ARTIGERE I FJOR:  Coop-sjef Svein Fanebust skulle gjøre Petter Northug to, tre prosent raskere i skisporet. Det var den gang. FOTO: Ned Alley / NTB scanpix.
ARTIGERE I FJOR: Coop-sjef Svein Fanebust skulle gjøre Petter Northug to, tre prosent raskere i skisporet. Det var den gang. FOTO: Ned Alley / NTB scanpix.Vis mer

Skikonge på billigsalg

Nå er det ikke bare rot i hyllene på samvirkelaget. Det er kaos i toppidretten vår.

NÅR Coop-sjef Svein Fanebust med øyeblikkelig virkning rykker inn som president i Norges Alternative Skiforbund, er det all grunn til å advare mot kvakksalveri. For nattas sparking av hele støtteapparatet til Petter Northug framstår ikke som noen sportsfaglig fundert handling:

•• Det er rent føleri.

Billigsalg på skikonger kan kanskje kortsiktig fungere i hyllene på samvirkelaget, men for norsk toppidrett blir det helt ødeleggende om private satsinger fortsetter på denne måten.

DENNE elendigheten var forøvrig varslet av Fanebust selv da han overtok finansieringen av Petters skiambisjoner for ett år siden. For Coop som ifølge vanlige historiebøker ble startet i 1907 for å sikre de små forbrukernes interesser, var plutselig blitt nasjonal leverandør av dyrebar kompetanse om skisport.

Da Petter Northug brøt med landslaget, var det Coop  som framstilte seg som neste steg i utviklingen for en langrennsløper som allerede hadde vunnet alt:

- Valget om å stå utenfor fellesskapet kommer av Petters ønske om å heve seg ytterligere to, tre prosent i skisporet, forklarte COOPs toppsjef Svein Fanebust draktskiftet fra landslaget til Samvirkelaget den gangen.

I dag er det all grunn til å stoppe ved den uttalelsen. For den avslører floppen når Coop-ledelsen nå går inn med direkte ledelse over Northugs videre skikarriere.

BARE det å anslå fordelen ved å bryte med landslagsmiljøet til to, tre prosent høyere fart i sporet, viser hvor langt unna virkeligheten Coop opererer i denne saken:

•• En Petter med et så høyt tempo ville ha knust Dario Cologna, Alexander Legkov og Martin Johnsrud Sundby lenge før spurten.

For ett år siden antydet altså Coop-ledelsen at bare denne nye privatsatsingen i seg selv ville resultere i en ekstrem utvikling. Til sammenligning er EPO vitenskapelig testet ved Norges Idrettshøyskole til omtrent sju prosent framgang. På det viset ville altså 1 enhet med COOP ifølge passe dårlig hoderegning og en svak forståelse av hvordan nordmenn egentlig blir best i idrett, gitt omtrent samme virkning som 0,3 enheter med EPO.

Men det har foreløpig ikke blitt akkurat slik.

RENT SPORTSLIG har Petters Coop-satsing bare vært forbundet med trøbbel. Det kan ha vært tilfeldig på grunn av den langvarige sykdommen sist høst, eller det kan skyldes det vel kameratslige miljøet rundt ham. Men mest av alt er det Petters eget ansvar:

•• En løper som gjennom år har bygget seg opp til en gang å bli verdens beste, vet akkurat hva som kreves for å bli det igjen.

Slik kan Petter Northug jobbe seg tilbake i verdenstoppen med hvilken som helst faglig sterk trener eller leder som støttespiller. Eks-trener Eirik Myhr Nossum var absolutt ikke problemet; heller ikke de personlige managerne som har kommet og gått omtrent hver eneste vinter.

Problemet er at den helhetlige styringen ikke er sportslig fundert. Skikongen Northug er redusert til en merkevare.

Nå er den varen også på billigsalg.

FOR norsk skisport er det noe helt annet enn Coops markedsposisjonering i dagligvarebransjen. Når en privat aktør går inn som direkte sjef for utviklingen av en av Norges største skiløpere, utfordrer det igjen den enhetlige modellen som har gjort oss til verdens desidert sterkeste langrennsnasjon:

•• Da er det ikke lenger snakk om nye sponsorer, men om nye skiledere.

I så måte er dette et angrep på den demokratisk styrte idrettsbevegelsen.

DET er selvsagt ironisk at det er samvirkebevegelsen som utfordrer fellesskapet i norsk idrett på denne måten, men foreløpig har angrepet vært en fiasko.

Slik er det kanskje likevel Coop-medlemmene som skal føle seg mest truet. De tilhører tross alt en bevegelse med følgende formulering i formålsparagrafen:

"Skaffe medlemmene varer og tjenester til konkurransedyktige priser og kvalitet"

En skikonge i dårlig form som såvidt har unngått opphørssalg, oppfyller foreløpig ikke det kravet.