Johannes Thingnes Bø

Skroter plan om høydehus

Da forbudet om bruk av høydehus ble opphevet, var Johannes Thingnes Bø (28) raskt i gang med byggingen. Nå har han imidlertid snudd.

ENDRER PLAN: Johannes Thingnes Bø endrer plan for bruk av høydehus. Foto: Berit Roald / NTB
ENDRER PLAN: Johannes Thingnes Bø endrer plan for bruk av høydehus. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

LILLEHAMMER (Dagbladet): - Jeg gikk jo veldig hardt ut i en slags rus. Der jeg selvfølgelig sa at jeg må ha det, sier Johannes Thingnes Bø.

I mai gikk Idrettstinget inn for å oppheve det særnorske forbudet mot bruk av simulert høydetrening (populært kalt høydehus).

Siden den gang har en arbeidsgruppe jobbet med retningslinjene og har utarbeidet en plan for hvordan simulert høydebruk og liknende utstyr kan tas i bruk av norske utøvere.

Og i juni kunne skiskytteresset avsløre overfor Dagbladet at han allerede var i gang med å bygge høydehus, i sitt eget hus.

- Jeg skal bygge det i treningsrommet mitt i huset som blir satt opp nå. Jeg er allerede på ballen og prøver å ta i kontakt med folk som lager det, sa Thingnes Bø den gang.

Det var imidlertid én ting han hadde glemt å tenke på, noe som også satte en stopper for planleggingen.

- Da hadde glemt at jeg allerede hadde lagt opp til ganske avansert ventilasjon i treningsrommet for å få god luft å trene i, sier Thingnes Bø, som nå har skrotet planen.

KRASS KRITIKK: Trøndelag idrettskrets arrangerte tirsdag en høydehus-debatt. En av motstanderne av det omstridte hjelpemiddelet, Rune Andersen. mente det var juks. Det fikk den profilerte treneren Gjert Ingebrigtsen til å reagere. Video: Trøndelag idrettskrets Vis mer

Bare eliteutøvere

Torsdag forrige uke la gruppen fram sin plan på Ullevaal. Der foreslo de at bruk av simulert høyde bare skal gjelde for utøvere som befinner seg på et svært høyt nivå.

- I henhold til anbefalingene som vi nå foreslår, er det utøvere på et høyt nivå som har prestert på et høyt internasjonalt nivå over tid som vil kunne ha nytte av og bruke simulert høyde, sa visepresident i Norges idrettsforbund, Vibecke Sørensen, til Dagbladet.

At bruk av høydehus er foreslått å bare gjelde eliten, er noe skiskytteren, som har vunnet verdenscupen sammenlagt tre år på rad, syns er det eneste rette.

- Det syns jeg er veldig veldig bra. Det går an å utvikle seg i store steg fram til man er på elitenivå. Når man er på elitenivå, da jakter man detaljer, og da er et høydehus en sånn detalj. Men det er ikke nødvendig fram til det, sier Thingnes Bø.

- Vanskelig å etterprøve

- Det var på en måte det vi kunne forvente, at høydehus skulle bli for de som har nytte av det, og det er den ypperste eliten, sier Vetle Sjåstad Christiansen til Dagbladet.

FORKJEMPER FOR HØYDEHUS: Vetle Sjåstad Christiansen. Håkon Mosvold Larsen / NTB
FORKJEMPER FOR HØYDEHUS: Vetle Sjåstad Christiansen. Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

Sjåstad Christiansen er selv forkjemper for høydehus. Og han mener at norske idrettsutøvere ikke skal ha noen ulempe i forhold til de andre internasjonle konkurrentene.

Likevel tror han reguleringen av hvem som får ta i bruk høydehus, må besluttes fra høyere hold.

- Jeg tror Olympiatoppen burde inn og bestemme, sånn som de gjør med stipendene sine. Da mener jeg A-stipend, B-stipend- og utviklingsstipend. Det må være en ordning at de med A- og B stipend er de som får bruke høydehus. Det blir jo selvfølgelig vanskelig å ettergå, man kan jo ikke dra hjem til alle sammen og sjekke om de har en tank på soverommet, understreker han.

- Jeg har jo sjekket litt rundt det selv. Priser og om det er praktisk mulig. Det er en del tyske nettsider som har høydetelt man kan tre over senga. Det er klart det blir vanskelig å etterprøve det.

Sjåstad Christiansen kan også fortelle at tilbakemeldingene han har fått hos erfarne brukere av høydehus, har vært utelukkende negative.

- Det er veldig lett å bli ør og får litt dårlig søvn fordi du hører den tanken suse og gå. Det er et trykk man ikke er vant til. De sier at man føler at man er i et fly uten at trykket er utjevnet. For den mentale helsens del er det et klart og rugende nei.

- Men av og til overgår vår streben etter å bli bedre den mentale helsen, avslutter han.

Retningslinjene blir endelig vedtatt på et nytt ekstraordinært idrettsting i oktober. Deretter blir vedtaket iverksatt.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer