Kritiske til spørsmål om kropp:

- Skummelt

Tiril Eckhoff og Ingrid Landmark Tandrevold er kritiske til noen av spørsmålene i Dagbladets undersøkelse i graveprosjektet «En syk ski-nasjon». Men de syns det er bra at spiseforstyrrelser belyses. Psykolog mener Dagbladet har tatt de etiske rammene på alvor.

KRITISKE: Ingrid Landmark Tandrevold (t.v.) og Tiril Eckhoff mener for mye fokus på vekt, kan føre til at unge jenter som ikke har vært opptatt av dette tidligere, begynner å tenke mer på kropp. Her fra VM i skiskyting i Slovenia, februar i år, hvor de avsluttet med med henholdsvis sølv og bronse på fellesstarten. Foto: NTB / Shutterstock / Marco Todaro
KRITISKE: Ingrid Landmark Tandrevold (t.v.) og Tiril Eckhoff mener for mye fokus på vekt, kan føre til at unge jenter som ikke har vært opptatt av dette tidligere, begynner å tenke mer på kropp. Her fra VM i skiskyting i Slovenia, februar i år, hvor de avsluttet med med henholdsvis sølv og bronse på fellesstarten. Foto: NTB / Shutterstock / Marco Todaro Vis mer
Publisert

SJUSJØEN (Dagbladet) - Jeg vil jo si at jeg syns det er skummelt hva unge utøvere får tilsendt av spørreundersøkelser som går veldig på kropp og selvtillit, sier skiskytter Tiril Eckhoff til Dagbladet, før sesongstart på Sjusjøen.

Hun fortsetter:

- Jeg vet jo hvor sårbare unge mennesker er. Jeg vet hvor mange som forsvinner med spiseforstyrrelser, og jeg har ikke lyst til at Dagbladet skal fremme enda mer av det.

I graveprosjektet «En syk skinasjon» har Dagbladet publisert en rekke saker om spiseforstyrrelser de siste ukene. En av dem handlet om utbredelsen av forstyrret spiseatferd på toppidrettsgymnas, skigymnas og skilinjer. Den viste at 29 prosent av skijentene har en forstyrret spiseatferd.

Måten Dagbladet har innhentet informasjonen fra deltakerne i undersøkelsen, er gjennom et selvrapporteringsskjema, kalt Eating Disorders Inventory (EDI).

Testen er internasjonalt godkjent for deltakere over 13 år og er et anerkjent verktøy for å kartlegge og diagnostisere spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd. Verktøyet er benyttet av fagfolk i Norge, og ble anbefalt for Dagbladet.

Du kan lese mer om metoden i denne artikkelen:

I en del av undersøkelsen, som består av flere deler, blir deltakerne bedt om å rangere ulike påstander på en skala fra én til seks.

Disse påstandene som deltakere har svart på, mener skiskytterduoen Eckhoff og Tandrevold kan fremme og ikke hemme spiseforstyrrelser.

Fortsatt kritiske

- Hvis du hadde spurt hvem som helst mellom 16 og 20 år om de har brede hofter, så tror jeg samtlige hadde følt på det. Det er jo sånn at noen ganger i måneden, føler også jeg meg ekstra feit, sa Eckhoff til Dagbladet på et pressetreff på Beitostølen, et par uker før sesongstarten.

Dette var rett etter skiskytterduoen hadde lagt ut episoden av podkasten «Kant ut», der de stilte seg kritiske til Dagbladets undersøkelse.

I etterkant fikk de tilsendt ytterligere informasjon om Dagbladets framgangsmåte. Uka etter kom de med en oppfølgingsepisode, der de fortsatt stilte seg kritiske til påstandene i undersøkelsen.

SESONGSTART: Tiril Eckhoff og resten av skiskytterne åpnet skiskyttersesongen på Sjusjøen i helga. Foto: Geir Olsen / NTB
SESONGSTART: Tiril Eckhoff og resten av skiskytterne åpnet skiskyttersesongen på Sjusjøen i helga. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer

- Jeg vet ikke om det at det nå har blitt et så stort fokus på vekt, gjør at en 14 år gammel jente tenker ekstra mye på vekt. Sånn vil jeg ikke at det skal være, sier Eckhoff.

Lagvenninne, konkurrent, og podkastvenninne Landmark Tandrevold tilføyer:

- Hadde jeg fått de spørsmålene da jeg var 16 år, hadde det satt griller i hodet på meg. Fordi det var ikke noen tanker jeg hadde. Men med en gang du får de spørsmålene, så er det kanskje det som gjør at du begynner å tenke på det, sier hun.

Ulike versjoner av spørreskjemaet (EDI) Dagbladet benyttet i sin undersøkelse er tidligere benyttet av norske forskere på tilsvarende aldersgruppe og også idrettsungdom. Så langt Dagbladet kjenner til, er det benyttet i minst fire norske undersøkelser på idrettsungdom siden 2004.

- Ikke svart-hvitt

Ingrid Solem Ingebrigtsen, psykologspesialist ved spiseforstyrrelses-enheten ved Bærum BUP, bruker slike selvrapporteringsskjemaer som EDI i sin arbeidshverdag. Hun sier følgende om Dagbladets metode:

- Jeg vil alltid vurdere bruken og behovet for å distribuere slike skjemaer. Men her synes jeg det er betryggende at Dagbladet har etterfulgt noen viktige etiske prinsipper. Disse temaene har blitt tatt på alvor, blant annet ved å ha en lege tilgjengelig for de som lurer på spørsmål knyttet til mat, kropp og spising. Deltakelsen har også vært frivillig, sier hun.

Psykologspesialisten forklarer videre at hun tidvis også hjelper ungdom som ikke har en blomstrende spiseforstyrrelse, men som har noe redusert appetitt og som unngår måltider. De har gjerne uregelmessigheter knyttet til mat og utseende og kan være i faresonen for mer forstyrret spiseatferd.

- Da er det ikke alltid jeg eksponerer dem for spørreskjemaer, for å ikke legge ordene i munnen på dem, forklarer hun.

Solem Ingebrigtsen presiserer at det er en større prosess for den enkelte å komme til behandling enn det er å delta i et forsknings-liknende prosjekt som dette.

- Ved deltakelse i en slik undersøkelse kan en forvente et mer distansert forhold til innholdet av spørreskjemaet. Det skal normalt mer til enn et slik skjema for å velte noen over i spiseforstyrrelser, sier hun - og legger til:

- Å lage journalistikk som setter dagsorden på dette temaet er viktig. Jeg tenker at åpenhet rundt disse temaene må til for å kunne skape gode endringer, sier hun.

Hun påpeker at slike spørreundersøkelser kan slå begge veier.

- Noen kan få en dragning mot temaene vekt og kropp. Andre igjen kan nyttiggjøre seg spørsmålene, bli mer bevisste og få opp noen gode refleksjoner. Så dette er ikke svart-hvitt, avslutter Solem Ingebrigtsen.

Vil ha åpenhet

Samtidig mener skiskytterjentene at det er bra med åpenhet, og at spiseforstyrrelser ikke bare er et problem i idretten, men i samfunnet generelt.

At skyggesidene av idretten også kommer fram, mener Eckhoff er viktig:

- Jeg syns at det er bra at vi får se at toppidrett ikke er sunt, at vi får se skyggesiden også, de som ikke har klart å prestere og de som har forsvunnet med spiseforstyrrelser. Det er kjempetrist. Som toppidrettsutøver, over så mange år, har jeg sett så mange som faller bort på grunn av det her, sier Eckhoff.

Hun påpeker videre at hun bryr seg om de unge utøverne. Og at det bare er en ting som gjelder, for å bli god:

HILSEN: Skiskytterne Vetle Sjåstad Christiansen og Johannes Dahle har latt seg inspirere av NRK-serien «Hodet i klemme» og brytetreneren Fritz Aanes. Video: Ragna Kristine Sandholt og Mia Engenes Bratlie Vis mer

- Det blir veldig fokus på at vekt er en prestasjonsfaktor. Det er det ikke, det er ikke vekt som gjelder. Det er jo det å trene godt og restituere godt. Der er mat en viktig faktor. Jeg blir litt lei meg for at nå er det bare vektfokus, sier hun.

Hvis hun skal påpeke en ting hun tror er bra med et søkelys på tematikken, er det at man nå kan få en lavere terskel for å spørre hvordan andre har det.

- Det gjør at det kanskje er lettere å snakke om det. At man kan få plukket opp de som sliter.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer