Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Skrekk­fabrikken

I over 30 år leverte denne fabrikken i Italia fluorprodukter til den norske smøregiganten Swix.

Arbeiderne på fabrikken har fått konstatert overhyppighet av kreft, diabetes og skrumplever.

FLUOR I SKISMØRING

Skrekkfabrikken som lagde norsk skismøring

VENETO (Dagbladet): For åtte år siden falt Lorenzo Crosara (53) om i produksjonshallen til den italienske kjemikalieprodusenten Miteni. Han jobbet med råmaterialet til det norske skismøringsproduktet Cera-F fra Swix.

Flere andre arbeidere har beskrevet det dramatiske synet av da kollegaen falt bakover i en trapp – med det som viste seg å være et kraftig hjerneslag. Lorenzo svevde lenge mellom liv og død.

- Jeg husker jeg datt om. At det kom en ambulanse. Mer husker jeg ikke fra det neste året. Men jeg lå på sykehus i flere måneder. Det har vært forferdelig. Forferdelig, gjentar han.

- Jeg har blitt et barn. Men jeg var en baby for bare få år siden. En baby, gjentar han og sier:

- Jeg har måttet lære alt på nytt igjen.

LÆRER Å GÅ: Lorenzo Crosara jobber seg tilbake etter hjerneslaget han pådro seg på jobb. Vis mer

Samarbeidet

Helt siden slutten på 1980-tallet har den italienske kjemikalieprodusenten Miteni laget fluorkjemikalier på oppdrag for norske Swix, inntil Miteni gikk konkurs i fjor. Det er her fluorsmøringen til Swix kommer fra – enten ferdig blandet eller som halvfabrikata som ferdigstilles på Lillehammer.

Nå har forskere ved Universitetet i Padova dokumentert overhyppighet av leverkreft, skrumplever, diabetes og lymfekreft blant arbeiderne. Mitenis advokat bestrider funnene.

Dagbladet har vært i kontakt med en rekke tidligere arbeidere på Miteni-fabrikken. De forteller om alvorlige helseproblemer, som konsekvens av sine oppgaver på fabrikken.

Når Swix-direktør Åge Skinstad leser hva Miteni-arbeiderne forteller Dagbladet, sier han:

- Det gjør meg vondt å lese. Det er dessverre ingenting vi får gjort med det nå. Jeg synes det er helt forferdelig at det ikke har vært opplyst om hvordan arbeidsforholdene har vært. Det er helt uakseptabelt, sier Skinstad.

- Helt uakseptabelt, gjentar han.

Både toppsjef Skinstad og forsknings- og utviklingssjef Christian Gløgård i Swix (Brav Norway) sier at de har vært uvitende om forekomsten av sykdom og død blant de italienske arbeiderne som har levert dem fluorsmøring.

Inntil Dagbladet for halvannen uke siden la fram fra våre funn fra fabrikkområdet i Nord-Italia.

Lærer å snakke

Lorenzo Crosara tar imot oss i sin leilighet i den lille landsbyen Cornedo Vicentino, et par mil fra Miteni-fabrikken.

- De fire første åra snakket jeg ikke i det hele tatt. Sakte, men sikkert har jeg fått det bedre til.

PEKEBOKA: Lorenzo Crosara har fått pekebøker av logopeden som hjelper ham med opptreningen. Video: Nina Hansen Vis mer

Han har fortsatt betydelige problemer med talen. Han har fått pekebøker av logopeden som hjelper ham med opptreningen. Han peker på bilder av familien sin. Av faren og moren. Av ulike typer frukt, grønnsaker og matvarer.

- «Gelato», sier han og peker stolt på et bilde av en is. Så ramser han opp dagene i uka til oss. Og viser oss at han kan klokka.

- Som jeg sa: Jeg er et barn.

Med fingre og ord forteller Lorenzo at han begynte hos Miteni som 17-åring, og jobbet der i 23 år.

- Hva arbeidet du med for Miteni?

- Jeg laget blant annet skismøring. For Norge. Ja ja, sier han med sitt begrensede språk.

- Swix, sier han plutselig.

- Swix. Ja ja, gjentar han.

- Hvor mange var dere som jobbet med skismøring?

- Fem, kanskje, sier han og holder opp fem fingre.

- Ikke hele året, men hvert år i mange år, forteller han.

