Pål Gunnar Mikkelsplass

- Skremmende

Pål Gunnar Mikkelsplass (60) erkjenner at han var vitne til spiseforstyrrelses-hysteriet som utbredte seg på 1980-tallet.

TROR PÅ ÅPENHET: Pål Gunnar Mikkelsplass mener åpenhet er et steg i riktig retning for å forhindre spiseforstyrrelser i idretten. Foto: Terje Pedersen / NTB
TROR PÅ ÅPENHET: Pål Gunnar Mikkelsplass mener åpenhet er et steg i riktig retning for å forhindre spiseforstyrrelser i idretten. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert

- Jeg tror det var verst på 1980-tallet. Jeg tror det var verre da enn hva det er i dag. Absolutt, sier Pål Gunnar Mikkelsplass til Dagbladet.

- Det er jeg ikke i tvil om, fortsetter han.

Dagbladet har de siste dagene skrevet om tre norske landslagsutøvere i langrenn som tidlig på 1980-tallet utviklet alvorlige spiseforstyrrelser, i en tid der det ble økt fokus på vekt og kosthold for å gå raskere.

I går sto junior-norgesmester Sissel Bjerkenås fram med sin histore om en ekstrem spiseforstyrrelse, som etterhvert utviklet seg til å bli en kamp mellom liv og død.

Tidligere i dag kom ytterligere to landslagsløpere fra den samme epoken fram med sine sterke historier om anoreksi og tunge spiseforstyrrelser.

- Jeg husker lagvenninner som gikk veldig mye ned i vekt og ble råtynne. Jeg kjente på at det burde jeg også klare. De landslagsjentene som ikke var syltynne fra før; de ble tynne. Jeg brukte avføringsmidler og sultet meg selv. Det var et sykt spisemønster, fortalte en av dem, Eli Irene Husum til Dagbladet i dag.

- Skremmende

Pål Gunnar Mikkelsplass befant seg på juniorlandslaget da Bjerkenås, som er noen år eldre, trente på rekruttlandslaget. Likevel kan han huske hvordan det kvinnelige stortalentet, over tid, ble en annen versjon av seg selv.

- Jeg husker Bjerkenås veldig godt, som kanskje var den første jeg så hadde det. Jeg husker de skremmende sidene, da hun var på det sykeste, sier han.

For i 20-åra orket Bjerkenås nesten ingenting av fysisk aktivitet. Hun veide også 36 kilo og hadde skjelett som en 75-åring.

Fra hun var 20 til 35 år mistet hun 15 år av det som burde vært noen av de beste årene i livet, forteller hun til Dagbladet.

VANT NM-GULL: Her er Sissel Bjerkenås på vei mot sin største triumf i skisporet under junior-NM på Voss i 1978. Etter dette gikk det helt galt for henne.
VANT NM-GULL: Her er Sissel Bjerkenås på vei mot sin største triumf i skisporet under junior-NM på Voss i 1978. Etter dette gikk det helt galt for henne. Vis mer

- Burde ringt noen bjeller

I likhet med skilegende Oddvar Brå påpeker Mikkelsplass at det var stor forskjell på guttene og jentene på den tid. Da sistnevnte ikke befant seg i skiløypene, jobbet han også med skogsarbeid. Dermed var han avhengig av den næringen han kunne få, forteller han.

- Det er jo et arbeid som går over lang tid. Man trenger masse fettforbrenning og den næringen man må ha. Det er litt det samme med ski, poengterer Mikkelsplass, som i dag er trener for Therese Johaug.

Men fra sidelinjen var det nesten umulig å ikke legge merke til kostholdsendringene som utspilte seg på landslaget. Og hvordan kroppene til langrennsjentene endret seg i takt med det.

KAMP: Sissel Bjerkenås kjempet seg til gull i junior-NM og landslagsplass. Så måtte hun kjempe for livet. Video: Hans Arne Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

- Vi prata nok om at Bjerkenås ikke var frisk. Men vi var ikke på samme lag og i samme miljø, utdyper han.

Ifølge Bjerkenås så og hørte hun at lagvenninnene ble bedt om å gå ned i vekt, dermed tenkte hun at hun også burde gjøre det.

Og hallingdølen Mikkelsplass, som var blant de beste norske herreløperne på 1980-tallet, er ikke i tvil om at kompetansen rundt spiseforstyrrelser var fraværende på daværende tidspunkt.

- Man kan godt si at det burde vært noen bjeller som ringte, når man så det man så. At man så at her var det enkelte som ikke var friske.

KJENT STIL: Pål Gunnar Mikkelsplass på den legendariske VM-stafetten i 1982 i Holmenkollen, i en tid da spiseproblemene blant kvinnene på junior- og elitelandslag skal ha eksistert. Foto: NTB
KJENT STIL: Pål Gunnar Mikkelsplass på den legendariske VM-stafetten i 1982 i Holmenkollen, i en tid da spiseproblemene blant kvinnene på junior- og elitelandslag skal ha eksistert. Foto: NTB Vis mer

Den tredje landslagskvinnen fra den tida som til nå har stått fram i Dagbladets undersøkende prosjekt «En syk ski-nasjon», Lene Grane, sa det slik i dag:

- Jeg fikk anoreksi. Jeg tenkte at jeg hvis jeg gikk ned et par kilo, ville jeg komme lettere opp bakken. Vi så jo hva de beste gjorde og ble påvirket av det. Det gikk over styr.

Til slutt tok en lagvenninne, Trude Dybendahl-Hartz, affære og sa til henne:

«Er du klar over at du kan dø av dette?»

TOK TAK: Tidligere langrennsløper Lene Grane var redd hun ikke skulle få et normalt forhold til mat igjen etter at hun var syk. Laget av Bjørn Langsem og Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Mikkelsplass sier han kjenner til de to andre juniorlandslags-utøverne Dagbladet har skrevet om fra den samme tida - Grane og Husum - men han visste ikke da at de slet.

- Men det jeg kan si, er det var en del utøvere som gikk veldig mye ned i vekt, husker Mikkelsplass.

Mikkelsplass tror imidlertid at det er en helt annen forståelse rundt spiseproblematikk i dag.

- Er det noen som har et problem i dag, så er det profesjonelle folk som tar hånd om det. Når det er sagt, tror jeg ikke problemene skjer i så stor grad i langrensmiljøet lenger, sier Mikkelsplass.

Dagbladet har også vært i kontakt med daværende trener Dag Kaas som avviser at langrennsjentene ble bedt om å slanke seg. Han understreker at både landslagsledelsen, legene og samfunnet generelt hadde svært lite kunnskap om spiseforstyrrelser på 1980-tallet.

Løsningen?

Mikkelsplass mener at åpenhet fra utøverne som selv har opplevd spiseforstyrrelser, er et godt steg i riktig retning. Blant annet historiene til Sissel Bjerkenås, Grane og Husum.

- Det er en generell lærdom av at idretten ikke er annerledes enn resten av samfunnet. Man vet at veldig mange andre er der hun er i dag, men som aldri har drevet med idrett, sier Mikkelsplass før han fortsetter:

- Jeg tror at åpenhet rundt dette vil føre til at man kan sette et ansikt på det. Da blir det også lettere å tenke seg om, enn at man bare leser om det i en bok. Når du får noen personer som står fram, er nok det det viktigste for å forhindre at ting skjer.

KOMMER SENERE I DAG:

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer