Skilsmisse i familien

I morgen er det seriestart i håndball for kvinner. Gutta følger etter neste helg. Det blir en tøff sesong for både klubbene, spillerne og forbundet. Det er nemlig lenge siden uenigheten blant håndballfolket var så kraftig som nå.

Idrettsmiljøet som Dagbladet for noen år siden kalte håndball-familien, går nå med tydelige skillsmisse-tanker. Håndballforbundet anklager klubbene for mangel på økonomistyring. Klubbene angriper vekselvis forbundet og hverandre. Lagidretten håndball har mistet sansen for lagspill.

De to økonomisk og sportslig mest vellykkede klubbene på kvinne- og herresiden, Bækkelaget og Viking, starter sesongen med erkjennelsen at de er overlatt til seg selv.

- Vi kan ikke lenger godta at forbundet utnytter det mest verdifulle klubbene har i sponsor- og mediemarkedet, TV-rettighetene. Vi får bare smulene tilbake, sier Viking-formannen Arvid Løkke.

Det som får begeret til å flyte over, er den nye TV-avtalen som håndballforbundet har fått med TV2 og NRK for de kommende to åra.

Avtalen gir Håndballforbundet (NHF) 22 millioner. Det beløpet ville NHF holde hemmelig, slik man gjorde med TV-avtalen sist sesong. Avsløringene i Dagens Næringsliv tvang til slutt håndballpresidenten Tor Lian til å bekrefte tallet på 22 millioner.

Beløpet toppklubbene er forespeilet, betegner de som en hån. Det provoserer at forbundets samarbeidspartner, SponsorService, tjener mer på TV-avtalen enn de 24 eliteserieklubbene.

- Det er en skremmende utvikling som ikke kan fortsette, sier Viking-formannen.

Larvik i pluss

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forbundet svarer at man må tenke på hele bredden, og ikke bare på et par toppklubber. Dessuten mener president Tor Lian at klubbenes økonomiske problemer er selvforskyldt. De betaler for høye lønninger til trenere og spillere og har for dårlig styring på budsjettet.

Byåsen tapte 300000 kroner på sin Mesterliga-deltakelse i 1996- 97. Da forvaltet forbundet TV-rettigheter til kampene, men det gjorde det også da Larvik spilte like mange kamper i Mesterligaen sist sesong.

Larvik tjente faktisk 324000 kroner under de samme vilkårene.

Utlendinger

I en økonomisk krise er det alltid godt å ha utlendingene å skylde på. Utlendingene i norsk håndball er det Bækkelaget som har. Klubben har vært dyktig til å utnytte det europeiske markedets nye muligheter. Mange reagerer på det.

De hevder at Bækkelagets motivasjon, seriegull denne sesongen og Mesterliga-tittel i neste, er egoistisk. Men Oslo-klubben har for tida ressurser og spillere bra nok til å realisere drømmene på så kort tid at sponsorene holdes varme og tilfredse. Problemene oppstår når andre prøver seg som Frode Kyvåg. For ett år siden var Bækkelaget alene om å ha et budsjett på fem millioner kroner. Nå er Larvik, Byåsen og Tertnes på samme nivå.

Forsvinner

Frykten er reell for at det sitter flere stjernespillere ved telefonen om ett år og gjør som Trine Haltvik i Byåsen: Går tiggergangen til næringslivet for endelig å få lønna for juli og august.

Bodø-klubben Junkeren er borte fra elitekartet, etter at en vågal satsing slo feil. Det samme har skjedd med Sjetne, Sverresborg, Toten, Faaberg og altfor mange andre.

Hvem står for tur neste år?

- Går Byåsen konkurs, er topphåndballen for kvinner nord for Dovre borte for lang tid, mener Byåsen-leder Jørn Krog.

Det tåler ikke Håndball-Norge. Ta dere sammen, det er VM på hjemmebane neste år.

ANDRES ULYKKE: Bækkelagets utlendinger er gode å ha når andre skal forklare sin utilstrekkelighet. Her presentert ved Jeong-ho Hong.