Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Amatørene har betalt «glidens pris»:

Slakter Skiforbundets smøreinfo

Da helsefarene ved fluorsmøring ble stadig bedre dokumentert, investerte Norges Skiforbund i smørebuss til landslaget. Grasrota sier de fikk lite eller ingen informasjon.

LITE INFORMASJON OM SMØREFARER: Mange av skiklubbene i Norge etterlyser informasjon om det Norges Skiforbund vet om farene ved skismøring. Bildet er fra et Norgescuprenn på Gålå. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
LITE INFORMASJON OM SMØREFARER: Mange av skiklubbene i Norge etterlyser informasjon om det Norges Skiforbund vet om farene ved skismøring. Bildet er fra et Norgescuprenn på Gålå. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Jeg tror nok forbundet kunne gjort en bedre jobb med å informere om dette, sier leder for skigruppa i Bækkelagets Sportsklub (BSK), Pål Christian Ingierd, til Dagbladet.

På grasrota av norsk langrenn, ute i de mange klubbene, har informasjonen om helsefare i beste fall vært sparsomt tilgjengelig fra forbundshold, ifølge klubbene samt den dokumentasjonen som NSF selv har kunnet legge frem på Dagbladets forespørsler.

Dagbladet har snakket med nesten tretti av de største langrennsklubbene i Norge. Ingen av dem kan huske å ha fått noen skriftlig informasjon om helsefare knyttet til skismøring fra Norges Skiforbund. Det mener klubbene er svært kritikkverdig.

Heller ikke på forbundets hjemmeside har det før 2017 vært lagt ut informasjon beregnet på amatørene.

Derfor ba Dagbladet Norges Skiforbund (NSF) i begynnelsen av juli om å dokumentere alt de har sendt ut av informasjon om helse- og miljøfarer knyttet til skismøring.

NSF oversendte den dokumentasjon de kunne finne.

Ingenting er datert før 2017.

Muntlig kultur

NSF investerte i smørebusser i 2009, etter at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) publiserte en rapport som påviste luftveisproblemer hos de profesjonelle smørerne i langrenn og skiskyting.

Informasjon om helsefare og anbefalt beskyttelsesutstyr mener altså de største klubbene i Norge forble i forbundskontorene på Ullevaal.

Forbundet sier på sin side at informasjonsarbeidet er gjort muntlig - gjennom seminarer og smørekurs i regi av NSF.

Skiforbundet viser også til en omfattende «kunnskapsturne» de hadde med smørebussen fra 2010 (Se fullstendig svar fra Skiforbundet nedenfor).

NSF kan altså ikke legge fram skriftlig materiale om fluorsmøringens farer som er sendt ut, før det kom et skriv høsten 2017. Det var et brev til skikretsene der de informerer om fluorforbudet opp til 16 år, og bakgrunnen for dette.

Det første dokumenterbare brevet direkte til klubbene, er etter den kontroversielle fluortesten NSF gjennomførte under Hovedlandsrennet på Gålå i mars 2019.

Da BSK var medarrangør for et Norgescup-renn, måtte de ifølge Ingierd selv søke opp informasjon på nettet - fra andre steder en NSF - om hvordan de skulle organisere smørefasilitetene.

- Vi har aldri fått noen informasjon fra forbundet om at fluorsmøring er farlig eller hvordan vi bør forebygge skade, sier Ingierd.

Måtte et dødsfall til

Enkelte klubber, som Konnerud IL, har på eget initiativ advart sine medlemmer om både helse- og miljøfarene ved fluorsmøring, forteller daglig leder Ingunn Lysaker-Norbom til Dagbladet.

Heller ikke i Konnerud IL kan de huske å ha fått noen informasjon om dette fra NSF. Flere av klubbene Dagbladet har vært i kontakt med, forteller at beskyttelsestiltakene først kom ordentlig i gang etter langrennsmammaen Toril Stokkebøs død i 2016.

- Det er synd det måtte et dødsfall til for at folk skulle skjønne alvoret, sier Frode Estil i Idrettslaget Varden Meråker til Dagbladet.

Estil jobber som sportssjef på Meråker videregående skole der de også har en av Norges mest populære skilinjer. Han forteller at skolen har vært veldig opptatt av beskyttelsestiltak i forbindelse med smøring av ski på Norgescup-renn, og at bevisstheten rundt dette gradvis har blitt bedre siden Estil ga seg som topputøver i 2007.

