Gårsdagens 5.plass i EM-finalen var hennes beste internasjonale plassering noensinne, noe Alnes lakonisk kommenterte med et glis: - «Det hjelper å trene».

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer