Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Miljøgifter funnet i dyr i skiløypene:

Skremt av fluorfunn i Granåsen

En norsk forsker har funnet farlige miljøgifter fra skismøring igjen i levende organismer i skiområdet i Granåsen i Trondheim.

GRANÅSEN: Forskeren Randi Grønnestad og kollegene ønsket å undersøke nivåene av forskjellige perfluorerte stoffer – PFAS - i jord, meitemark og klatremus i skiområdet Granåsen, sammenliknet med et referanseområde. Video: Nina Hansen Vis mer

TRONDHEIM (Dagbladet): Forskeren Randi Grønnestad og kollegene ønsket å undersøke nivåene av forskjellige perfluorerte stoffer – PFAS - i jord, meitemark og klatremus i skiområdet Granåsen, sammenliknet med et referanseområde.

- Referanseområdet ligger nært Jonsvatnet, et skogsområde i Trondheim hvor det ikke er skiaktivitet. Slik kunne jeg finne ut om det er noen forskjell i PFAS-nivåene i mus i skiområder og i mus som ikke er i skiområder, forteller hun.

Og det var det så til de grader.

Miljøgifter i skiområdet: - Spesielt av de mer langkjedete fluorstoffene, som man finner i skismøring, finner jeg betydelig høyere nivåer i mus i Granåsen enn i referanseområdet, forteller forskeren Randi Grønnestad. Foto: Ole Martin Wold/ NTB Scanpix
Miljøgifter i skiområdet: - Spesielt av de mer langkjedete fluorstoffene, som man finner i skismøring, finner jeg betydelig høyere nivåer i mus i Granåsen enn i referanseområdet, forteller forskeren Randi Grønnestad. Foto: Ole Martin Wold/ NTB Scanpix Vis mer

Betydelig høyere

Dagbladet kan som første medium i dag omtale funnene fra doktorgradsarbeidet, som tegner et til dels dystert bilde av skismøringens effekter på miljø og levende organismer i den kommende ski-VM-arenaen Granåsen.

Da Grønnestad analyserte PFAS-nivåer i jord, oppdaget hun ikke noe særlig forskjell på det totale PFAS-nivået, men hun fant at tre av de langkjedete PFAS'ene hadde signifikant høyere nivåer i skiområdet sammenliknet med referansestedet.

I meitemark var det totale nivået av PFAS 35 % høyere i skianlegget, men bare to forbindelser av PFAS var til stede i betydelig høyere nivåer.

Men så:

- Jeg har funnet at det er signifikant høyere nivåer av de fleste PFAS’ene i mus fra disse skiområdene. Spesielt av de mer langkjedete stoffene, som man finner i skismøring, finner jeg betydelig høyere nivåer i mus i skiområdene enn i mus i referanseområdet, forteller hun.

Brytes ikke ned: -Forskningen forteller meg at disse produktene som brukes i skismøring, blir igjen i naturen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet.
Brytes ikke ned: -Forskningen forteller meg at disse produktene som brukes i skismøring, blir igjen i naturen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet. Vis mer

Klatremus fra Granåsen hadde 5,7 ganger høyere totale PFAS-nivåer i levra sin og betydelig høyere nivåer av langkjedete PFAS’er, identiske med dem som er funnet i skismøring, sammenliknet med referanseområdet.

Disse langkjedete forbindelsene har vakt betydelig bekymring hos forskere verden over (Se fakta).

PFOS var den mest dominerende forbindelsen i skiområdet for mus, og nivåene var betydelig høyere i Granåsen, sammenliknet med Jonsvatnet.

- Problematisk

De nevnte langkjedede PFAS’ene som ble funnet i mus, er ansett som farlig for miljø, dyr og mennesker.

Hva forteller det deg?

- Det forteller meg at disse produktene som brukes i skismøring, blir igjen i naturen. Og disse PFAS’ene brytes veldig sakte ned, eller ikke i det hele tatt. De blir igjen i naturen, hoper seg opp og de tas opp av dyr i nærområdet. De tas opp nederst i næringskjeden og kan transporteres opp i næringskjeden. Dette kan være problematisk fordi disse stoffene blir værende i naturen. Man blir ikke kvitt dem. Jo mer man bruker dem, jo høyere nivåer blir det, forklarer hun.

VM-arena: Granåsen i Trondheim får mest trolig ski-Vm i 2025. Her fra da Thomas Alagaard skøytet inn til stafettseier for Norge i ski-VM i Granåsen i 1997. Foto: Rune Petter Ness, NTB Scanpix
VM-arena: Granåsen i Trondheim får mest trolig ski-Vm i 2025. Her fra da Thomas Alagaard skøytet inn til stafettseier for Norge i ski-VM i Granåsen i 1997. Foto: Rune Petter Ness, NTB Scanpix Vis mer

Forbedrer gliden

Forskningen får nå internasjonal oppmerksomhet. I dag publiserer det anerkjente amerikanske fagtidsskriftet Environmental Science & Technology den første vitenskapelige artikkelen som kommer ut av Grønnestads doktorgradsarbeid.

PFAS er en gruppe kjemiske forbindelser som brukes i en rekke forbrukerprodukter, som i teflonpanner, impregnering, Goretex-jakker – og i skismøring - fordi de virker vann-, fett- og smussavstøtende.

Når stoffene legges på ski, forbedrer fluorforbindelsene gliden. Løpere som bruker høyfluorsmøring på ski, kan tjene sekunder og minutter, særlig på våtsnø og vanskelig føre rundt null grader.

God glid: Marit Bjørgen i aksjon under showrenn i Granåsen i 2018. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix
God glid: Marit Bjørgen i aksjon under showrenn i Granåsen i 2018. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix Vis mer

- Farlig for mennesker

På spørsmål om hva som er det mest alarmerende hun har funnet i sin forskning i Granåsen, sier Grønnestad:

- Det mest alarmerende er at nivåene er såpass mye høyere i skiområdet enn i referanseområdet og at disse nivåene var målt på sommeren. Mange måneder etter at snøen har smeltet så finner man disse nivåene i jord, i meitemark og mus. Det viser at stoffene blir igjen i naturen og tas opp i dyrene. Så det er ikke bare under skisesongen at det er et problem, men det er et problem på våren, sommeren og høsten. Man finner disse stoffene gjennom hele året.

- Hvilke konsekvenser kan det ha?

- Det kan ha mange konsekvenser. Disse stoffene har vist seg å kunne ha effekter på hormonsystemet, de kan føre til kreft, og de kan føre til ubalanse i mange ulike systemer i kroppen.

- Og stoffene kan også være farlig for oss mennesker?

- Ja. De vil være det. De transporteres oppover i næringskjeden sånn at de gjerne finnes i dyrene du spiser.

- Mange konsekvenser: - Disse stoffene har vist seg å kunne ha effekter på hormonsystemet, de kan føre til kreft og ubalanse i mange ulike systemer i kroppen, sier Grønnestad. Foto: Nina Hansen / Dagbladet.
- Mange konsekvenser: - Disse stoffene har vist seg å kunne ha effekter på hormonsystemet, de kan føre til kreft og ubalanse i mange ulike systemer i kroppen, sier Grønnestad. Foto: Nina Hansen / Dagbladet. Vis mer

- Kan bli mye

Grønnestad mener nemlig også å ha funnet ut at minst en PFAS som stammer fra skismøring - PFOS - biomagnifiseres i næringskjeden i skiområdet i Granåsen.

Biomagnifisering betyr at konsentrasjonen av en miljøgift øker gradvis, fra ett individ på et nivå i næringskjeden, til et individ på neste nivå. En slik kjede kan for eksempel starte med plantemateriale, som spises av meitemark, som spises av mus eller fugl, og som igjen spises av rovfugl.

Forskeren peker på et annet moment som kan være til skade for mennesker:

- Om du bruker skismøring, smører med disse produktene og ikke bruker ordentlig verneutstyr, så puster du inn dette her. Disse stoffene finnes ikke bare i skismøring, de finnes i mange typer forbruksvarer som vi bruker i hverdagen. Så hvis du da har en konstant eksponering for disse andre stoffene, og i tillegg legger denne eksponeringen gjennom skismøring oppå dette, så kan det bli ganske mye til sammen, forklarer hun.

Mye brukt arena: Granåsen er brukt både av proffer, amatører og turgåere. Foto: Google Maps
Mye brukt arena: Granåsen er brukt både av proffer, amatører og turgåere. Foto: Google Maps Vis mer

- Litt skremmende

Grønnestad har tatt forskningen et steg videre, og sett på hvilke hormonelle forstyrrelser musene i de to områdene har.

- Vi har funnet at mus i Granåsen, som har høyere nivåer av PFAS, også har høyere nivåer av dopamin. Det ser rett og slett ut som at det ikke brytes ned i hjernen like godt som i mus med lavere nivåer av PFAS, forteller forskeren.

Dersom disse stoffene ikke brytes ned, forklarer Grønnestad at de vil kunne bli i «synapsen», som er et kontaktsted mellom to nerveceller.

- Dette vil kunne ha flere ulike effekter, både på oppførsel og på andre systemer i kroppen som er koblet til dopaminsystemet, som produksjon av testosteron og østrogen. Så det kan påvirke mange ulike systemer dette her. Det er også veldig interessant og litt skremmende, sier Grønnestad.

- Hvor skremmende mener du, da?

- Dette er tidlige resultater ennå, så de må valideres i laboratorium for å kunne si noe endelig om hvor skremmende det faktisk er. Men det at man ser antydninger til at det kan være effekter ved disse nivåene man finner i naturen, er litt skremmende.

503 Service Unavailable

Error 503 Service Unavailable

Service Unavailable

Guru Meditation:

XID: 321956689


Varnish cache server

GRANÅSEN: Forskeren Randi Grønnestad og kollegene ønsket å undersøke nivåene av forskjellige perfluorerte stoffer – PFAS - i jord, meitemark og klatremus i skiområdet Granåsen, sammenliknet med et referanseområde. Video: Nina Hansen Vis mer

- Betydelig risiko

Selv om nivåene av PFAS var langt under de kritiske giftighetsterskel-verdiene som er satt for enkeltdyr, som ifølge Grønnestad indikerer at «den enkelte PFAS i skismøring kanskje ikke utgjør en betydelig risiko for miljøet», påpeker hun følgende:

Gull i Granåsen: Norske skihelter hylles under ski-VM i Granåsen i 1997. Foto: Tom E Østhuus/ Dagbladet
Gull i Granåsen: Norske skihelter hylles under ski-VM i Granåsen i 1997. Foto: Tom E Østhuus/ Dagbladet Vis mer

- Med tanke på at musene er utsatt for en sammensatt blanding av PFAS, er det likevel grunn til bekymring for fysiologien, hormonsystemet, reproduksjonen og den generelle helsen til denne arten og andre levende organismer i og ved skiområder.

Grønnestad framholder i artikkelen at de giftige effektene av PFAS-blandinger «kan utgjøre en betydelig risiko for utsatte individer.»

GRANÅSEN: Forskeren Randi Grønnestad og kollegene ønsket å undersøke nivåene av forskjellige perfluorerte stoffer – PFAS - i jord, meitemark og klatremus i skiområdet Granåsen, sammenliknet med et referanseområde. Video: Nina Hansen Vis mer

Likt som i skismøring

Hvordan kan du være så sikker på at disse stoffene stammer fra skismøring? spør vi henne.

Forskeren forteller da at PFAS-mønsteret hun fant i jordprøvene i Granåsen, er ganske likt som i skismøring. Hun viser da spesielt til en analyse som ble gjort av skismøring i 2015.

Grønnestad skriver følgende i artikkelen:

«Det er tydelig at mønsteret som er målt i Granåsen, likner mer på skismøringsprofilen enn mønsteret som er målt ved Jonsvatnet. Dette styrker bekymringen for at skismøringsprodukter er en betydelig kilde til langkjedede PFAS’er i de lokale miljøene rundt skiområdene.»

NB! Grønnestads artikkel «Levels, patterns and biomagnification potential of perfluoroalkyl substances (PFASs) in a terrestrial 2 food-chain in a Nordic skiing area» kan i sin helhet leses her, på Environmental Science & Technology sine hjemmesider.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media