STILLER KRAV: Skipresident Erik Røste ønsker endringer i det internasjonale skiforbundet når kongressen åpner i mai.
Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
STILLER KRAV: Skipresident Erik Røste ønsker endringer i det internasjonale skiforbundet når kongressen åpner i mai. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Norges Skiforbund krever åpenhet i FIS

Skipresidenten vet fortsatt ikke hvem som bestemte at Johaug-dommen skulle ankes

Skipresident Erik Røste og Norges Skiforbund ønsker store endringer i det internasjonale skiforbundet under kongressen i mai 2018. USA fronter forslagene.

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Når det internasjonale skiforbundet (FIS) samles til sin 51. kongress i greske Costa Navarino i mai 2018, skal de behandle et amerikansk forslag om radikale endringer i FIS.

Det er et forslag USA og Norge har skrevet sammen, men det er USA som skal fronte det på kongressen.

- Det er rett og slett fordi vi mener forslaget har større sjanse for å bli vedtatt om det kommer fra USA, sier skipresident Erik Røste til Dagbladet.

Kort fortalt krever USA og Norge mer åpenhet og uavhengighet i FIS. Kongressforslaget vil skille dømmende og utøvende makt og sikre åpenhet i alle dopingsaker.

- Dette er på ingen måte et forsøk på å unnskylde eller bortforklare våre egne saker, sier Røste til Dagbladet.

I kjølvannet av Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaugs dopingdommer har NSF også kommet med innspill til hvordan WADA-koden bør revideres når den kan endres igjen, i 2019.

- Men den erfaringen vi nå har med WADA-koden, en erfaring vi ikke hadde tidligere og som vi selvfølgelig har lært mye av, har gjort at vi har hatt to møter med Norges Idrettsforbund og Antidoping Norge der vi har diskutert erfaringene våre. Så har vi kommet med noen konkrete problemstillinger det ville være naturlig å diskutere. Én ting er det tolvmånedersgulvet som mange har tatt til orde for at man bør diskutere.

Tolvmånedersgulvet er altså regelen som sier at minimumsstraffen for inntak av gitte stoffer er tolv måneder. Therese Johaug fikk som kjent i seg et anabolt steroid som falt inn i denne kategorien.

Selv om alle domsinstansene var enige i at Johaug hadde fått i seg steroidet gjennom en leppesalve, og at det dermed ikke var for å bedre sportsprestasjonen, endte dommen til slutt med 18 måneders utestengelse i idrettens voldgiftsrett, CAS.

Ønsker er åpent CAS

Avgjørelsen fra CAS var ikke enstemmig og høringen gikk bak lukkede dører. Det ønsker Røste og NSF å få en slutt på.

- Vi vil ha større åpenhet rundt prosessene, internasjonalt, og det må da også inn i WADA-koden, sier Røste.

- Dere ønsker åpne høringer i CAS?

- Ja, i hvert fall så lenge utøverne ønsker det. Med den erfaringen vi har i Norge nå, så mener vi at det er riktig.

Therese Johaug ønsket en åpen høring i CAS, på lik linje med den det norske domsutvalget gjennomførte i Oslo. Det ble det ikke noe av.

Hovedregelen i CAS er at dørene er lukket.

- Hvis det er et ønske om åpne høringer, så må man få gjennomført det. I Therese-saken viste det seg at det var vanskelig å få det gjennomført i praksis, sier Røste.

- Men var det et ønske om det?

- Slik jeg oppfattet det, var det et ønske om det fra Therese sin side.

- Men ikke fra alle parter?

- Det kjenner jeg ikke godt nok til. Det ble aldri kommunisert ordentlig. Vi må ta en diskusjon om det. Hvis det er sånn at utøveren ønsker en åpen høring, så bør det bli det. Det er i hvert fall en av problemstillingene vi har tatt opp.

Skille makten

Johaugs motpart i CAS var FIS. De bekreftet aldri om de motsatte seg en åpen høring, men ifølge CAS-reglene kunne saken gått åpent om både FIS og Johaug ønsket det.

Problemet er altså at vi ikke vet hva FIS sa, og heller ikke hvem i FIS som tok avgjørelsen om å anke saken til CAS.

