GODE DOPKAMERATER: Lance Armstrong og Jan Ullrich på vei gjennom enda et Tour de France i 2000. Armstrong er utestengt på livstid, mens Ullrich er uønsket hjemme i Tyskland på dagens Tour-start i Düsseldorf. FOTO: NTB Scanpix
GODE DOPKAMERATER: Lance Armstrong og Jan Ullrich på vei gjennom enda et Tour de France i 2000. Armstrong er utestengt på livstid, mens Ullrich er uønsket hjemme i Tyskland på dagens Tour-start i Düsseldorf. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Jan Ullrich uønsket i Tour de France

Skurker for livet? De er fortsatt smittefarlige

Vil ikke ha doperen Jan Ullrich på ærestribunen.

NÅR Tour de France 2017 starter i tyske Düsseldorf i dag, er det samtidig jubileumet for Tysklands første og eneste seier i denne klassiske sportsbegivenheten. Det er tjue år siden Jan Ullrich vant Touren sammenlagt, men det er en feiring de tyske arrangørene med flid har unngått. For dem er han vinneren som ikke eksisterer:

  • Jan Ulrich bærer med seg all den historien sykkelsporten forsøker å bli kvitt.

Med andre ord fortellingen om en idrett som var så langt ute å sykle at det for de fleste av de beste visstnok ikke var mulig å skjønne forskjellen på rett og galt.

Eller som 43 år gamle Jan Ullrich har sagt det til det siste:

- Etter min mening kan du ikke kalle det svindel når det er opplagt at det ikke ga meg noen urettferdig fordel. Det var tilfellet her. Jeg stjal ikke noe som de andre ikke stjal.

DET utsagnet kom da han for første gang etter dopingdommen i 2007 i et intervju med det tyske nyhetsmagasinet Focus innrømmet å ha brukt EPO. Den innrømmelsen tok seks år, og fortsatt er det ikke snakk om eget ansvar:

- Jeg tror systemet er selve problemet. Ser du på sykkel, fotball og idrettene opp gjennom årene, finner du store problemer i alle systemer og i alle bransjer, sa Jan Ullrich i fjor høst i et sjeldent intervju i Cyclingnews.com.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ironisk nok var det hensynet til systemet som gjorde at de tyske delarrangørene av Tour de France ikke ville hente ham tilbake til ærestribunen.

FOR selv i en sykkelsport full av utøvere, ledere, trenere, mekanikere og helsepersonell som alle bevisst har bidratt til å føre dopingsystemet videre fra tiår til tiår, er det noen som innser at en systemforandring krever personlige konsekvenser.

Det kan bety at skurker som Jan Ullrich ikke får noen ny sjanse i sporten, selv om noe av det mest sentrale i et godt idrettsmiljø nettopp er å gi nye muligheter for alle til å leke videre.

TYSKERNE mener at opprydningen i sykkelsporten ikke er kommet lenger enn at det fortsatt gjelder å begrense smittefaren:

  • . Altså at enkelte symboltunge dopere må påføres en ekstra straff av hensyn til selve systemet.

For en sport som fortsatt holder seg med dopere fra 1970 -og 80-tallet på de samme ærstribunene Europa rundt, er dette skillet mellom hvem som blir frosset ut og hvem som får bli, mildt sagt et utfordrende. forsøk på å være idrettsjuridisk prinsipiell.

Det har også Ullrich sin gamle dopkamerat Lance Armstrong med glede merket seg:

- Ruller ut den røde løperen for Jalabert, Virenque og Hinault, men inviterer ikke Jan? Pfft. Fuck ASO (Tour de France-arrangørene), tvitret Lance Armstrong denne uka, og mer enn antydet at også de gamle franske sykkelstjernene bærer med seg akkurat den samme dopingfortida uansett hva de er blitt dømt for eller har innrømmet.

AKKURAT det med at «alle gjorde det» er trosbekjennelsen for enhver idrettsutøver som svindler, og den beste grunnen til at noen må bli behandlet som skurker gjennom hele idrettslivet.

Så lenge det ikke finnes innrømmelse av egen skyld hos utøverne, skjer det heller ingen reell endring av systemet. Da er det isolert sett riktig å starte den 104.de utgaven av Tour de France uten å feire jubileumet til Jan Ullrich.

Men du skal ikke se bort fra at det likevel er blitt feiret et par ganger for mye for et par andre før.