Skuffet over Brink

Mathias Fredriksson sier at bronsemedaljen ikke er noe verdt. - Oppgaven hans var bare å gå som om det var et individuelt løp, sier han om Jørgen Brink.

Anders Aukland var stafettens ulykkeligste mann en stund i Val di Fiemme. Men lagkameratene klarte å redde seieren, og gull-Alsgaard var etter løpet raus med å understreke at alle på laget hadde gjort sitt beste og bidratt til seier.

Da hadde Jørgen Brink for lenge siden overtatt stempelet som den mest ulykkelige løperen. Og i motsetning til Thomas Alsgaard, gir lagkameratene ham kjeft for at han sprakk.

Verdenscupleder Mathias Fredriksson trodde stafettgullet var i boks. Han greide ikke å skjule skuffelsen da Jörgen Brink møtte veggen.

- Oppgaven hans var jo bare å gå som om det var et individuelt løp. Da går man aldri på veggen slik han gjorde. Ikke når det bare handler om en mil, sa han til Göteborgs-Posten etter lagkameratens helsprekk på siste kilometer.

- Denne bronsemedaljen er ikke verd noe som helst, la han til.

De tre første svenskene var samlet i målområdet for å ønske ankermann Brink velkommen som gullvinner. Da trioen tittet opp på videoskjermen, fikk de sjokk.

- Det var en løper som praktisk talt sto stille i bakken. Jeg trodde først at det var en løper som var tatt igjen med en runde, men da så jeg startnummer 13. Det var Jörgen, sa Fredriksson vantro til Göteborgs-Posten.

- Det fantes ikke tendens til krise før det. Jeg har aldri opplevd eller hørt om noe lignende. Det tar sikkert tid for ham å komme over det, og hva skal man si? Kanskje er det best å holde kjeft.

- Men stafett handler om at fire løpere skal være på topp. Og man skal gå 40 kilometer, ikke bare 39.

(NTB)

LAGKAMERATER: Mathias Fredriksson (til venstre) har ikke tilgitt siste etappe-løper Jørgen Brink at han tapte gullmedaljen for laget.