Astrid Uhrenholdt Jacobsen og utøverkomiteen i Idrettsforbundet sier nei til politiske markeringer i OL

Skuffer utenlandske venner

Hvorfor sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen og andre norske idrettsstjerner nei til politiske markeringer på seierspallen i OL?

SLIK VIL NORGE PLUTSELIG IKKE HA DET: En legendarisk seierspall etter 200 meter under Mexico-OL 1968. Nå sier dessverre Astrid Uhrenholdt Jacobsen og de andre stjernene i Idrettsforbundets utøverkomite at denne markeringen var helt feil. FOTO:AP Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

MIDT i det politiske dramaet om sosial urettferdighet i USA, sier privilegerte norske idrettsutøvere nei til sosiale markeringer på seierspallen i OL.

Den nasjonale utøverkomiteen med skihelten Astrid Uhrenholdt Jacobsen som leder, synes riktignok at OL-deltakerne «skal ha full ytringsfrihet under lekene»:

  • Men altså ikke full frihet at utøverne skal få lov til å vise hva de mener verken under åpnings -og avslutningsseremoniene eller på seierspallen.

52 år etter at Tommie Smith og John Carlos løftet de svarte hanskene på den olympiske seierspallen i Mexico for å minne verden om borgerrettskampen i USA, sier kremen av norske idrettsstjerner nå at disse to legendariske amerikanske sprinterne aldri skulle ha gjort noe sånt.

Den holdningen kan ikke stå uimotsagt.

FOR akkurat i disse dager trenger ledelsen av den internasjonale olympiske komité (IOC) mest mulig motstand. Slik Peter Norman, den australske sølvvinneren fra 200 meter i Mexico-OL 1968, modig sto opp mot idrettspampene til støtte for de to amerikanske konkurrentene sine.

Det var denne hvite australieren som foreslo at Smith og Carlos skulle bruke hver sin svarte hanske til markeringen fordi John Carlos hadde klart å glemme igjen hanskeparet sitt i OL-leiren.

Så spurte Peter Norman hva han kunne bidra med i den planlagte markeringen. Han ville også bruke denne unike muligheten på seierspallen til å gjøre noe for en sosial forandring. De to konkurrentene ga ham et Martin Luther King-merke slik at Norman rett etter sitt livs største sportsprestasjon, kunne vise hvilke verdier han egentlig løp for.

FLERE tiår seinere dro Tommie Smith og John Carlos til Australia for å bære kisten med sin hvite venn til graven. Da hadde de opplevd hvordan Peter Normans mot den historiske kvelden i Mexico City kostet ham resten av idrettskarrieren.

Hjemme i Australia ble Norman frosset ut av de olympiske lederne som ville drive idretten videre på egne premisser. Selv ikke under sommer-OL i Sydney 32 år etter, ville idrettsledelsen vite av ham.

Det er jo slik enkelte av de største internasjonale sportspampene ønsker å eie all idretten. Det er grunnen til at de tviholder på reglene for hva som er rett og galt å gjøre på en olympisk seierspall.

NETTOPP den sammenhengen mellom regler og makt skjønner tilsynelatende ikke de norske idrettsstjernene som står bak dette forslaget om å si nei til sosialpolitiske markeringer under de olympiske medaljeseremoniene.

I stedet løper de IOC-sjefenes ærend. Uttalelsen fra utøverkomiteen i Norges idrettsforbund er et bestillingsverk, og her leverer Astrid Uhrenholdt Jacobsen og resten av styret akkurat det Ringenes Herrer ber om:

  • Full støtte til tanken om at den olympiske idé har en iboende kraft til å dekke over det som er vondt og vanskelig i den virkelige verden.

Men så enkelt er det ikke.

IDRETTEN vil alltid speile samfunnet rundt. Det ble amerikanerne på nytt minnet om i sommer da politidrapene ga et gjennombrudd for Black Lives Matter-bevegelsen. På bare noen dager gikk de fleste idrettsheltene uansett kulturell bakgrunn rett ned på kne i respekt for den underliggende kraften i denne politiske endringen; at hvert menneske er like mye verdt.

Eller for å si det med et sponsorspråk som de internasjonale idrettslederne pleier å forstå:

- For en gangs skyld: Ikke gjør det! Ikke vend ryggen til rasisme!, sto det i reklamematerialet som utstyrsgiganten Nike spredde over hele USA.

