ASTMASAKEN: Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug har vært tre glimrende forbilder og symbolet på glansbildet av norsk langrenn i en årrekke. Både Bjørgen og Sundby har astma, mens også Johaug har sagt at hun har brukt astmamedisin. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ASTMASAKEN: Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug har vært tre glimrende forbilder og symbolet på glansbildet av norsk langrenn i en årrekke. Både Bjørgen og Sundby har astma, mens også Johaug har sagt at hun har brukt astmamedisin. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Astmamedisin og langrenn:

Slår alarm: - Barn nekter å ta astmamedisin i frykt for å bli mobbet og stemplet som dopere

Antall salg av forstøverapparat har økt etter at astmasaken nådde overflaten, men hos astmaplagede barn og ungdom er tendensen motsatt. Det hevder luftveisprofessoren som jobbet med langrennslandslaget i en årrekke.

Dagbladet): Astmadebatten i langrennssporten har skapt høy temperatur i både Norge og i nasjoner som Finland og Frankrike. Debatten har i alle hovedsak vært tilknyttet toppidretten og etiske gråsoner relatert til hvordan man kan gå raskest mulig, samtidig som man bevarer tilliten til folket.

Dagbladet vet at det er en kjent teori og en akseptert oppfatning i langrennsmiljøet at ingen langrennsløpere har helt perfekte lunger og at alle derfor har en eller annen effekt av astmamedisin. Det bekreftet medisinstudent og langrennsløper Simen Andreas Sveen forrige uke.

Det reiser nye betimelige spørsmål: Hvilke følger får denne tankegangen i de yngre rekker? Smitter holdningen til barn og ungdom? Vil de teste ut astmamedisin for å se om det gjør dem bedre? Kan det skape et usunt fokus som kan være skadelidende for barn og ungdoms helse?

I en periode på 90-tallet, da det kom fram at en rekke av skiheltene brukte astamemedisin, var det mange foreldre som spurte om barna deres trengte astmamedisin for å lykkes. Det bekrefter den kjente norske idrettslegen og dopingjegeren Inggard Lereim til Dagbladet.

Og når vi nå skriver 2016, er det grunn til å rope et nytt varsko - denne gang enda høyere enn sist: Antall solgte forstøverapparat, som vi kjenner fra Sundby-saken, har økt i kjølvannet av astmasaken.

- Jeg vil ikke utlevere informasjon om omsetning eller kundene, men jeg kan bekrefte at det har vært en økning i antall salg av forstøverapparat den siste tiden, sier Jan Palm, daglig leder i Legebutikken AS, til Dagbladet.

- På grunn av den pågående astmasaken?

- Det er naturlig å dra den konklusjonen, men vi vet jo aldri.

Barn dropper astmamedisin i frykt for dopingstempel

Hva angår astmamedisin, er imidlertid tendensen stikk motsatt - også det i en urovekkende utvikling. Det hevder Kai-Håkon Carlsen, som er pensjonert professor i lungesykdommer og allergi for barn, til Dagbladet. Han har i en årrekke jobbet tett på langrennsløperne, og var involvert da skiforbundet jobbet for å renvaske Martin Johnsrud Sundby.

KRITISK: Orienteringsprofilen Anne Margrethe Hausken Nordberg liker ikke at Norges Skiforbund forsøker å hente sekunder gjennom å operere i etiske gråsoner. Foto: SÖREN ANDERSSON / NTB scanpix
KRITISK: Orienteringsprofilen Anne Margrethe Hausken Nordberg liker ikke at Norges Skiforbund forsøker å hente sekunder gjennom å operere i etiske gråsoner. Foto: SÖREN ANDERSSON / NTB scanpix Vis mer

- Kan astmadebatten medføre at tendensen forplanter seg ned i systemet og at flere barn og ungdom forsøker å teste ut astmamedisin?

- Etter bekymringsmeldinger vi har fått, er jeg redd for at det motsatte er tilfellet. Det er barn og ungdom som er skremt over debatten og som ikke ønsker å ta astmamedisin, selv om de trenger det. De vil ikke ta astmamedisin i frykt for å bli mobbet og stemplet som dopere, forteller Carlsen til Dagbladet.

Mens Carlsen slår alarm om utviklingen, sier Bo Gleditsch, assisterende generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), at han ikke har hørt om liknende bekymringsmeldinger fra barn og ungdom

- Vi kan selvsagt ikke avvise enkelthendelser der foreldre eller idrettsledere kan ha opplevd slike situasjoner, barn er logisk nok ekstra sårbare overfor enkle konklusjoner i medias debatter, men vi som forbund har ikke mottatt signaler gjennom vårt arbeid eller vår landsdekkende rådgivningstjeneste den senere tid som skulle tilsi at dette er et problem i betydelig grad, sier Gleditsch til Dagbladet.

NAAF håper denne astmasaken ikke fører til bagatellisering av astma som kronisk sykdom, i for eksempel helsepolitikken.

- Det ville være katastrofalt, ettersom flere og flere barn får astma. Det er en utfordring vi må ta tak i på nasjonal basis, helt uavhengig av om langrennsløpere går fort i sporet, sier Gleditsch.

- Når man som tilskuer, og som nasjon, hele tiden krever at idrettsutøvere blir bedre og bedre, når sport er blitt storindustri, da kan vi ikke forvente at toppidretten ikke strekker strikken så langt de klarer. Kanskje vi alle kan gå i oss selv på det området.

Trippel verdensmester: - Det er trist

Anne Margrethe Hausken Nordberg (40) er en av verdens beste orienteringsløpere med blant annet tre VM-gull og to EM-gull og femten medaljer totalt fra VM og EM. Hun er i tillegg farmasøyt og har følgelig mye kunnskap om hvordan kroppen fungerer og om ulike medisiners effekt.

- Jeg kjenner ikke tallene, men det er trist hvis det er sant at salget av antall forstøverapparat har økt i sammenheng med astmasaken, sier orienteringsesset og farmasøyten til Dagbladet.

Også orienteringsløperne presser lungene i en hard utholdenhetsidrett, men er ikke like utsatt for kulde. Hausken synes debatten er interessant, men liker ikke alt som har kommet fram i den pågående astmasaken.

- Det er skuffende om det stemmer. Toppidrett blir aldri 100 prosent rettferdig. Det er alltid noen som har noen fordeler og noen som har mangler. Det er noen som har perfekte lunger, naturlig høye blodverdier og unormalt mye testosteron. Men bare noe av det bli regulert, mener 40-åringen.

KRITIKKVERDIG UTVIKLING: Etter at Martin Johnsrud Sundby og landslagslege Knut Gabrielsen demonstrerte bruken av forstøverapparatet, har antall salg av forstøverapparat økt. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
KRITIKKVERDIG UTVIKLING: Etter at Martin Johnsrud Sundby og landslagslege Knut Gabrielsen demonstrerte bruken av forstøverapparatet, har antall salg av forstøverapparat økt. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Vis mer

- Skal vi utjevne blodverdiene på samme måte? Man kan gjøre det med høydetrening og høydehus til en viss debatt, men er det greit? Er det etisk riktig? Uansett hvordan man gjør det, blir det ikke helt rettferdig. Det er mest synlig med testosteron hos kvinner. Det ser man, mens perfekte lunger og høye blodverdier ikke synes på samme måte.

Vil ha holdningspåvirking fra ung alder

Som farmasøyt har orienteringsprofilen opplevd at norske profilerte idrettsutøvere har kommet til henne og krevd å få preparater som hun verken kunne eller ville anskaffe til vedkommende, hvis navn er taushetsbelagt. Hausken presiserer samtidig at hun glad for at nordmenn har en annen holdning til doping enn Russland, men kommer likevel med en påminnelse:

- Vi må ikke være så naive og tro at vi er plettfrie. Vi er ikke og har ikke alltid vært perfekte. Det positive er at de som blir tatt i doping, blir sett ned på i Norge. Det så vi blant annet i Kjærgaard-saken. Slik er det dessverre ikke i alle land.

