REAGERER: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (Høyre) og Venstre-leder Trine Skei Grande er kritiske til bruk av gummigranulat på kunstgressbaner i Norge. Nå vil da ha bort de små, svarte gummikulene som forurenser miljøet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
REAGERER: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (Høyre) og Venstre-leder Trine Skei Grande er kritiske til bruk av gummigranulat på kunstgressbaner i Norge. Nå vil da ha bort de små, svarte gummikulene som forurenser miljøet. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Gummikuler på kunstgressbaner:

Slår alarm om kunstgressbaner: - Et alvorlig miljøproblem

Høyre og Venstre med felles fiende: Gummikuler på norske kunstgressbaner.

(Dagbladet): - Ja, baner kan bli stengt.

Mange tusen barn og voksne spiller hver dag på noen av de rundt 1500 kunstgressbanene i Norge.

På de fleste baner ligger det mange, mange tonn gummigranulat. Ifølge forskning.no har en stor bane over hundre tonn svarte gummikuler.

En utregninger som konsulentselskapet COWI utførte for Miljødirektoratet i 2015, viste at rundt fem prosent av gummikulene forsvinner fra banene hvert år. Det vil si at én kunstgressbane kan ha mellom tre og fem tonn i gummisvinn.

Dette får Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (Høyre) og Venstre-leder Trine Skei Grande til å reagere.

PÅ FELTET: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) og Venstre-leder Trine Skei Grande på kunstgressbanene ved Valhall i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PÅ FELTET: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) og Venstre-leder Trine Skei Grande på kunstgressbanene ved Valhall i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Dette er et veldig alvorlig miljøproblem, sier duoen til Dagbladet.

For hvor havner egentlig disse gummikulene?

Kampanje

Tap av gummigranulat fra kunstgressbaner kan stå for rundt 1500 tonn mikroplast per år. Det er derimot ikke tallfestet hvor mye av dette som ender opp i havet og vannet.

Uansett: Politikerne krever at norsk idrett tar grep.

- Vi har hatt god dialog med Norges Fotballforbund (NFF) det siste året og NFF tar tak i problemet. De har laget en kampanje - konkurranse for fotballklubber - som reduserer svinn av gummigranulat. Jeg var selv på Norway Cup og delte ut premier til klubber som vant, sier Vidar Helgesen (H).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klima- og miljøministeren fortsetter:

- Vi må jobbe videre med en forskrift med krav om utforming og drift av kunstgressbaner. Og å se på alternativer til gummigranulat. Vi har over tusen kunstgressbaner i Norge i dag, og de vil ligge der lenge. Derfor må de som allerede ligger der driftes forsvarlig, sier Helgesen.

Venstre-leder Skei Grande nikker.

- Vi må etterspørre mer forskning. Vi ønsker selvsagt at unger spiller fotball. Det finnes fotballbaner i nærheten av vassdrag, og da kan disse gummikulene fort bevege seg bort fra banene. Alle kan se plasten som hvalen har i magen, men tenk når torsken har plast i magen som du ikke ser, sier Grande.

GUMMIKULER: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen viser fram små, svarte gummikuler som ligger ved siden banen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
GUMMIKULER: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen viser fram små, svarte gummikuler som ligger ved siden banen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Frykt for helseskader

Det finnes i dag 1070 kunstgressbaner i 11-erformat i Norge, ifølge NFFs tall. Totalt er det rundt 1500 kunstgressbaner, i tillegg til over to tusen ballbinger der flere også har kunstgress med gummigranulat.

I verste fall frykter Klima- og miljøminister Helgesen at forurensing kan gå utover helsen til folk.

Dagbladet møter Helgesen og Skei Grande utenfor Vallhall i Oslo. Der ligger flere kunstgressbaner - og i ett hjørne nær hallen ligger en haug med svarte gummikuler. Begge politikerne tar en håndfull og løfter på kulene.

- Dette kan havne i avløpssystemer, vaskemaskiner hjemme og andre steder. Når disse gummigranulatene havner ute i vannet, så er det vanskelig å se dem og få samlet de opp, sier Helgesen.

