ELEKTRONISK: Petter Northug fikk ikke like mye fart på skiene denne sesongen som han hadde håpet på. Neste sesong kan han kanskje få elektronisk hjelp. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ELEKTRONISK: Petter Northug fikk ikke like mye fart på skiene denne sesongen som han hadde håpet på. Neste sesong kan han kanskje få elektronisk hjelp. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Lanserer elektroniske skibindinger

Skirevolusjon vekker oppsikt: Kan tillate motorisert skiutstyr i verdenscupen

Nye elektroniske og motoriserte skibindinger kan bli tatt i bruk i verdenscupen neste sesong, hvis FIS godkjenner det i mai. Frode Estil er bekymret for signaleffekten.

(Dagbladet): Skiutstyret i langrenn har særdeles mye å si, og utviklingen av nye teknologier går stadig videre. Nå lanserer Rottefella, i samarbeid med Semcon Devotek, et produkt som kan revolusjonere langrennssporten:

Deres nye elektroniske skibindinger kan endre posisjon i fart og styres via en fjernkontroll på staven. På den måten kan utøveren justere bindingen elektronisk med å flytte bindingen fram i motbakker og bak i utforkjøringer, gjennom å bruke fjernkontrollen på staven.

Dette er lønnsomt fordi man får bedre feste i motbakker om bindingen er plassert langt fremme - og tilsvarende bedre glid nedover om bindingen justeres lenger bak. Rottefella har allerede bindinger hvor dette kan justeres om man tar av seg skiene, men nå kan det altså skje elektronisk - underveis i konkurransen.

- Det er ingen tvil om at det fungerer. Hvis FIS godkjenner det, kommer eliten til å teste det ut, sier smøresjef Knut Nystad til Dagbladet.

- Det kan ta langrenn vekk fra grasrota, frykter Frode Estil.

Ulvangs svar

Disse elektroniske og motoriserte skibindingene - som består av små motorer og styres via Bluetooth fra en fjernkontroll på staven - er noe vi aldri har sett før i langrennssporten. Det ferdige produktet blir introdusert i løpet av 2018.

NYVINNING: Disse nye bindingene kan justeres fram og tilbake underveis i løpet ved hjelp av en fjernkontroll i stavene. Vis mer

- Kan vi kalle dette en revolusjon?

- Ja, det synes jeg. Det har ikke skjedd så mye nytt på denne fronten den siste tiden, og så vidt meg bekjent har vi aldri sett noen elektroniske nyvinninger når det gjelder langrennsutstyr tidligere, sier Hans Peter Havdal, General Manager i Semcon Devotek, til Dagbladet.

Vegard Ulvang, leder i langrennskomiteen i FIS, forteller at Rottefella har søkt om å få tillatelse til å anvende de elektroniske bindingene i verdenscupen.

- De har søkt FIS' utstyrskomité om tillatelse. Den blir behandlet i mai, sier Ulvang til Dagbladet.

- Frem til da kan du ikke reflektere rundt dette utad?

- Det stemmer, svarer FIS-lederen.

Estil bekymret for signaleffekten

Langrennslegenden Frode Estil synes ideen er veldig spennende, men ser også klare utfordringer ved nyvinningen.

- Det kom veldig brått på og er ikke noe jeg har hørt om før du nevner det. Jeg synes alle nyvinninger er spennende. Det er nok både positive og negative sider, sier Estil til Dagbladet.

AMBIVALENT: Frode Estil ser både positive og negative sider med de elektroniske bindingene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Utfordringen er hvilken signaleffekt dette gir nå alt blir så høyteknologisk og dyrt. Det kan ta langrenn vekk fra grasrotnivået. Det er nok ankepunktet med dette. Det er en uheldig tendens at sporten beveger seg i en dyrere og dyrere retning. Det er ikke ideelt for bredden, mener han.

Hilde Gjermundshaug Pedersen er enig med sin tidligere landslagskollega.

- Det er spennende med utvikling, men det er vanskelig å si noe konkret før man har prøvd utstyret. Men jeg er helt enig i det Frode sier, sier langrennslegenden til Dagbladet.

Estil ser også at de elektroniske bindingene kan ha positive følger, blant annet kan det være gunstig for klassisk langrenn. De nye bindingene vil være en stor fordel for dem som går med festesmøring, i motsetning til de som staker på blanke ski.

- De nye bindingene kan bidra til å bevare den klassiske stilarten. Ved å justere bindingen og flytte den framover i motbakker, vil det lønne seg i større grad å gå diagonalgang enn å stake. Så kan man flytte bindingen tilbake igjen i utforkjøringen og få fordel av det, mener Estil.

Positiv etter testingen

Landslagets smøresjef Knut Nystad har selv testet ut de revolusjonerende og elektroniske skibindingene. Nystad er overbevist om at nyvinningen har klare fordeler.

FJERNSTYRT: Med et klikk på fjernkontrollen som skal festes på staven, kan langrennsløperne med Rottefellas nye utstyr justere bindingen. Det blir nesten som å gire på sykkelen. Vis mer

- Jeg prøvde bindingene i Lahti. Rottefella er et innovativt selskap, og dette er et veldig spennende prosjekt. Jeg merket at det med disse elektroniske bindingene var enklere å få feste ved å trykke på fjernkontrollen, før man trykker tilbake for å få glid, sier Nystad til Dagbladet.

- Kan dette fungere på verdenscupnivå?

- Det er ingen tvil om at det fungerer og at Rottefella er inne på noe. Jeg er imidlertid litt usikker på hvor effektivt det vil være på konkurransenivå, siden man da har langt dårligere tid på å trykke på fjernkontrollen og justere bindingen, mener den norske smøresjefen.

- Det er mye mer hektisk enn i et turrenn eller på trening. I tillegg gjør elektronikken at skiene blir tyngre. Det må også tas med i beregningen.

Regel kan stoppe nyvinningen

De elektroniske bindingene vil være en revolusjon for langrennsløperne, som med disse bindingene nærmest kan «skifte gir», på samme måte som i sykkelsporten. Man girer til et lavt gir oppover og får bindingen framover, og girer til et tyngre gir nedover og flytter bindingen bakover.

- Ideen er veldig god og kan fort bli framtiden. Men jeg er usikker på om å justere det elektronisk er løsningen, for det finnes FIS-regler mot elektronikk og motorisert langrennsutstyr. Bindingene holder det de lover og kan fort bli en suksess for mange, men jeg er usikker på om det vil bli det i verdenscupen med det aller først, sier Nystad.

POSITIV: Smøresjef Knut Nystad mener den nye bindingsideen er meget god, men er usikker på den elektroniske løsningen blir lovlig i verdenscupen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Hvis FIS imidlertid godkjenner det, vil vi naturligvis teste det ut på trening. Da blir det eksperimentering. Nyvinninger er veldig spennende, og jeg er svært imponert over hvordan systemet fungerer.

Nystads motargument til Estil

Frode Estil stiller spørsmål rundt signaleffekten. Nystad ser problematikken.

- Jeg ser Estils argument. Det er synd om at utstyrsutviklingen gjør at foreldre bare må punge ut mer og mer og skaper et skille mellom de som har råd til elektroniske bindinger og de som ikke har det. Det vil ikke være ideelt. Samtidig kan man snu om på det og lure på om det ikke kan være kostnadsbesparende, sier Nystad.

- Hvordan da?

- Man må se på helheten. Og hvis justerbare bindinger gjør at man kan ha færre ski i skiparken, vil kanskje regnestykket med elektroniske bindinger gå i pluss for utøverne. Men dette er bare et tankeeksperiment, presiserer han.

Prosjektet startet for tre år siden. Neste vinter kan vi få se de elektroniske bindingene i aksjon på toppnivå for første gang.

- Vi hadde vårt første møte i 2014. De lanseres neste år. Ideen var veldig spennende. Det er artig at Rottefella er så kreative. Det vil gi en helt ny brukeropplevelse, sier Havdal til Dagbladet.