Den triple verdensmesteren mener vi bør begynne enda tidligere og i enda sterkere grad med holdningspåvirkning i kampen mot doping og juks.

- Å dyrke denne holdningen, om at det er galt å jukse og operere i etiske gråsoner, må man begynne med i enda sterkere grad fra ung alder. Jeg har barn i femårsalderen og merker at de forstår mye allerede. Hvis så unge barn begynner å jukse tidlig, skaper det en negativ holdning. Det er barna som er lettest å påvirke, og vi må begynne med å skape gode holdninger i barneidretten veldig tidlig. Forebyggende arbeid og bevisstgjøring tidlig er ekstremt viktig, forteller hun.

Til Dagbladet avslører Hausken:

- Jeg vet om en populær lege i et europeisk land, som fikk inn en trener som krevde å finne metoder som ville gi det landet et fortrinn. Denne legen orket ikke å ta opp kampen med denne gråsonetankegangen og trakk seg umiddelbart. Det viser at noen kulturer er verre enn andre. Jeg kommer til å følge med på hvordan det går med denne nasjonen, varsler Hausken, som ikke kan avsløre hvem det er.

- Prestasjonsfremmene, men ikke i utholdenhetsidretter

Mens Norges Skiforbund og alle norske eksperter har uttalt at astmamedisin ikke har en prestasjonsfremmende effekt, har den danske forskeren Morten Hostrup forfektet det motsatte. Kai-Håkon Carlsen er klar på at Hostrups funn ikke er knyttet til utholdenhetsidretter - som for eksempel langrenn.

- Det er utrolig viktig at det drives god forskning på eventuell prestasjonsfremmende effekt av medisinene. Dette er for å gå i dybden på om medisinene føres til prestasjoner utover en normalisering av sykdommen. Hans forskning er korrekt, men er knyttet til kraft og spenst og med høye doser, forteller Carlsen.

TENDENS: Inggard Lereim forteller at på 90-tallet spurte mange foreldre om barna deres burde ta astmamedisiner for å prestere bedre.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
TENDENS: Inggard Lereim forteller at på 90-tallet spurte mange foreldre om barna deres burde ta astmamedisiner for å prestere bedre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX Vis mer

- Det er der forskningen hans viser at det kan være prestasjonsfremmende, men ikke når det kommer til utholdenhet og oksygenopptak. Det finnes mye dokumentasjon at det ikke bidrar til økt utholdenhet og kondisjon, forteller astameksperten.

- Blir ikke 100 prosent rettferdig uansett

Bo Gleditsch i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) svarer følgende på Simen Andreas Sveens budskap om at alle er litt svekket i lungene og at alle derfor har en effekt i en eller annen glad av astmamedisin for å komme tilbake på sitt egentlige nivå.

- Vi jobber med astma hos vanlige folk, ikke i toppidretten. Vanlige folk, med astmadiagnose, tar astmamedisin for å fungere normalt i hverdagen. Det er på sett og vis dét argumentet Sveen forfekter for toppidretten, bare at man der også forsvarer bruk i preventive hensyn.

- Jeg kjenner ikke til forskning som direkte motbeviser det han sier, og vi vet at man i visse tilfeller kan anbefale bruk av astmamedisin også der det ikke foreligger astmadiagnose, eksempelvis kan enkelte typer astmamedisin brukes ved kols, CF, emfysem, periode med luftveisplager, som for eksempel bronkiolitt, RS virus og allergi. Slik sett kan jeg på prinsipielt og generelt grunnlag gi Sveen rett i mye av det han sier, men jeg understreker igjen at NAAF ikke jobber med toppidrett, forteller Gleditsch.

Orienteringsesset og farmasøyt Anne Margrethe Hausken Nordberg støtter Sveens budskap.

- Det er ikke sånn at man enten har astma eller ikke har det, så det blir feil om bare noen får bruke astmamedisin. Uansett hvordan man gjør det, blir det ikke 100 prosent rettferdig. Men jeg håper at ingen i norsk idrett forsøker å hente sekunder gjennom å operere i etiske gråsoner, sier hun.