Slankebrev ryster Ski-Norge: - Tragisk

«Hårreisende», «sjokkerende», «tragisk», «vondt» og «svært beklagelig» er noen av reaksjonene på «slankebrevet» som Dagbladet nå har fått tilgang til. Brevet skal være utsendt fra en tidligere norsk langrennstrener til flere kvinnelige utøvere.

SLANKEBREV: Dette brevet skal være sendt fra en tidligere trener på rekruttlandslaget til utøverne sommeren 1980. Foto: Privat
SLANKEBREV: Dette brevet skal være sendt fra en tidligere trener på rekruttlandslaget til utøverne sommeren 1980. Foto: Privat Vis mer
Publisert

«Sommeren er tid for slanking!
Treningsmengden er relativt liten og vi tåler å spise mindre.
Det blir verre seinere, når treningsmengden øker.
Prøv derfor nå!
»

Dette er innholdet i et brev som - ifølge opplysninger Dagbladet har fått - skal være sendt ut fra en trener til samtlige langrennskvinner på rekruttlandslaget, i forbindelse med innkallelsen til første barmarkssamling sommeren 1980.

Flertallet av skijentene fra nettopp dette rekruttlandslaget oppgir til Dagbladet at de hadde en spiseforstyrrelse mens de var på landslaget.

«Slankebrevet» som Dagbladet har fått eksklusivt tilgang til - fra en tidligere landslagsløper fra denne epoken - ryster en rekke eksperter og idrettsledere.

- Det er svært beklagelig, sier Espen Bjervig, nåværende langrennssjef i Norges Skiforbund, til Dagbladet om brevet.

- Helt uakseptabelt, mener tidligere langrennssjef Vidar Løfshus.

REAGERER PÅ BREVET: Espen Bjervig (t.v.) og Vidar Løfshus (t.h.) Foto: Erik Johansen / NTB
REAGERER PÅ BREVET: Espen Bjervig (t.v.) og Vidar Løfshus (t.h.) Foto: Erik Johansen / NTB Vis mer

- Jeg får vondt langt inn i sjelen og får lyst til å sette meg ned og gråte, sier Irene Kingswick, generalsekretær i ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser.

Avsenderen av «slankebrevet» - som var rekruttlandslagstrener på den tiden - er anonymisert, etter ønske fra mottakerne.

Foto: Privat
Foto: Privat Vis mer

Kaas: - Skjønner hva du mener

Dagbladet vet at det ikke var daværende elitelandslagstrener Dag Kaas som sendte dette brevet, men han hadde likevel et overordnet ansvar for norsk kvinnelangrenn på denne tiden.

Kaas har tidligere uttalt i Dagbladet at de ikke oppfordret utøvere til å slanke seg, men snakket i stedet om betydningen av et balansert kosthold og vektoptimalisering.

Brevet Dagbladet har fått tilgang til, viser at en trener underlagt hans ledelse ikke bare snakket om «vektoptimalisering». Treneren oppfordret alle sammen til å slanke seg. Ikke som del av annen informasjon, eller gjemt bort nederst i et infoskriv. Slankeoppfordringen var det eneste temaet i brevet.

Når Dagbladet legger fram brevet for Kaas i dag, 41 år seinere etter at det skal ha blitt sendt ut, sier han:

- Jeg vil si at jeg allerede har svart generelt på dette, svarer Kaas i en SMS - og henviser til Dagbladet-saken som var på trykk 25. oktober og videointervjuet under:

AVVISER SLANKEPRESS: Tidligere landslagstrener for langrennskvinnene, Dag Kaas, avviser at han innførte et slankepress på landslaget på 80-tallet. Reportere: Øyvind Godø og John Rasmussen. Video: Kristin Svorte. Vis mer

- Men beviser ikke brevet at det var direkte slankeoppfordring fra enkelte i landslagsledelsen på deler av 1980-tallet?

- Jeg skjønner hva du mener, men har ikke flere kommentarer, svarer han.

- Sjokkerende

«Hårreisende» – er Therese Fostervold Mathisens første reaksjon da Dagbladet leser opp brevet.

- Det er vondt å høre. Det eneste forsvaret jeg kan tenke meg, er at de visste ikke bedre. Likevel er det alvorlig, sier Mathisen, som er leder av fagorganisasjonen Norsk selskap for spiseforstyrrelser og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

- Det er sjokkerende, slikt skal ikke skje. Det blir enda verre når du vet at de trolig bare fikk denne oppfordringen, uten noen medisinsk eller ernæringsfaglig oppfølgning eller råd, sier Mathisen.

Bjervig: - Svært beklagelig

Espen Bjervig er langrennssjef i Norges Skiforbund i dag. Når Dagbladet oversender «slankebrevet», svarer han:

- Det er svært beklagelig om en utøver har fått en slik oppmuntring, sier Bjervig til Dagbladet og fortsetter:

REAGERER: Espen Bjervig, langrenssjef i Norges Skiforbund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
REAGERER: Espen Bjervig, langrenssjef i Norges Skiforbund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Tema ernæring skal ikke tilnærmes på denne måten. I dag har vi heldigvis mer kunnskap enn for 40 år siden, og den må vi bruke i fellesskap til det positive og mer innsikt. Alle våre landslagstrenere er oppdaterte på tema ernæring, så jeg ser på det som utenkelig at det kunne skjedd i dag, sier langrennssjefen.

Løfshus: - Angrer helt sikkert hver dag

Vidar Løfshus var langrennssjef i Skiforbundet før Bjervig, fra 2011 til 2019.

- I dagens idrettsverden ville et sånt brev vært helt uakseptabelt, og det ville med 100 prosent sikkerhet ikke blitt skrevet eller sendt, sier Løfshus til Dagbladet.

REAGERER PÅ SLANKEBREVET: Tidligere langrennssjef Vidar Løfshus. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
REAGERER PÅ SLANKEBREVET: Tidligere langrennssjef Vidar Løfshus. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Han legger til:

- Nå forsvarer jeg ikke på noen måte at dette ble sendt til utøvere, men det må ses i tidsånden og hvordan idretten var på tidlig 1980-tall. Det var dårlige resultater med laber medaljefangst mot konkurrenter som tidligere DDR og Sovjet, hvor de ikke skydde noen midler for å nå toppen, verken med vekt eller doping. Da kan man forstå at alle lovlige metoder ble prøvd.

- Og i den grad disse trenerne fortsatt lever, vet de også selv at dette brevet aldri burde vært skrevet. Nå har vi kunnskap om at dette var fullstendig feil tilnærming for medaljefangst. De angrer helt sikkert hver dag som går og kunne ønske å få gjort dette på en annen måte, sier Løfshus.

- Selv da var det helse før prestasjon. Jeg var selv på Team Postgiro fra 1990 og da ble denne problematikken håndtert på en helt annen måte når den dukket opp, sier Løfshus.

- Helt tragisk

Irene Kingswick er generalsekretær i ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. Hun er klar på at tidlig 1980-tall var det en helt annen, for ikke å si fraværende, forståelse av spiseforstyrrelser.

Hun sier likevel:

- Det er helt tragisk at noen som er trener på toppnivå har sendt ut et sånt skriv. Jeg får vondt langt inn i sjelen og får lyst til å sette meg ned og gråte, sier Kingswick.

Samtidig unnskylder hun den som sendte ut brevet:

- Det var en annen tid, man snakket ikke om disse tingene. Det hadde ikke gått ut et sånt skriv i dag.

Likevel er det vektpress i idretten også i dag, understreker hun:

- Det er ikke bare ordene som sies, det er hele kulturen, som er sterkere enn det som blir sagt direkte, sier Kingswick.

Ukulturen har Dagbladet avdekket den siste perioden, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter:

Et av funnene er at 42 prosent - av de 31 tidligere junior- og elitelandslagsløperne fra 1978-1986 som har medvirket i Dagbladets nye undersøkelse - opplyser at de opplevde et slankepress fra landslagsledelsen.

Videre innrømmet 35 prosent av landslagsløperne i Dagbladet-undersøkelsen at de hadde spiseforstyrrelser i løpet av skikarrieren, mens 67 prosent fortalte at de mistet menstruasjonen.

En rekke forhenværende og nåværende langrennsess har stått åpent fram med sine historier i Dagbladet de siste ukene.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer