Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Karsten Warholm 400 meter hekk på 46,92

Skremmer svindlerne

På bare to år har Karsten Warholm distansert en hel gjeng med juksere. Det gir håp for friidretten.

BRA NOK REN: Karsten Warholm satt en ny standard for det som er mulig å oppnå på 400 meter hekk selv om du er en garantert ren idrettsutøver. FOTO: Reuters/Arnd Wiegmann
BRA NOK REN: Karsten Warholm satt en ny standard for det som er mulig å oppnå på 400 meter hekk selv om du er en garantert ren idrettsutøver. FOTO: Reuters/Arnd Wiegmann Vis mer

EN hel sport er forbløffet over framgangen til Karsten Warholm. For hvordan er det mulig å avansere fra nummer 625 til andreplass på lista over historiens raskeste løp på 400 meter hekk på bare to år? I den internasjonale friidretten har en slik utvikling inntil nå vært mer enn suspekt. Men med Karsten er det stikk motsatt:

  • Hans 46.92 er en ren knock out på svindlerne.

Tida er så sterk at den skremmer svindlerne. Risikoen for å bli tatt for juks fortoner seg med ett større enn muligheten for å vinne på ærlig vis. Sjokkløpet i Zürich viser at det går an å bli verdens beste på medfødte fysiske fordeler og ekstreme mengder klok trening også i den presist målbare friidretten. Du trenger altså ikke jukse.

Akkurat den beskjeden har den flinke sykkeltreneren Stein Ørn gjentatt gang etter gang mens han har hjulpet Alexander Kristoff til å holde seg i verdenseliten der. Ørn er selv doktor og har medisinsk belegg for påstanden. Seinest i går vant Kristoff spurten i etapperittet Tyskland Rundt, og leder sammenlagt.

Stort viktigere melding kan ingen utøvere utøvere gi internasjonal sport nå om dagen. Og i en friidrett i endring, er det kanskje best sjanse for at slike eksempler blir fulgt.

FOR friidretten er i ferd med å rydde opp i sin egen svindel. Hvor omfattende og effektiv denne opprydningen egentlig er, vil det gå år før vi finner ut. Retesting av prøvene er blitt et stadig viktigere vaskemiddel for at det igjen skal skinne av det å løpe fortest, kaste lengst eller hoppe høyest. Og der er grensa for å avsløre svindlerne skjøvet til ti år.

Fortsatt er det store, mørke områder uten troverdig kontroll av de verdensstjernene som bor og trener på slike plasser. For styrkeforholdet på de lengre distansene er det et åpenbart problem, og gjør at mange fenomenale tider og prestasjoner skal bli møtt med skepsis uansett.

Men samtidig har sporten med opprettelsen av en uavhengig kontroll gjennom det frittstående testbyrået Athletics Integrity Unit (AIU) satt opp troverdige rammer. Det gjør at vi også må stole på mye av den utviklingen som skjer nå.

For eksempel at to unggutter på 22 og 23 år plutselig løper under drømmegrensen på 47 sekunder i samme stevne.

NETTOPP 400 meter hekk var jo et av eksemplene på at friidrettspublikummet alt for lenge er blitt bedratt. Kevin Youngs verdensrekord på 46,78 ble satt i en tid da dopet fløt, noe den totale lista over distansens beste løp bar et mørkt preg av.

La gå at det var mulig å tro på et unntak som Edwin Moses, men ellers var det vanskelig å finne noen god grunn for at menn født på 1950 -og 60-tallet ble så mye flinkere til å løpe en runde med ti hekker på bane.

Mens prestasjonene i all annen toppidrett stadig blir mer fantastiske, var 400 meter hekk en av de friidrettsøvelsene der nivået sank dess mer man skjønte av det onde som foregikk utenfor banen. Selve rekorden på langhekken står fortsatt 27 år etter den ble satt under OL i Barcelona.

DENNE rekorden er den eldste av guttas verdensrekorder i løp. Meningen var at den skulle strykes av det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) sammen med alle andre rekorder satt før 2 005 fordi det før den tida manglet troverdig dopingkontroll. Stor internt motstand i friidretten gjorde at dette radikale forslaget aldri ble gjennomført, og flere gamle håpløse verdensrekorder står fortsatt. Noen av disse prestasjonen kan ikke bli slått uten ved hjelp av manipulering.

Akkurat det betyr ikke automatisk at rekordholder Kevin Young jukset. Han ble riktignok trent av den herostratisk berømte amerikanske friidrettstreneren John Smith som har hjulpet fram en serie svindlere uten selv å bli utestengt. Men om miljøet tidvis stinket, er det ikke noe som direkte hefter den nå 52 år gamle Young:

- Over alt i friidrettsmiljøet kan jeg gå med hevet hode. Jeg har ingen bagasje. Jeg utklasset konkurrenter på ærlig vis. Så enkelt er det, sa han i et intervju med Track&Field om ryktene. De bryr ham lite:

- Nå om dagen hører du folk si at alle bruker noe. Selv er jeg ikke like skeptisk. Jeg vet jo at jeg selv oppnådde alt som ren, så hvordan kan jeg betvile de andre sterke resultater, spurte han.

AKKURAT det spørsmålet er relevant nå som det er Norge som har gleden av å ha verdens beste løper på 400 meter hekk. De som har fulgt Karsten Warholm tett de siste årene, er nok overrasket over hvor raskt han har nådd et ekstremt høyt nivå. Men samtidig skjønner de hvordan dette er mulig.

De har jo sett en i utgangspunket svært talentfull fysisk utøver med sjeldne mentale forutsetninger trene mer og annerledes enn noen før ham. Og det i et treningsregime med rutinerte Leif Olav Alnes som av en eller annen kjemisk grunn gjør begge om mulig enda gladere i det å trene.

Da er det vel mulig å tro at det har vært noen utlendinger som med de samme forutsetningene har løpt omtrent like fort? Og at det også nå er noen utenlandske konkurrenter som er i stand til å slå Karsten Warholm på ærlig vis?

DET er denne troen på at det finnes rene utøvere som styrkes gjennom fortellinger om Warholms rekordløp. Og som over tid bygger en renere idrett.

For det nordmannen har oppnådd er bemerkelsesverdig. Etter Diamond League-finalen gikk det en tvit om tidenes beste europeiske tider på 400 meter hekk som viser hvor sterk Karsten er blitt.

Den europeiske lista ser slik ut for de sju beste løpene:

1. Karsten Warholm, Norge, (løp nummer 2 i verden) med 46.92 satt i 2019.

2. Karsten Warholm, Norge, (løp nummer 9 i verden) med 47.12 satt i 2019.

3. Karsten Warholm, Norge, (løp nummer 21 i verden) med 47.26 satt i 2019.

4. Karsten Warholm, Norge, (løp nummer 27 i verden) med 47.33 satt i 2019

5. Stephane Diagana, Frankrike, (løp nummer 29 i verden) med 47.37 satt i 1995

6.Karsten Warholm, Norge, (løp nummer 43 i verden) med 47.43 satt i 2019

7.Harald Schmid, Vest-Tyskland (løp nummer 48 i verden) med 47.45 satt i 1982

Stort klarere kan ikke tidsskiftet vises. Når et slikt nivå som dette plutselig er blitt mulig med rene midler, hva kan ikke da også lovende utlendinger fra troverdige dopingkulturer prestere?

DEN talentfulle unggutten Kevin Young fra et slitent strøk midt i Watts sør for Los Angeles, i California ble etter hvert del av en litt annen kultur. Sportsmiljøene på amerikanske universiteter på 1980-tallet var dels herjet av både tilfeldig og systematisk dop. Norge hadde jo selv et helt kulelandslag som trente der og jukset seg opp til verdenstoppen.

Young satset opprinnelig på korthekk, men merket at han var så lang (1.94) at fysikken fungerte bedre med mer avstand mellom hekkene. Karrieren var ellers preget av ganske jevn framgang. Lenge i skyggen av Edwin Moses, men så til slutt som verdens beste inn mot OL i Barcelona.

Han mener selv at det spesielle rekordløpet kom fordi han i forkant av lekene jobbet inn en ny rytme med bruk av 12 steg før den fjerde og femte hekken. I oppkjøringen løp han på 46.68 under trening med manuell tidtakning. Selv skrev han tallet 46.89 på veggen ved senga i OL-leiren, og våknet opp hver morgen med bevissthet om å bli den første i historien under 47 sekunder.

Det er også en fortelling om trening og det å være dedikert.

FOR det er mest idrettsglede dette fantomløpet for 27 år siden dreide seg om. Kevin Young ble aldri noen superstjerne med feite sponsorkontrakter, Det opplever få av de beste amerikanske friidrettsutøverne.

I stedet har han forblitt i sporten. Trent unger fra de samme fattigslige bystrøkene som han vokste opp i, og ivrig diskutert hvordan det er mulig å utvikle hekkeløpere av samme kvalitet som han selv.

Det var derfor han ville snakke med Karsten Warholm under oppholdet i Zürich denne uka. Young var der som æresgjest og en mann med meninger:

- Jeg synes ikke han hadde et formidabelt løp. Han hadde problemer han også, sa Young til Dagbladet om Warholms 400 meter hekk i Diamond League-finalen:

- Hadde jeg gjort de samme feilene da jeg løp, hadde jeg aldri løpt under 47 sekunder, konkluderte han.

For Kevin Young er opptatt av at både Karsten Warholm, Rai Benjamin og Abderrahman Samba egentlig er bedre atleter enn ham selv, og at verdensrekorden ikke er så sterk som den høye alderen tilsier.

HVA som er sant og hva som er spinn fra en gammel mester på PR-tur på sportens regning, er umulig å si. Det eneste som er sikkert er at friidretten mest mulig må lage et system der resultatene både kan kontrolleres og etterprøves.

Det er derfor Karsten Warholm fra et verdibasert klubbmiljø i Ulsteinvik og under et nøye norsk dopingregime, er så troverdig.

Og det er derfor all suksess for ham også er til beste for en renere idrett.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling