RASKT BORTE: Etter raidet mot IBUs hovedkvarter har president Anders Besseberg trukket seg fra vervet. Generalsekretær Nicole Resch er suspendert fra stillingen sin. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix
RASKT BORTE: Etter raidet mot IBUs hovedkvarter har president Anders Besseberg trukket seg fra vervet. Generalsekretær Nicole Resch er suspendert fra stillingen sin. FOTO: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Etterforskningen mot IBU og Anders Besseberg

SKISKYTTERSKANDALEN: Spøkte med sin egen makt på Dagsrevyen. Så kom politiet

Anders Bessebergs historie minner om flere av idrettens mektigste menn.

DET er forbløffende få dager siden Anders Besseberg brukte beste sendetid på NRK til å spøke med sin egen allmakt. For skulle han kanskje likevel gjøre som han pleide når valgkampene ikke gikk helt som planlagt; altså trekke tilbake sin egen avskjedshilsen som president i det internasjonale skiskytterforbundet?

- Finner de ikke den rette kandidaten, så får jeg vurdere det, betrodde 72-åringen NRKs lyttere forleden.

Underforstått:

  • I den stadig mer suksessrike internasjonal skiskytingen der køen av publikum og sponsorer er lang, gjorde norske Anders Besseberg fra den vesle, joviale arbeiderbygda Vestfossen akkurat som han ville.

Men det var før østerriksk politi opplest på bevismateriale fra etterforskerne til Verdens Antidopingbyrå (WADA) raidet IBU-hovedkvarteret der vår mann gjennom 25 år i presidentstolen for lengst hadde gjort det til en vane å regjere over alt og alle.

I går var han tilbake i Dagsrevyen som en av to hovedpersoner i en etterforskning om doping og korrupsjon.

DET er da det er verdt å huske at dette raidet ikke betyr at Besseberg er ansvarlig for de påståtte bestikkelsene prissatt av østerrikske påtalemyndigheter til et par millioner kroner. Men han er definitivt ansvarlig for at sporten hans er kommet i en situasjon der sivilt politi finner det riktig å følge opp idrettens dopingdiskusjon.

Det var grunnen til at Anders Besseberg selv trakk seg som IBU-president i går, og opptrådte i Dagsrevyen i rollen som en som knapt kan forstå hva som har rammet ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den rollen kledde denne driftige, handlekraftige arbeidskaren som gjennom et langt skiskytterliv har sørget for at den nye vintersporten han engang nesten alene snekret sammen, nå har et spesielt publikumstekke over store deler av Snø-Europa og nesten 400 millioner kroner på bok.

SELV på det som må ha vært den aldrende skiskytterentusiasten Bessebergs mørkeste kveld, fortsatte han å snakke på inn -og utpust til alle slags medier om denne populære sportens muligheter; samt umuligheten for at han selv hadde gjort noe galt.

Det siste ble begrunnet med at han ikke har hatt adgang til det såkalte «ADAMS»; det globale datasystemet som administrerer de ulike idrettenes dopingkontroll. Det er korrekt. Men det Besseberg ikke snakket så mye om, var alle de åra da han og de andre internasjonale lederne i ulike særforbund administrerte lister over utøvernes blodprøver. IBU var tidlig i gang med dette arbeidet, mens Verdens Antidopingbyrå (WADA) først i 2009 begynte å ordne disse prøvene i et mer lukket system..

Det er nettopp idrettens egenkontroll over dopingprøver som denne vonde personlige saken prinsipielt dreier seg om. Den kontrollen som for eksempel gjorde det mulig for enkelte av de sentrale lederne i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) å ta penger for å beskytte russiske utøvere:

  • De sterke internasjonale idrettsledere med mye av sannheten om stjerneutøvernes moral samlet i arkivskapet på kontoret, hadde en gang ballegrepet på sporten sin.

Historien har vist at noen av dem først og fremst utnyttet denne muligheten til å trygge imaget for sin egen sport.

Og med det sin egen posisjon.

har hatt mer makt i idretten sin idrett enn Anders Besseberg. Likevel kom selve raidet direkte mot IBU-lokalene i Salzburg som en overraskelse. Det er tross alt et stort sprang fra diskusjonen om hvordan utøvere fra ulike dopingkulturer skal konkurrere sånn noenlunde rettferdig sammen, til sivil etterforskning av økonomisk kriminalitet.

At dette skjer rundt en mektig, gammel president i et suksessrikt internasjonalt særforbund er imidlertid ingen overraskelse.

Det er blitt en tilnærmet regel.

HELT fra kommersialiseringen av internasjonal sport tok sats med TV-pengene for tretti, førti år siden, går den samme historien igjen:

  • Dette dreier seg om den internasjonale idrettens nettverk; sportens 4G om du vil: Geografi, Glamour, Gull og Gamle menn.

Fellestrekket er nettopp slike handlekraftig fyrer som Besseberg. De som i starten av sin presidentperiode vet å utnytte idrettens kommersielle kraft.

Der er forutsetningen som regel flest mulig medlemsnasjoner; altså geografi. IBU har bare 69, mens andre av de middels store idrettene som f.eks. håndballen, har klart å presse medlemstallet til over 200 nasjoner.

Da betyr det mindre at antall aktive land og landslag er betydelig færre. I praksis bør medlemsnasjonen nesten ikke ha sett en håndball engang. Det som teller er at den sittende presidenten over tid på ulikt vis får kontroll over mange nok delegater med egen interesse av å sikre makten hans.

GLAMOUR og gull bygges opp gjennom mest mulig TV-tid. Her har IBU og Besseberg historisk fått god hjelp av NRK til å utvikle et maksimalt seervennlig konsept, men de store inntektene er selvsagt knyttet til de største nasjonene innen sporten. Som for eksempel Russland.

Anders Besseberg har hatt russiske utfordrere gjennom sine 25 år med makten, men hans åpenbare kommersielle suksess har holdt konkurrentene unna. Nettopp det trekket går igjen hos andre kjente gamle menn i presidentrollen som fotballens Sepp Blatter, håndballens Hassan Moustafa og volleyballens Ruben Acosta.

Søker du de tre navnene på nettet og plusser på stikkordet «corruption» får du nok av stoff. Det samme gjelder ennå ikke Anders Besseberg. Der er «corruption» helst knyttet til skiskyting.

Så får etterforskningen vise om vår mann er blitt en fetter av Sepp Blatter, eller om han bare har rotet det til for sporten han er så glad i.

er han uansett historie som skiskytingens sterke mann. Det ble lite glamour over avgangen. Ikke noe opptjent gullpensjon heller.

Andre har ordnet seg bedre. I motsetning til Besseberg forlot nevnte Ruben Acosta presidentvervet i sporten sin som en ekstremt rik mann. For denne meksikaneren hadde sørget for å formalisere den økonomiske forbindelsen mellom presidentverv og idrett.

Under Acosta vedtok det internasjonale volleyballforbundet (FIVB) tidlig i hans 24 år lange regjeringstid at den som signerte en sponsorkontrakt på vegne av sporten, skulle få en bonus på 10 prosent av avtalens verdi. Dette tiltaket høres kanskje ut som en fin ordning for å få fart på sponsorsalget hos reklameselgerne i markedsavdelingen, men vedtaket hadde en liten tilføyelse:

  • Heretter skulle hver eneste av volleyballens sponsorkontrakter signeres av presidenten personlig.

Så suverene kan gamle menn bli når de styrer internasjonal idrett.

Helt til de faller.