- Hvor mange år jobbet du med skismøring? spør vi.

- I 20 år, sier han.

- Visste du at det var dyre saker dere laget da dere jobbet med stoffene til skismøringen?

- Oh Madonna! Absolutt. Det var veldig dyre saker.

- Var det helseproblemer på den avdelingen der som du vet?

- Ja, ja, ja, ja, sier han og fortsetter:

- Det var liten grad av beskyttelse. Vi hadde på oss masker av og til, men det hjalp ikke. Maskene kan ikke ha vært gode.

Årsaken til helseskadene hos Miteni er først og fremst kjemikalet PFOA. Forsker Paolo Girardi ved universitetet i Padova har målt PFOA-konsentrasjonen i blodet til Miteni-arbeiderne. Girardi sier at måleinstrumentet deres gikk til 91900 ng/ml – og at Crosara sprengte skalaen.

EU og Folkehelseinstituttets tålegrense er 9 ng/ml – minst 10 000 ganger lavere.

Lorenzo banner.

- Noen dager ga bedriftslegen oss melk som skulle være bra mot disse stoffene.

- Melk?

- Ja, det skulle være godt for oss.

LANG KAMP: Lorenzo Crosara fikk hjerneslag på jobb hos den italienske kjemikalieprodusenten Miteni. Han jobbet med å lage skismøring. Foto: Nina Hansen
LANG KAMP: Lorenzo Crosara fikk hjerneslag på jobb hos den italienske kjemikalieprodusenten Miteni. Han jobbet med å lage skismøring. Foto: Nina Hansen Vis mer

Belønningen

Lorenzo halter bortover gulvet. Henter en perm fra skapet.

Han peker på flere bilder av seg selv sammen med kolleger. Fra en sykkeltur og fra en skitur.

-Se! Jeg sto på ski. Vi som jobbet med skismøring ble belønnet med skiturer og korte opphold på ski resorts, forteller han.

Vi spør ham om han har tenkt på grunnen til han fikk slag.

-Jeg vet ikke, sier han.

-Men jeg har vært trist av alt dette. Og jeg er nervøs for å møte dere fordi jeg ikke kan gjøre så mye og uttrykke meg så klart som før.

- Kjenner du andre som jobbet med skismøring?

Han forteller om fire menn fra byen Arzignano.

Så peker han ut vinduet.

- Og min venn Giuliano. Han bor rett nedi gata her. Han har hjulpet meg mye. Vi går turer sammen. En veldig bra mann. Han jobbet med skismøring.

Han peker på halsen sin.

- Giuliano har et hull i halsen, sier han.

Vi skal snart forstå hva det betyr.

FLUORPULVER: Fluorsmøringen Cera F, som ble lansert i 1988, er ifølge Swix-konsernets egne hjemmesider «tidenes mest suksessrike skismøring». Foto: Bjørn Langsem
FLUORPULVER: Fluorsmøringen Cera F, som ble lansert i 1988, er ifølge Swix-konsernets egne hjemmesider «tidenes mest suksessrike skismøring». Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Ferdig blandet

Fluorkarboner i skismøring oppsto på slutten av 1980-tallet. I dag koster en liten boks glidsmøring med fluor 1500 kroner. Men fra å være et eliteprodukt, brukes fluorsmøring nå av de fleste som går en del på ski i Norge.

Fluorsmøringen Cera F, som ble lansert i 1988, er ifølge Swix-konsernets egne hjemmesider «tidenes mest suksessrike skismøring». Sammen med teknikker som steinsliping har Cera-smøringen de siste 30 åra vært avgjørende for Norges suksess i skisporet, og for Swix’ kommersielle suksess internasjonalt.

Ren PFOA har ikke vært tilsatt i skismøringen. Men PFOA har oppstått som en kjemisk reaksjon under produksjonen.

- Fluorpulveret kom inn på ferdige tønner, som da ble fylt i bokser på Lillehammer, sier forskningssjef Christian Gløgård i Brav.

Han forteller at den flytende glideren blir blandet på Lillehammer.

FORSKERNE: Enzo Merler og Paolo Girardi ved Universitetet i Padova står bak undersøkelsene som har skapt sjokkbølger i Veneto-regionen. Foto: Nina Hansen
FORSKERNE: Enzo Merler og Paolo Girardi ved Universitetet i Padova står bak undersøkelsene som har skapt sjokkbølger i Veneto-regionen. Foto: Nina Hansen Vis mer

Tallenes tale

Det gule, søreuropeiske kveldslyset skinner på de romerske søylene i sentrum av landsbyen Cologna Veneta. Forskerne Paolo Girardi og Enzo Merler, begge fra universitetet i Padova, spiser caprese og snakker om kreft.

- Utvalget vårt var begrenset, sier Girardi, som har doktorgrad i statistikk, om sine undersøkelser.

- Men vi fant en hyppigere dødsrate enn normalt. Høyere forekomst av kreft – spesielt leverkreft, av skrumplever og diabetes.

I 2016 publiserte de to en rapport om helsesituasjonen til 415 Miteni-arbeidere. Forskerne hadde fått tilgang til politidokumenter og interne Miteni-arkiver. Tallenes tale var:

  • 75 av de 415 arbeiderne hadde vært kraftig eksponert for PFOA/PFOS. - Blant disse 75 hadde en tredjedel omkommet av kreft og hjerte- og karsykdommer.

  • Pr. 30. juni 2016 var 79 av 415 døde. I snitt var arbeiderne 62 år gamle.

  • Blant de døde hadde 30 fått kreft: I magen, i levra, i nyrene, i lungene, i tarmene eller i lymfecellene.

  • 25 hadde omkommet som følge av hjerte- og karsykdommer.

- Utrygt

I høst publiserte de to forskerne en ny rapport, med ytterligere undersøkelser av Miteni-arbeiderne. I den nye studien har forskerne undersøkt 462 arbeidere - hvorav 107 var døde pr. 31. desember i fjor. De konkluderer: «Funnene tilsier en forbindelse mellom PFOA-eksponering og dødelighet aldri tidligere konstatert.»

- Vi har funnet økt forekomst av de dødelige sykdommene leverkreft, skrumplever, diabetes og lymfekreft, sier Girardi til Dagbladet.

Dagbladet tar opp skismøringsproduksjonen med de to forskerne. Enzo Merler betegner Mitenis virksomhet for Swix slik:

- Arbeidsforholdene for dem som lagde skismøring var så utrygge at det var en høy rotasjon av arbeidere som jobbet i den delen av produksjonen.

Dagbladet har forelagt arbeidernes historier for advokat Alessandro Honert, som representerer Mitenis siste eier – ICI-gruppen.

- Vi er ikke kjent med omstendighetene som hevdes å være redegjort for av «arbeidere, leger og forskere». Så vidt vi er kjent med er heller ikke de påståtte omstendighetene gjenstand for noen etterforskninger eller formelle skritt fra de respektive myndighetsinstanser, sier Honert.

Dagbladet har gjentatte ganger søkt Antonio Nardone, tidligere direktør i Miteni – uten hell.

Et av menneskene bak sjokktallene er mannen med hullet i halsen. Det er på tide å høre hans historie. Vi setter oss i bilen.

VAKKERT: Mange av Miteni-arbeiderne bor i den pittoreske landsbyen Valdagno. Foto: Nina Hansen
VAKKERT: Mange av Miteni-arbeiderne bor i den pittoreske landsbyen Valdagno. Foto: Nina Hansen Vis mer

Hullet i halsen

I en stupmørk stue i en leilighet i en landsby i Nord-Italia, står en krokrygget mann.

Han snakker gjennom en talevibrator. For noen år siden ble Giuliano Dalle Molle rammet av livstruende strupekreft mens han jobbet for Miteni.

Han er for lengst arbeidsufør.

Overfor Dagbladet bekrefter han kameraten og eks-kollegaen Lorenzo Crosaras historie.

- Jeg jobbet for Swix og Cera’en i noen år i den eksperimentelle fasen. Det er mange år siden nå. Jeg jobbet mest med andre kjemiske stoffer, PFAS’er og PFOA-produkter.

Swix var viktig for Miteni, slår Dalle Molle fast.

- Fordi stoffet vi solgte dem var så kostbart. Det var en liten del av produksjonen, men likevel en sentral en fordi det var så lukrativt.

Han får aldri vite helt sikkert hvorfor han ble syk. Men måtte gjennom harde runder med strålebehandling etter å ha fått påvist strupehodekreft for 15 år siden. Til slutt førte helseproblemene til at han måtte gi seg og slutte i jobben. Svulsten i strupen førte til store inngrep i livet hans. Det mest synlige og hørbare er følgene etter trakeotomien, etableringen av hullet i halsen, han måtte gjennom da kreften angrep ham, og han måtte fjerne strupehodet.

Giuliano mistet sin normale talefunksjon og måtte begynne å puste gjennom en kunstig åpning inn til luftrøret på framsiden av halsen.

For å kunne snakke bruker han en talevibrator, en elektrisk lydkilde som erstatter stemmebåndene.

Under samtalen med Dagbladet holder Dalle Molle vibratoren mot halsen, slik at lyden forplanter seg til munnhulen og formes til tale.

TRADISJONER: Trissino er en landsby der industrien har lange tradisjoner - ikke minst Miteni. Foto: Nina Hansen
TRADISJONER: Trissino er en landsby der industrien har lange tradisjoner - ikke minst Miteni. Foto: Nina Hansen Vis mer

Gjør inntrykk

- Jeg begynte hos Miteni i 1974, og gikk av i 2008. Jeg jobbet i tre-fire forskjellige avdelinger – spesielt med elektrolyse hvor sluttproduktet var PFOA. Jeg så bedriften vokse. Skismøringsproduksjonen startet vi med på begynnelsen av 80-tallet. Det var et dyrt produkt – ulikt mange andre som Miteni laget. Det var et av de få sluttproduktene vi laget. Jeg jobbet mest med mellomprodukter. Vi hadde mange av dem, ca. 150-160 produkter, nisjeprodukter, spesielt mellomprodukter som ble brukt i industri og jordbruk, og som brukes i panner og i allværsjakker. Men ja, jeg var også innom skismøring, sier Dalle Molle.

Som ber om forståelse for at dette er vanskelige og komplekse ting å prate om.

Han bekrefter Lorenzo Crosaras framstilling av skismørings-avdelingen.

- Ja, det var fem, seks, sju i den avdelingen som jobbet intenst i noen få måneder i året. Men som sagt, jeg har vært borte nå fra fabrikken i 15 år. Man mister kontakt. Så jeg kan svare bare for meg selv.

Vi spør ham om de generelle helseproblemene blant Miteni-ansatte, som forskere har analysert.

- Hvis jeg tenker på mine kollegaer, er mange borte nå. I rapporten står det at for oss er levealderen fire til seks år lavere enn hos folk flest. Dette er i hvert fall det vi ble fortalt. Det gjør inntrykk.

Bekymringen

- Når startet din bekymring for at de stoffene du og dine kolleger jobbet med, kunne ha virket inn på helsen?

- Det var i 2016 da det kom alarmerende nyheter i avisene. Da begynte jeg å følge med, og dro til legen. Og så ble vi kontaktet av fagforeningen. Vi vil gjerne forhøre oss om hva som kan gjøres og prøve å få oversikt over situasjonen.

- Har du begynt å tenke på at du ikke var godt nok beskyttet?

- Ja, den tvilen har jeg med meg.

Dalle Molle må til stadighet stoppe opp og snakke i noen sekunder, for å tørke slim fra munnen. Når man puster gjennom hullet i halsen vil lufta være kaldere, tørrere og mer forurenset enn når man puster gjennom nesa. Dette irriterer slimhinnene som produserer mer slim. Slimet kan feste seg som skorper i luftrør og er ofte vanskelig å hoste opp.

Det får Dagbladet flere eksempler på under samtalen med Dalle Molle. Han vil ikke bli tatt bilder av.

Da vi ringer Pierlugio Savio, en annen av arbeiderne som skal ha jobbet med skismøring, er han bare lei. Ifølge kolleger har også Savio hatt kreft.

- Jeg orker ikke snakke om Miteni, sier Savio.

Det finnes en mann som har forsøkt å slå alarm i lang tid allerede. Vi hopper i bilen igjen. Og kjører til en liten leilighet i Valdagno. Der skal vi treffe mannen som sammen med Crosara trolig har tidenes høyeste konsentrasjon av PFOA i blodet.

