Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Skøyterevolusjon fra krøll til klapp

Skøytesporten har gjennomgått små og store revolusjoner. Her er de viktigste - fra krøllskøyter til klappskøyter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • 1878: Krøllskøytenes tid var forbi. Axel Paulsen konstruerte modellen som ble brukt helt til klappskøytene kom i fjor.
  • 1882: ISU ble stiftet. De vedtok at banen skulle være 400 meter lang, at løperne skulle gå i par - i forskjellige baner med veksling hver runde.
  • 1907: Oscar Mathisen gjorde sitt inntog på banen.
  • 1953: Sovjet kom sterkt tilbake i internasjonale mesterskap. Dobbeltseier i VM ved Oleg Gontsjarenko og Boris Sjilkov.
  • 1955: Boris Sjilklov satte verdensrekord på 5000 meter med «usannsynlige» 7.45,6.
  • 1959: Det første VM på kunstisbane - Nya Ullevi i Göteborg. Finnen Juhani Järvinen ble mester.
  • 1960: Første OL på kunstis i Squaw Valley, USA. Knut Johannesen satte verdensrekord på 10000 meter med 15.46,6. Kunstisbanene markerte slutten på Norges monopol på kilmatiske fortrinn.
  • 1962: Stein Johnson innførte helårstrening for norske løpere. Resten av verden fulgte umiddelbart etter.
  • 1963: Ulltrikoten ble byttet ut med to-delt nylontrikot.
  • 1975: Fantomtrikoten ble brukt for første gang.
  • 1986: Verdens første innendørsbane var ferdigbygd i Heerenveen. I EM året etter ble rekordene flyttet vesentlig.
  • 1996: Nederlandske kvinneløpere tok i bruk klappskøyter - og vant alt. I år går hele verdenseliten på denne modellen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!