Derfor vil Røste og NSF ta dopingpanelet ut av FIS og heller velge et helt uavhengig panel på kongressen.

- Når du skiller utøvende og dømmende makt vil det automatisk bli bedre. Når det er tydelig hvem som sitter i hvilke paneler, vil det også være åpent hvem som tar hvilke avgjørelser. Hvis man klarer å få vedtatt det forslaget, vil jo det på mange måter være løst.

- Er dette et uttrykk for mistillit til FIS?

- Nei, og det er ingen grunn til å tro at ikke systemet fram til nå har fungert veldig bra. Husk at det er en høyesterettsdommer fra Canada som har ledet dopingpanelet i FIS, med sin integritet. Poenget er at man skal slippe å ha forskjellige hatter og posisjoner, man skal slippe å bli satt i en situasjon der det blir spekulasjoner rundt dette. Det er ingen grunn til det når man kan lage det helt uavhengig. Da vet man hvem som har tatt hvilke avgjørelser.

- Vet du hvem som tok avgjørelsen på at Johaugs sak skulle ankes?

- Nei, jeg vet ikke det. Dopingpanelet i FIS tok den avgjørelsen, men utenom lederen vet jeg ikke hvem som satt i panelet.

- Er ikke det et problem?

- Jo, og det har jeg også tatt opp med FIS. Jeg har respekt for at man ikke kan si noe om selve sakene, men prosessene er jeg opptatt av.

- Så du skulle gjerne visst hvem som tok avgjørelsen om å anke Johaug?

- Ja, for da slipper vi i hvert fall spekulasjonene. Det hadde ikke endret saken noe, men da hadde vi i hvert fall sluppet spekulasjonene. Siden medlemmene i dopingpanelet kommer fra FIS-styret, så kan det åpne for spekulasjoner.

Doping og doping

FIS-president Gian Franco Kasper varslet allerede gjennom Dagbladet i oktober i fjor at FIS kom til å anke Johaug-dommen til CAS. At Kasper samtidig satt i WADA-styret helt fram til 2017 og er et framtredende IOC-medlem har fått mange til å spekulere i om dopingsakene mot Norge også har vært politisk motiverte.

- Jeg er opptatt av at det skal være et system hvor vi slipper spekulasjoner om det ene eller andre. Det forslaget som ligger til kongressen, er med på å sikre dette, sier Røste.

- Vi både har vært og skal være en pådriver for antidopingarbeidet, det må det ikke være noen tvil om. Vi skal jobbe aktivt for å beskytte de aktive utøverne, men vi har også et ansvar for å beskytte utøvernes rettssikkerhet. Derfor spør vi om det er riktig at denne type saker avgjøres i en voldgiftsdomstol der ankemulighetene i prinsippet ikke er tilstede. Det syns vi er en naturlig diskusjon i kjølvannet av det vi nå har erfart.

Og da er vi tilbake ved noe av det såreste ved dopingdommene NSF har fått i fanget. Sundby mistet Tour de Ski- og den sammenlagte verdenscupseieren som følge av sin dom, Johaug mistet VM og mister OL. Også her kan WADA-koden endres, mener Røste.

- I dag er det sånn at du mister resultatene, uavhengig av om det har vært prestasjonsfremmende eller ikke. Selv om det har vært utvist ubetydelig skyld, mister du også resultatene. Regelverket åpner ikke for at resultatene kan bli stående. Vi mener det er naturlig å diskutere dette, sier Røste.

- Men i det ligger det jo at dere ønsker endringer?

- Ja, hvis ikke hadde vi nok ikke tatt det opp. Men vi mener i hvert fall at det er viktig at ting blir diskutert.

- Brudd på dopingreglementet er i dag doping. Det skilles ikke på om du har brutt meldeplikten, altså at du ikke har vært tilstede tre ganger når du skal kontrolleres, eller de mest alvorlige sakene. Brudd på dopingreglementet er per definisjon doping. Spørsmålet er om omfanget av begrepet doping kan nyanseres i noe større grad enn det som er tilfellet i dag.