I SVART: Høyres Vidar Helgesen og Venstres Trine Skei Grande på Vålerengas kunsgressbaner ved Valhall. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
I SVART: Høyres Vidar Helgesen og Venstres Trine Skei Grande på Vålerengas kunsgressbaner ved Valhall. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Høyre-toppen forklarer videre:

- Det som skjer med mikroplast når det kommer ut i vannet, er at det males opp og blir mindre og mindre. Til slutt er det umulig å se, og finner veien inn i næringskjeden. Vi er gjort oppmerksomme på at landbruket bruker slam på jordene sine, men det er ikke nødvendigvis mikroplast og nanoplast som er farlig. Problemet er at kjemikalier fester seg lettere til plast og gummi. Helsefarlige kjemikalier kan ha gummi og plast som bærer, og dette kan da havne i matproduksjonen. Det kan ha helseskadelige effekter. Derfor er det uhyre viktig å få gjort noe med dette, sier Helgesen, før han runder av resonnementet:

- Det vi allerede vet, er at dette dreper liv i havet, sier han.

Baner kan stenges

- Kunstgressbaner drives ikke godt nok i Norge nå?

- Mange steder gjør det ikke det, men det skjer mye bra rundt omkring. Mange idrettsklubber klarer å samle opp 90 prosent av gummigranulatet. Men det er fortsatt for stort svinn der ute, sier Helgesen.

- Hvorfor er dette viktig for Høyre og Venstre, Skei Grande?

- Vi har satt plast på dagsorden både når det gjelder rydding i havet, internasjonalt, og støtteordninger for å få det til. For 3,5 år siden var det ingenting. Det fantes ingen støtteordning. Støtteordningen var på null kroner og det var ingen planer om å fikse problemene. Nå har vi doblet for hvert budsjett. Nå ønsker vi et internasjonalt initiativet. Jeg tror folk er opptatt av dette, for dette er skummelt. Det handler ikke bare om de store bitene, men også de små, som vi ser her i dag, sier Grande.

Hun forteller videre:

- Jeg mener vi må finne en annen måte å bygge kunstgressbaner på. Jeg tror gummi blir faset ut i bruken på kunstgressbaner. Derfor er det viktig å finne andre måter å drifte baner på, og vi politikere må sørge for at det finnes marked for å drive annerledes, sier Grande.

- Kan norske kunstgressbaner bli stengt, Helgesen?

- Du kan få tilfeller dersom de nødvendige tiltakene ikke følges. Så det kan skje, ja. En forskrift vil vurdere hva som skjer dersom kravene ikke innfris, sier Helgesen.

- Gjenbruk av bildekk var en god tanke, men det gir konsekvenser som ikke er hyggelige, sier Helgesen.

- Hvordan er dialogen med NFF?

- Dialogen med NFF har utviklet seg over det siste året. Fra litt skepsis og engstelse, til et godt samspill. Det henger sammen med at fotballforeldre også synes dette er et problem. Hvis ikke fotballen gjør noe med dette, blir det et imageproblem. Vi må få kontroll og må jobbe fram alternativer, sier Helgesen.

NFF: Ikke et opplagt alternativ

Norges Fotballforbund (NFF) annonserte tidligere i sommer at de vil redusere forbruket av granulat på kunstgressbanene rundt om i landet. Formålet med prosjektet er å redusere svinn av gummigranulat fra kunstgressbaner med 90 prosent innen 2020.

I den forbindelse jobbes det med å formidle og utvikle metoder for å holde granulatet på banen. Blant tiltakene som vurderes er etablering av en mur eller et gjerde rundt banene, egne inn- og utganger med rister som fanger opp granulat fra klær og sko, samt et filter i eksisterende drenskummer som samler opp granulat slik at det ikke kommer ut i drensvannet.

- Vi synes det er fint at politikerne har fokus på dette. Vi jobber alle for at granulater ikke sprer seg, og at det blir mer gjenbruk, sier Ole Myhrvold, anleggssjef i NFF, til Dagbladet.

NFF opplyser at de har startet en rekke tiltak.

- Vi gjennomfører kurs over hele landet og satt i gang konkurranser. Vi vil også snart komme med en ny konkurranse der gjenbruk er i fokus, sier Myhrvold.

- Hva tenker du om at baner eventuelt kan stenges?

- Det håper jeg vi unngår og at klubbene følger de tiltakene som kommer. Jeg har inntrykk av at klubbene viser stor forståelse og vi jobber alle tett for en bedring, sier Myhrvold.

- Ser du noe alternativ som kan erstatte gummigranulat på kort sikt?

- Jeg vet det jobbes med alternativer: Kork, forskjellige sukkeroljer, men det viser seg at dette ikke fungerer. Det forskes på området, men det er ikke funnet noe som passer. Jeg ser ingen annen løsning på kort sikt, sier Myhrvold.