- Mitt inntrykk er at folk i ski-Norge fikk med seg de tiltakene som ble gjort for de profesjonelle skismørerne, men at mange på nivået under tenkte at dette ikke er verre enn at man tåler litt ekstra eksponering på en Norgescup-helg i ny og ne, sier han.

Fluorforbud

Helge Finne, tidligere leder i Voss IL, forteller at det ikke var uvanlig at de som brukte smøreteltene som varmestuer, både ble kvalme, svimle og uvel.

- Og ikke for å bagatellisere, men om man gjør dette et par ganger i året, er man ikke så veldig eksponert for fare, sier Finne til Dagbladet. Han legger til at det kom et skifte i holdninger etter 2010, da «fluorbruken var på sitt høyeste, mens vernetiltakene var på sitt laveste».

NSF innførte fluorforbud i klassene for barn og ungdom opp til 16 år fra sesongen 2018/19. Vedtaket ble gjort høsten 2017, og samme år var NSF med på å lage smørevettregler for amatørsmørere.

Utviklingen av testen som skal avsløre fluorbruk i de årsklassene det er forbudt, har kostet NSF 600 000 kroner.

I 2017 ble det for første gang også stilt krav til smørefasiliteter i arrangørkontraktene mellom NSF og klubbene. I kontraktene heter det at lokalene som tilbys smørerne, skal være «formålstjenlige», men det er ingen krav om beskyttelsesutstyr overfor smørerne, eller spesifikke krav til ventilasjon.

Fra og med denne sesongen, skal NSF teste ut luftrensere for å holde forurensingen i smøreområdene nede.

På høstmøtet i oktober, vedtok NSF å videreføre fluorforbudet i aldersbestemte klasser, og at testingen av ski for fluor også skal videreføres.

Dette svarer Norges Skiforbund:

Med dagens kunnskap er bevisstheten og fokuset på helsefare ved bruk av fluor større enn noen gang. Det er alle som er involverte i norsk skisport glade for og dette har blant annet ført til fluor-forbud for barn og ungdom. Samtidig er det ikke en riktig fremstilling hvis det gis inntrykk av at farene ved bruk av fluor først har blitt kjent de siste årene. Bruk av beskyttelsesmaske har vært tema i ulike sammenhenger i mer enn 25 år, blant annet på smørekurs og trenerkurs. Smøremanualer fra produsenter av skismurning, har poengtert viktigheten av bruk av verneutstyr helt siden 1995.

Som et ledd i å informere ski-Norge om hva som gjøres på landslagene våre, etablerte Skiforbundet sammen med Aker, en omfattende kunnskapsturne i 2010 hvor skiklubber fikk besøk av smøretraileren. I fem år, besøkte kunnskapsturneen ca 80 steder over hele landet. Alle som fikk besøk av kunnskapsturneen forpliktet seg til å invitere lokale klubber og skoler. På denne måten er kunnskapen spredd til flere hundre skiklubber. HMS, viktigheten av å bruke beskyttelse og sørge for god ventilasjon var et av temaene. Det var alltid en av skiforbundets smørere med på de ulike besøkene.

Farene ved bruk av fluor fikk stor oppmerksomhet i media med mange oppslag da Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) offentliggjorde sin mye omtalte rapport om testing på profesjonelle skismørere i 2009. Fokuset på HMS var den viktigste årsaken til at Skiforbundet skaffet smøretraileren. Skiforbundet har ikke på noen måte holdt tilbake informasjonen om nødvendige tiltak, og dette er uttalt i media en rekke ganger.

Norges Skiforbund verken produserer eller selger skismurning. Vi har måttet forholde oss til den kunnskapen, retningslinjer og regler som til enhver tid har vært tilgjengelig. En mulig kobling mellom skismurning og kreft kom for første gang opp i 2016 med dødsfallet i Asker. Fortsatt er ikke vi kjent med at det finnes noen forskning som dokumenterer dette, men bevisstheten og fokuset på tiltak har endret seg. Dagbladets fokus på dette temaet er viktig, og noe vi tar på største alvor. Norges Skiforbund vil videreformidle de pålegg og farer som norske helsemyndigheter og produsenter kommer med på dette området.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media