Skøyterevolusjon fra krøll til klapp

Skøytesporten har gjennomgått små og store revolusjoner. Her er de viktigste - fra krøllskøyter til klappskøyter.

  • 1878: Krøllskøytenes tid var forbi. Axel Paulsen konstruerte modellen som ble brukt helt til klappskøytene kom i fjor.
  • 1882: ISU ble stiftet. De vedtok at banen skulle være 400 meter lang, at løperne skulle gå i par - i forskjellige baner med veksling hver runde.
  • 1907: Oscar Mathisen gjorde sitt inntog på banen.
  • 1953: Sovjet kom sterkt tilbake i internasjonale mesterskap. Dobbeltseier i VM ved Oleg Gontsjarenko og Boris Sjilkov.
  • 1955: Boris Sjilklov satte verdensrekord på 5000 meter med «usannsynlige» 7.45,6.
  • 1959: Det første VM på kunstisbane - Nya Ullevi i Göteborg. Finnen Juhani Järvinen ble mester.
  • 1960: Første OL på kunstis i Squaw Valley, USA. Knut Johannesen satte verdensrekord på 10000 meter med 15.46,6. Kunstisbanene markerte slutten på Norges monopol på kilmatiske fortrinn.
  • 1962: Stein Johnson innførte helårstrening for norske løpere. Resten av verden fulgte umiddelbart etter.
  • 1963: Ulltrikoten ble byttet ut med to-delt nylontrikot.
  • 1975: Fantomtrikoten ble brukt for første gang.
  • 1986: Verdens første innendørsbane var ferdigbygd i Heerenveen. I EM året etter ble rekordene flyttet vesentlig.
  • 1996: Nederlandske kvinneløpere tok i bruk klappskøyter - og vant alt. I år går hele verdenseliten på denne modellen.