Skjebnetimen

Så er den opprunnen, selve skjebnedagen for norsk fotball i det tjuende århundret. Situasjonen krever sinnsro og sjelelig væskebalanse, og her i Team Sleivspark har vi nå lagt alt av uvettig Internett-surfing, seine bar- og nattklubbesøk, tjuvperm, irregulære overnattinger på søsterhjem og ad hoc-turer til København bak oss. Fullt og helt kan vi nå vie oss VM-pølsas foreløpige rosin, kampen Norge - Skottland. Stemningen er hva jeg vil kalle «lyrisk nervøs», hvilket for Sjåvi-9s del har gitt seg utslag i flere uortodokse metaforer.

  • «Se deg om menneske, en robust polarfront knuser et lavtrykk fra vest,» kvad han under morgensamlingen i dag. «Hører du sekkepipers nasale sang mot hardingfelers ville klang?» Zofa og Avalancha dos Santos (Alfhild Sandnes) betraktet ham skeptisk gjennom røyken fra havregrøten, men Sjåvi-9 var ikke til å stanse. «Løiten og Lysholm mot Long John og Lagavulin,» drev han på, «kofte mot kilt og gnier mot gnom.» Det siste ble imidlertid for meget for nakkemassøsen Avalancha.
  • Her var det at jeg som ansvarlig teamleder måtte gripe inn. Det ble gult kort for munnbruk til Avalancha og løfte om brevkurs fra forfatterstudiet i Bø, Telemark, til Sjåvi-9. Begge tok straffen uten et knyst, og harmonien var så godt som gjenopprettet i Team Sleivspark. Nå imøteser vi kveldens kamp med analytisk grunnholdning og regner med en knepen tremålsseier som vil sette Brasil og Marokko under et umenneskelig press. Måtte seiren følge våre bordflagg!

- Silencium, brølte hun. - For det første er ikke nordmenn gnomer, og for det andre er ikke skotter gniere. Da jeg gned, jeg mener nakkemasserte skotter på plattformene der ute i havet, spinket de ikke på noe som helst. Generøst ga de av seg selv, truet bakrommet med høyt press på ballfører og sparte seg ikke. Fyr ikke opp under nedarvede fordommer, ditt lurvete floppyvrak.