I forrige uke gikk presidentene i Norges seks største individuelle særforbund ut med en støtteerklæring til toppidrettssjef Jarle Aambø. Dermed frontet de bevegelsen for en brukerstyrt Olympiatopp.

Betegnelsen «brukerstyrt» er et moteord i et velferdssamfunn som har lært oss at vi liksom har rett til alt, men stort nærmere den norske virkeligheten kommer ikke de særforbundslederne som fortsatt vil skalte og valte med toppidretten sin som før.

For det er ingen folkebevegelse de fronter.

Kanskje vil de heller ikke at menigmann skal bry seg.

For en uke siden var det altså veldig viktig for presidentene i Skiforbundet, Skiskytterforbundet, Friidrettsforbundet, Orienteringsforbundet, Golfforbundet og Svømmeforbundet å fortelle at toppidretten deres ble best ivaretatt ved å la Jarle Aambø fortsette å styre Olympiatoppen like diplomatisk som han har gjort det i fire år etter pioneren Bjørge Stensbøl, men denne saken er likevel ikke mer avgjørende for noen av dem enn at de ikke har klart å sørge for å informere sine egne medlemmer.

Ingen av de offisielle nettstedene til noen av disse forbundene forteller om presidentenes initiativ. Personstriden om toppidretten er forblitt en ikke-sak, mens nyhetene om all annen sportslig aktivitet ruller fra dag til dag.