Den kampanjen fungerte I hvert fall blant de amerikanske utøverne. Siden i sommer har det sosiale opprøret blitt en fast del av all amerikansk stjerneidrett med ulike sosiale markeringer knyttet til nesten hver eneste konkurranse, og den stille, respektfulle knelingen har for lengst spredd seg til europeisk toppfotball.

DET var dette sosiale presset som så direkte ble rettet mot den olympiske bevegelsen. I juni sendte den amerikanske olympiske utøverkomiteen et brev til IOC med krav om å forandre paragraf 50; den regelen i det olympiske charteret som nå forbyr enhver politisk, religiøs eller samfunnsmessig markering i forbindelse med lekene.

Etter å ha kvittet seg med opprørerne fra Mexico-OL 1968, har den olympiske bevegelsen holdt et jerngrep for å hindre alle slike markeringer. Seinest sist vinter understreket IOC at paragraf 50 også gjaldt kneling på seierspallen.

Det var det forbudet de amerikanske utøverne ville ha vekk:

- Utøverne vil ikke lenger la seg tie, sto det i brevet til IOC

MOT denne radikale endringen i USA var IOC-president Thomas Bach der og da egentlig sjanseløs. Om sommer-OL hadde blitt arrangert som planlagt i august, ville IOC garantert ha gitt utøverne lov til å knele på seierspallen.

Siden det ikke ble noen Tokyo-leker, har Bach imidlertid fått en mulighet til å komme seg unna. Han har satt IOCs egen utøverkomité til å lede en global spørreundersøkelse om hva de aktive vil.

Dette er en undersøkelse på IOCs egne premisser. Det olympiske systemet er vant til lojale utøvere, og Thomas Bach har et realistisk håp om at mange nok av de aktive fortsatt støtter tanken om såkalte «upolitiske» leker.

Altså slik de norske utøverne dels gjør ved å begrense de aktives ytringsfrihet til de stedene på OL-arenaene som har langt mindre TV-dekning og oppmerksomhet enn seierspallene.

1968: Amerikanerne Tommie Smith og John Carlos med svarte never etter 200 meter under Mexico-OL 1968. Den australske sølvvinneren Peter Norman bar en pin som tegn på støtte til de svartes kamp. Alle tre ble den gang straffet hardt. Foto: AP Vis mer

DEN norske utøverkomiteen begrunner sin holdning med frykten for at enkeltutøvere skal bli tvunget til å mene ting de ikke står for:

- Utøvere kan komme under press fra ulike grupper eller myndigheter om å markere spesielle politiske saker. Det vil være en svært krevende situasjon for de utøverne som må målbære slike synspunkter, og for de andre utøverne på podiet, forklarer Astrid Uhrenholdt Jacobsen det norske standpunktet.

Historisk sett er det ingen tvil om at den olympiske idretten er blitt utnyttet nettopp slik av ulike regimer. Men i en vond verden er den bruken knapt til å stoppe.

Spørsmålet er om dette misbruket rettferdiggjør en innskrenket ytringsfrihet.

Og om norske topputøvere virkelig tror at IOC er en garantist for at idretten effektivt hjelper fram bedre samfunn over hele kloden.

FOR dette dreier seg igjen om hvilken makt de olympiske lederne skal ha over all internasjonal idrett. Der har norske stemmer spesielt i dopingspørsmålet blitt stadig mer kritiske.

Det er derfor denne overraskende uttalelsen fra den norske utøverkomiteen skuffer så mange at de sentrale utenlandske idrettslederne som Norge de siste åra har samarbeidet med i internasjonale verdispørsmål. Sammen med disse idrettspolitiske vennene prøver norske representanter å jobbe fram en ærligere konkurranse i en global sport som er plaget av maktmisbruk :

- De aktive må skjønne hvordan et nei til sosiale markeringer på seierspallen, spiller alt over til IOC-sjefene igjen, sier Rob Koehler, lederen for Global Athlete; organisasjonen som har frontet utøvernes rett til full ytringsfrihet i OL.

- Dette er ikke et isolert spørsmål for idretten. Det gjelder å beskytte en menneskerett, understreker han.

For som det helt presist sto i brevet fra de amerikanske utøverne som startet dette nødvendige presset mot IOC:

- Carlos og Smith risikerte alt for å ta vare på menneskerettighetene og det de trodde på. De vil inspirere generasjon etter generasjon til å gjøre det samme.

Men i den privilegerte norske idrettshverdagen er stjernene våre ennå ikke inspirert nok.

,

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer