Frida Karlsson om Therese Johaug-sammenlikningen

Skremt stjerneskudd:
- Johaug og jeg er bemerkelsesverdig like

I et eksklusivt intervju med Dagbladet forteller supertalentet Frida Karlsson (19) om hva hun mener om verdenscup-nekten, om den påfallende likheten til Therese Johaug og maktskiftet som snart kan komme.

KOMMENDE STJERNE: Frida Karlsson (19) viste både i junior-VM forrige vinter og i den svenske åpningen i Bruksvallarna at hun er et langrennstalent helt utenom det vanlige. Foto: Bildbyrån
KOMMENDE STJERNE: Frida Karlsson (19) viste både i junior-VM forrige vinter og i den svenske åpningen i Bruksvallarna at hun er et langrennstalent helt utenom det vanlige. Foto: Bildbyrån Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

1999-modellen Frida Karlsson er Sveriges nye stjerneskudd i en periode hvor svensk kvinnelangrenn er i ferd med å avle fram en helt ny gullårgang som kan ta over hegemoniet fra Norge innen få år.

- Jeg håper vi klarer det. Det er det som er planen, forteller Frida Karlsson til Dagbladet.

- Vi er et knallsterkt lag. Vi støtter hverandre, hjelper hverandre og gleder oss på hverandres vegne. Det tror jeg er veldig viktig. Når en gjør det bra, ser de andre at alt er mulig, sier det svenske supertalentet.

Om ikke målet er å bli omdøpt til den nye «Karlsson på taket», er 19-åringen klar på at hun ønsker å sikte himmelhøyt som langrennsløper.

Det nye svenske gullkullet - med blant annet Moa Lundgren og Johanna Hagström på full fart inn i toppen sammen med Karlsson, Ebba Andersson, Anna Dyvik, Jonna Sundling og Stina Nilsson - kan sammenliknes med den gullårgangen som Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Therese Johaug innledet med Ingvild Flugstad Østberg, Maiken Caspersen Falla, Heidi Weng og Ragnhild Haga kommende på løpende bånd.

Nå er Karlsson det neste stjerneskuddet i svensk kvinnelangrenn. Junioren er så god at hun allerede nå er klar til å ta opp kampen med Charlotte Kalla, Stina Nilsson og Ebba Andersson og de beste seniorene i verden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer