SLO TILBAKE: Sky åpnet håpløst i går, men torsdag slo Geraint Thoma tilbake.
SLO TILBAKE: Sky åpnet håpløst i går, men torsdag slo Geraint Thoma tilbake.Vis mer

Sykling:

Sky-Thomas angrep, og angrep og angrep. Selv ikke Sagan kunne svare

Åpningsfiasko fort glemt i Tirreno-Adriatico.

(procycling.no): Hele tre ganger angrep Geraint Thomas innenfor de avsluttende kilometerne på dag to av Tirreno-Adriatico.

Til slutt lyktes det å riste av seg Bob Jungels, Damiano Caruso og Jonathan Castroviejo.

Etter en katastrofal åpning på det ukeslange rittet, slo britene tilbake da waliseren endte med å gå solo helt inn.

Tom Dumoulin tok andreplassen, mens Peter Sagan spurtslo Greg Van Avermaet i kampen om de nederste trinnet på podiet.

Denne saken blir oppdatert!

Slik gikk det til:

Dag to av Tirreno-Adriatico sendte rytterne i år som i fjor, drøye 20 mil mellom Camaiore og Pomarance.

Den første halvdelen av etappen var flat og skulle bringe rytterne forbi Pisa og inn til Cecina. Derfra og inn bar etappeprofilen bud om mer kupert terreng, og selv om start- og målstedene var de samme, hadde RCS Sport lagt inn andre knekkere enn de gjorde i 2016-utgaven.

På den da 207 kilometer lange etappen gikk Zdenek Stybar til i et bratt parti drøye tre kilometer unna streken. Han skulle holde hele veien inn, men hadde bare sekundet tilbake til jagende Peter Sagan og Edvald Boasson Hagen over mål.

En liten klassiker

Torsdag sto hele 229 kilometer på menyen, og i tillegg en annen avslutning opp til Pomarance.

- Etappen er ikke helt lik. Avslutningen er kanskje litt enklere enn i fjor, uttalte Simon Clarke som ble fjerdemann i fjor.

Likevel var kobbelet av favoritter mange av de samme navnene: Stybar, Boasson Hagen og Sagan. Greg Van Avermaet, Tim Wellens, Tiesj Benoot, Fernando Gaviria, Fabio Felline og Michal Kwiatkowski.

Det var 16 grader og lettskyet i området på starten av den 2. etappen.

Et seksmannsbrudd fikk gå tidlig. Her satt Hugo Houle (Ag2r), Rafaello Bonusi (Androni Giocattoli), Davide Ballerini (Androni Giocattoli), Micro Maestri (Bardiani CSF), Alan Marangoni (Nippo-Vini Fantini) og Charles Planet (Novo Nordisk).

11 mil i kupert terreng

Feltet ventet på de siste 11 milene av etappen. Etter 170 kilometer ventet klatringen opp til Volterra: Nesten én mil, og 4,5 prosent i snitt.

Og vakkert landskap som Toscana-regionen er viden kjent for.

Deretter ventet Montecantini med sluttpunkt 22 kilometer unna målstreken. 4,8 kilometer som steg 5 prosent i snitt.

Den siste bakken før mål var en forræderrisk sak. Åtte kilometer á 3,8 prosent høres ikke all verden ut i dette selskapet.

Men bakken åpnet med «en vegg» med 500 meter á 9,2 prosent. De bratteste delene skulle stige opp mot 16 prosent.

Deretter ventet seksjoner med 4-7 prosent i snitt. De siste to kilometerne inneholdt en falsk flate, men også 200 tøffe meter til slutt med seks prosent i snitt.

Vanskelig å treffe

Altså var det en bakke med mange variabler og det ville opplagt bli en utfordring å disponere kreftene riktig hele veien opp til toppen.

Etter å ha startet som siste lag under lagtempoen, noterte BMC Racing seg for beste tid. Med Damiano Caruso i ledertrøya, var det naturlig at det amerikanske laget tok føring i feltet foran den avsluttende runden.

Avstandene etter lagtempoen gjorde også at Houle ville overta rittledelsen om han kom i mål med mer enn ett minutts forsprang på Caruso.

BMC hadde jo også Van Avermaet på laget. Den kanskje største favoritten til etappeseieren, med tanke på Sagans sykdom under Strade Bianche.

Forspranget opp til de fem i front var i underkant av 2:30, da bruddet tok fatt på Volterra.

Velt ble slutten for Van den Broeck

Med fire mål igjen til mål ble Jurgen Van den Broeck og Caleb Ewan involvert i en velt.

TV-kameraene fanget opp belgieren som fikk hjelp av rittlegen, men som likevel måtte sette seg ned på asfalten med et digert skrubbsår på hofta.

Ewan så ut til ufortrødent å kunne sykle videre, mens Van den Broecks Tirreno endte der og da.

Noe senere kom også meldingen om at det var sluttkjørt for Orica-Scott-spurteren. Med Roger Kluges tidlige exit, mistet man altså tre mann under dag to av det ukeslange rittet.

Hviterusseren Sivtsov var nestemann ut i periferien. Bahrain-Merida-rytteren endte opp i grøfta, men klatret ut selv og var i stand til å fortsette ferden mot Pomarance.

Starten på slutten

Med tre mil igjen hadde bruddet et knapt halvminutt å gå på tilbake til feltet. Dermed var det i klartekst over for de seks der framme.

Samtidig betydde det at vi nærmet oss et energisk finale.

Vet foten av Montecantini var feltet igjen samlet.

Sky var revansjesugne etter lagtempofadesen. Britene lot Gianni Moscon sette et drepende tempo opp den snaue fem kilometer lange bakken.

Det var nok til å kjøre av en del ryttere bak i feltet. BMC tok tilbake kontrollen, men så gikk Moscon til igjen og fikk følge av Hideto Nakana (Nippo-Vini Fantini). Duoen ble hentet inn da FDJ satte seg i front og kjørte.

Mørne spurterne

Tempoøkningen var nok først og fremst for å mørne beina til spurterne. Noen av de som slapp, hadde nemlig muligheten til å kjøre seg inn i utforkjøringen som fulgte, eller på flatene deretter.

Men i denne perioden lå hele feltet på en strek, og det gikk rasende fort unna.

Edvald Boasson Hagen lå godt plassert og fulgte hjulet til Tim Wellens (Lotto-Soudal). Omtrent samtidig måtte en småsjuk Peter Sagan slippe feltet.

Bob Jungels var den første som gikk til - 5 kilometer unna mål. Han fikk blant annet selskap av Wellens, Van Avermaet, Caruso og Thomas. Men det samlet seg igjen, og Edvald fikk betalt for at han forholdt seg i ro ved den anledningen.

Tre forsøk fra Sky-rytter

Thomas gikk så til igjen, og fikk selskap av Jungels på nytt. Også Jonathan Castroviejo sluttet seg til.

Samtidig var Peter Sagan igjen oppe i tetgruppa, og hadde ikke sluppet for dagens likevel.

Thomas gikk så til for tredje gang. Denne gangen med 3,5 kilometer til mål. Og da måtte Jungels & Co slippe.

Waliseren holdt stand lenge, men inne på den siste kilometeren hadde han kun 17 sekunder å gå på, helt ensomt i tet. Bak ham jaget feltet.

Det viste seg at det holdt. Tom Dumoulin hadde gått etter og tok andreplassen, mens Sagan spurtslo Van Avermaet i kampen om tredjeplassen.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!