DE GLADE HØYDEHUS-DAGENE:  Fantasien var stor sist på 1990-tallet da høydehus var en del av toppidrettens hverdag. Her en tenkt modell fra 1998 med kuppel på hodet som skulle gi tilsvarende tynnlufteffekt som et høydehus. 16 timer om dagen med denne vil nok gi begrepet "kuppelhode" et nytt innhold. Men hva gjør man ikke for å bli best i idrett? FOTO: Scanpix/Ørn E. Borgen.
DE GLADE HØYDEHUS-DAGENE: Fantasien var stor sist på 1990-tallet da høydehus var en del av toppidrettens hverdag. Her en tenkt modell fra 1998 med kuppel på hodet som skulle gi tilsvarende tynnlufteffekt som et høydehus. 16 timer om dagen med denne vil nok gi begrepet "kuppelhode" et nytt innhold. Men hva gjør man ikke for å bli best i idrett? FOTO: Scanpix/Ørn E. Borgen.Vis mer

Skisport på feil spor

Høydehus dreier seg ikke om dårlig moral. Bare om veldig dårlig skjønn.

I DAG kan Norges Skiforbund rote det til for nasjonalsporten vår ved å gå inn for bruk av høydehus. Det er ikke noe spesielt umoralsk ved det. Internasjonalt er det fritt fram for toppidretten til å benytte seg av slike teknologiske hjelpemidler. Men nå hjelper det bare vår egen elite til å forvirre hjemmepublikummet:

•• For hvorfor er det så viktig å skyggelegge toppidretten akkurat mens søkelyset rettes mot sportstjernenes aller mørkeste sider?

Med en pågående dopdebatt er en kampanje for høydehus det norsk skiidrett minst av alt trenger.

DERIMOT trenger vi å diskutere hvilken toppidrett vi vil ha. Det var det idrettstinget gjorde i 2003 da det særnorske forbudet mot høydehus og oksygenmasker ble innført.

Dette forbudet var ikke noe vi trengte for å vise omverdenen at Norge ønsker en ren konkurranse. Vi trengte det for å minne oss selv på hvordan vi ønsker å konkurrere. Toppidrett i Norge er nært knyttet til hverdagsidretten. Det innebærer at vi er forsiktige med å la teknologien overta styringen av prestasjonene.

Dette er muligens en nasjonalromantisk tilnærming til moderne prestasjonsidrett, men den er likevel ikke så gammeldags.

FOR i det høringsmaterialet som styret i Skiforbundet skal diskutere i dag, ligger det også en vitenskapelige uttalelse fra Idrettshøyskolens professor Jostein Hallen. Han er Norges fremste ekspert på effekten av trening i tynnluft, og er ganske kategorisk i sin avvisning av høydehus som hjelpemiddel for å få flere norske medaljer i utholdenhetsidrettene:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Bruk av høydehus vil i svært liten grad bidra positivt, og fokus på bruk av høydehus totalt sett kan få negative konsekvenser for prestasjonene til norske utøvere, konkluderer Hallen.

Den konklusjonen er i tråd med stadig flere forskningsrapporter som også demper troen på trening i tynnluft generelt.

TRENING i høydehus er mildt sagt spesielt. For at dette skal ha noen tydelig effekt på blodet må utøvere befinne seg i kunstig luft tilsvarende over 2 000 meters høyde i minst 12 timer pr. døgn og helst over 16. Da blir hverdagen som toppidrettsutøver radikalt annerledes.

Der Marit Bjørgen, Petter Northug og de andre langrennsstjernene i dag hygger seg med gode treningsforhold i vakre Alpene, markerer satsingen på hjemlige høydehus alt annet enn trivsel. Det er greit nok av en toppidrettskarriere innebærer ekstreme mengder hardt fysisk arbeid, men mer og mer skjønner vi at fysisk framgang betinger en helhetlig hverdag.

Slik er det også med en vellykket toppidrett. Blir den norske eliteidretten for outrert i forhold til samfunnet, mister den sin berettigelse. Dess mindre vi kjenner oss igjen i suksesshistoriene til heltene, dess mindre betyr prestasjonene deres.

ALLE dopingdebattene dette året har gitt norsk toppidrett et troverdighetsproblem. Det er på samme tid både selvforskyldt og urettferdig, men kloke idrettsledere ser helst utover sitt eget spor.

Det klarte ikke flertallet av Skiforbundets kretslederne som sist helg anbefalte å gjeninnføre høydehus. Nå får de fremste skilederne en ny sjanse til å vise at nasjonalidretten vår fortsatt er spesiell på en sunn måte. 

FOR MYE HUS:  Dengang høydehuset i Trysil var populært hos langrennsløperne kunne hemoglobinverdiene stige raskt. Her er det Maj Helen Sorkmo med naturlig svært høye blodverdier som  ble nektet start i verdenscupen i Dobbacio i 1998. Daværende langrennslege Arne Vilberg (til venstre) og kvinnetrener Inge Andersen måtte forsikre folket utenfor huset  at det denne gangen ikke var snakk om doping.
FOR MYE HUS: Dengang høydehuset i Trysil var populært hos langrennsløperne kunne hemoglobinverdiene stige raskt. Her er det Maj Helen Sorkmo med naturlig svært høye blodverdier som ble nektet start i verdenscupen i Dobbacio i 1998. Daværende langrennslege Arne Vilberg (til venstre) og kvinnetrener Inge Andersen måtte forsikre folket utenfor huset at det denne gangen ikke var snakk om doping. Vis mer