KJEMPER: Stefano de Tomasi er den eneste arbeideren som har forsøkt å få oppmerksomhet om helseplagene i Italia. Foto: Nina Hansen
KJEMPER: Stefano de Tomasi er den eneste arbeideren som har forsøkt å få oppmerksomhet om helseplagene i Italia. Foto: Nina Hansen Vis mer

Brant i øynene

- Du merket fort at noe var galt, sier Stefano de Tomasi, og skrur av Youtube-videoen som fylte den lille leiligheten med sørgmodig pop-metal fra Nederland.

Der bor de Tomasi med to katter og to små hunder. Iltre alle sammen.

- Det begynte å brenne i øynene, sier matfar, og baner vei forbi sine små samboere. De Tomasi er den eneste arbeideren som har forsøkt å få oppmerksomhet om helseplagene i Italia.

- Jeg vet om i hvert fall ti kolleger som er enda verre rammet enn meg. Flere har dødd. Selv har jeg hatt hjerteattakk, høyt kolesterol og høyt blodtrykk, jeg har slitt med depresjon og angst, begynner di Tomasi.

MEDISINENE: Stefano De Tomasi har skyhøye PFOA-nivåer i blodet, og tar 14 medisiner om dagen. Video: Nina Hansen Vis mer

Han begynte hos Miteni i 1999, og jobbet for firmaet i drøyt 20 år. På hylla står det 14 medisinbokser. Hver dag må han ned i hver av dem og ha i seg dagens dose.

- Hva vet du om skismøringsproduksjonen?

- Vi produserte «sportsfluor», for det er essensielt for å lage skismøring. Miteni tjente store penger, sier Stefano de Tomasi.

Han sier han selv jobbet med å lage ren PFOA.

- PFOA er som gull. Firmalegen garanterte for vår trygghet. Men etter hvert fikk jeg høre at det kunne være skadelig med høye PFOA-nivåer i blodet og bestemte meg til slutt for å ta en blodprøve.

en første blodprøven viste 35 000 nanogram PFOA pr. milliliter blod. I seg selv et astronomisk nivå. Neste måling var mer enn doblet: 91000 ng/ml. Ifølge Paolo Girardi har de Tomasi og Lorenzo Crosara de høyeste PFOA-nivåene som er målt noen gang.

UTEN JOBB: Denis Orsato (t.v.) og Renato Volpiana har ingen jobb å gå til. Orsato har fått alvorlige helseplager.
Foto: Nina Hansen
UTEN JOBB: Denis Orsato (t.v.) og Renato Volpiana har ingen jobb å gå til. Orsato har fått alvorlige helseplager. Foto: Nina Hansen Vis mer

Den beste smøringen

Et par steinkast unna den nå nedlagte Miteni-fabrikken i Trissino sitter de tidligere arbeiderne Denis Orsato og Renato Volpiana ved et støyete kafébord. Mens eurotrance av mest irriterende sort kimer i bakgrunnen fortviler Denis Orsato over sin nye virkelighet.

Han har i dag ingen jobb å gå til, og ingen forutsetninger for å få en ny. I dag skal de to innom Miteni-lokalene for å hente legepapirer de skal bruke i en lang kamp for å få erstatning:

- Penger og eventuell kompensasjon er bare annenprioritet, sier han.

- Helsa er viktigst. Og jeg er urolig.

Orsato forteller at han fått diagnostisert fettlever - en leversykdom som kan utvikle seg til leverbetennelse, og med det muligheter for utvikling av skrumplever og leverkreft. Forskningen er delt når det gjelder muligheten for fettlever som resultat av PFOA-påvirkning. Nylige undersøkelser har indikert en sammenheng.

Det eneste som kan hjelpe Orsato nå, er slanking. På en streng diett som han er, avslår han alle Dagbladets tilbud om lunsj.

- Fluorsmøringen Miteni lagde var den beste du kunne få, sier Denis Orsato.

- Men fluorstoffene var giftige. Og fikk du den på deg, om du fikk skismøring på deg i produksjonen, satt den godt og var veldig vanskelig å få av.

UTEN JOBB: - Fluorsmøringen Miteni lagde var den beste du kunne få, sier Denis Orsato (t.v.). Han og Renato Volpiana er i dag uten jobb. Foto: Nina Hansen
UTEN JOBB: - Fluorsmøringen Miteni lagde var den beste du kunne få, sier Denis Orsato (t.v.). Han og Renato Volpiana er i dag uten jobb. Foto: Nina Hansen Vis mer

Rystet

Forskningssjef Christian Gløgård i Swix (Brav) leser med stivt blikk. Foran ham på bordet ligger arbeidernes uttalelser.

- Jeg kan jo bare si, som kjemiker, at det er forferdelig å se at Miteni ikke har tatt vare på helsen til arbeiderne. Og ikke engang sørget for at de hadde godt nok verneutstyr, sier Gløgård.

- Det er det beklagelig å se i etterkant. Helt forferdelig.

Brav-direktør Åge Skinstad, som sitter ved hans side på et møterom hos Brav på Brekke, nord i Oslo, sier:

- Jeg synes det er helt forferdelig at dette ikke har vært opplyst om. Det er dessverre ingenting vi får gjort med det nå. Men slik arbeidsforholdene har vært er jo helt uakseptabelt. Helt uakseptabelt.

- VISSTE INGENTING: Forskningssjef Christian Gløgård og direktør Åge Skinstad i Swix sier ingen i selskapet har ant noe om Miteni-situasjonen. Foto: Nina Hansen
- VISSTE INGENTING: Forskningssjef Christian Gløgård og direktør Åge Skinstad i Swix sier ingen i selskapet har ant noe om Miteni-situasjonen. Foto: Nina Hansen Vis mer

Gløgård har selv besøkt Miteni-fabrikken. Men sier han ikke så noe mistenkelig.

- Jeg har selv vært der to ganger, og det var ikke aktivitet inne på avdelingen. Det jeg normalt ser etter når jeg er på sånne omvisninger, med den erfaringen jeg tross alt har, er om det er rent og ryddig. Det var det alltid. Det så ut som de hadde god kontroll. Det jeg ikke får sett er jo for eksempel om det er verneutstyr i bruk. Jeg fikk heller aldri pratet med arbeiderne der. Da er det naturlig selvsagt å stille sånne spørsmål, sier Gløgård.

Skinstad legger til:

- Dette er helt ny informasjon fra oss. Det gjør det ikke noe mindre alvorlig, men det gir oss heller ingen mulighet til å gjøre tiltak sammen med dem siden de hadde gått konkurs. Men det er i hvert fall ingen tvil om at dette har vært helt uakseptabelt. Hadde vi hatt denne informasjonen, hadde vi avsluttet kundeforholdet umiddelbart.

Han påpeker at Swix har vært en av mange kunder for Miteni, og at skismøringsproduksjonen bare har vært en liten del av den store kjemikalieproduksjonen på anlegget i Trissino. Gløgård sier også at skismøringsproduksjonen ikke kan ha vart lenger enn tre måneder hvert år.

Nekter

Miteni-eier ICIG hevder at det ikke finnes vitenskapelig bevis for at PFOA forårsaker alvorlige helseplager. Dermed, argumenterer eierselskapets advokat Honert, mangler påstandene fra Miteni-arbeidere, og leger og forskere i nærområdet, rot i vitenskapen.

- Hva tenker du om forskere og ansatte som hevder at Miteni-arbeidere, på grunn av måten fabrikken ble drevet på, har fått diagnoser som kreft, leversykdommer og en rekke andre alvorlige sykdommer?

- Det finnes ingen vitenskapelige studier som beviser noen faktisk forbindelse mellom inntak av PFOA og en rekke av sykdommene du nevner. Eksperter som er innkalt av statsadvokaten – inkludert professor Tony Fletcher – har uttalt at det ikke finnes noen vitenskapelige studier som viser en korrelasjon mellom kreftrelaterte, kardiovaskulære eller nevro-cerebrale sykdommer eller misdannelse hos foster, og inntak av PFOA. Ifølge anklagene fra statsadvokaten er den eneste vitenskapelig påviste korrelasjonen en forhøyning i kolesterolnivået i blodet. Denne påstanden bestrides på det sterkeste av ICIG.

Til Dagbladet sier Tony Fletcher at advokat Honert har feiltolket forskningen hans:

- Uttalelsen er ikke korrekt. Men jeg har ikke mulighet til å utdype, siden rettssaken ikke har begynt, sier Fletcher.

Dagbladet har søkt Mitsubishi, som solgte Miteni til ICIG – uten hell. Dagbladet har også søkt Mitenis firmalege. Han har ikke besvart gjentatte henvendelser.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media